Last ned apper som Mattilbud eller eTilbudsavis som samler alle tilbudsavisene fra matbutikkene.
Bruk Too Good To Go-appen for å finne matposer til en billig penge.
Husk at mat ikke er nødvendigvis dårlig etter forbruksdatoene, så bruk sansene til å bedømme om maten er trygg å spise.
Styr unna ferdigskivet eller ferdigrevet ost, hakkede grønnsaker og liknende. Det er billigere å gjøre jobben selv.
Husk at du får Office-pakken gratis gjennom NTNU.
Følg med om du kan få studentrabatt på butikkene du handler fra.
Diverse studentorganisasjoner som NITO og Samfunnsviterne kan ha gode forsikringsavtaler og andre lure ting å investere i.
Del på streamingtjeneste mellom dere i kollektivet.
Hold handlingen til lavprisbutikkene og husk å bruk medlemsfordelene. Om du for eksempel skal ha frukt vil det lønne seg å handle hos Kiwi, spesielt om du bruker medlemskortet ditt.
Det er ingen hemmelighet at det er vanskelig å få økonomien til å gå rundt som student. Det har i flere år vært snakk om størrelsen på stipendet studentene mottar, og det later til å være en enighet om at fåtallet kan leve på det alene i disse dager.
Ikke nok med at det allerede er trangt i økonomien, de siste årene har også bydd på pandemi og strømkrise. Dette har gjort at flere typer ordninger har kommet på banen for å lette på tyngden av å skulle studere samtidig som man kun har 8 788 kroner inn i måneden.
En student som har knekt koden for å overleve på stipendet og lånet fra Lånekassen er 23 år gamle Vincent Sun, som studerer til å bli elektroingeniør ved NTNU Gjøvik.
Ifølge Vincent er det et uhorvelig antall tiltak man kan gjøre for ikke bare å overleve på stipendet, men til og med spare noen kroner. Han understreker dog at flere av rådene han kommer med er spesielt rettet mot de som er interessert i å gjøre litt sport i å spare.
Ifølge Sun er det beste du kan gjøre for studentlommeboken å kutte ned på tobakk og alkohol.
- Jeg drikker aldri alkohol og hverken røyker eller snuser. Det kan ganske fort ta en stor del av budsjettet til en vanlig student. Tre esker snus i uken blir 15 600 kroner i året alene.
Sun er opptatt av at det prinsipielle poenget med lånet og stipendet fra Lånekassen ikke er der for at studenter skal feste og drikke annenhver helg. Han presiserer likevel at man ikke skal slutte helt, men modere seg, blant annet ved å finne billigere måter å gjøre det på.
- Øl i baren er ikke nødvendig for å holde seg sosial. Det finnes mange forskjellige billigere alternativer som for eksempel spill- eller filmkveld. Bare det å ta en øl i parken istedenfor å gå på et utested vil være mye billigere.
Bedre for lommeboka og livvidda
For å spare penger på mat er Sun klokkeklar på at å begrense matsvinn og unødvendige matutgifter, da spesielt de mer kaloritunge matvarene, er nøkkelen til bedre økonomi - og kanskje også smalere livvidde.
- Man bruker penger på å kjøpe mat. Om man da senere må kaste spiselig mat, er det som å kaste penger. Lag heller større middagsporsjoner og ha middagsrestene til lunsj dagen etter.
Og mens vi er på temaet lunsj: unngå lunsj fra kantina og kiosken, mener Sun.
- En tur i kantina er greit nå og da, men problemet er at forbruket hoper seg opp drastisk over lengre tid.
Å følge kilopris slavisk er også en varm anbefaling fra ham selv, og han mener at det å alltid gå for den billigste prisen på vekta har vært grunnen til at han har kunnet spare i så høy grad som han har gjort tidligere.
- Har man plass til det er det greit å kjøpe flere varer med en gang. Om det er ting på tilbud, kjøp litt ekstra slik at du kan lagre de siden, forteller Vincent. Her er hans eget lille matskap.Foto: Privat
- I en periode i fjor før matvareprisene gikk opp klarte jeg meg med under 350 kr i snitt hver uke. Og da er det som regel fordi jeg har fokusert på kiloprisen.
Sun trekker frem matlagingen i seg selv som et området man vil kunne spare mye på, og å unngå å handle ferdig mat.
- Det er sjeldent godt og altfor dyrt. Det er billigere å lage egen mat. Når man blir voksen, får seg partner og stifter familie må man jo lage mat selv. Hvorfor ikke bli bedre nå slik at din fremtidige familie slipper å lide for det?
Bukser til 50 kroner
I motsetning til budsjettposter som mat og alkohol er det andre, mindre fleksible poster som kan være vanskeligere å gjøre noe med, som bolig, transport og skoleutgifter. Sun ser likevel muligheter for å stramme inn her også.
- Finn og Facebookgrupper som Kjøp-og-salg bør man følge med på. Jeg kjøpte en datamaskin for tre-fire år siden for ca. 5000 kroner, pluss en liten kjøretur fra Oslo til Asker. Den var kun brukt i tre måneder og på Elkjøp kostet den samme datamaskinen 11 000 kroner.
Den samme gjenbruks-mentaliteten kan man anvende på pensumbøker - en kjent kostbar budsjettpost.
- På kjøp og salg av brukte pensumbøker er det en god del penger å spare, men også kjøp av gavekort til Akademika på Finn.no, forteller Sun.
Vincent har alltid oversikt over utgiftene sine og anbefaler alle å spare på kvitteringer for å notere dem ned i budsjettet.Foto: Privat.
Andre utgifter som klær og mobil kan også spares på, blant annet ved å være observant og følge med på tilbud i butikkene.
- De buksene jeg har på meg akkurat nå ble solgt på ryddesalg til 50 kroner for 3 stykk, forteller Vincent, men medgir at dette kanskje ikke er posten det uansett går mye penger til.
Viktigst av alt er bufferkontoen
- Mitt råd er å beholde alle kvitteringene. Jeg tar meg tid til å skrive ned alle sammen og holde en oversikt over hva jeg bruker penger på hva. Det er et enkelt tiltak for å bli bevisst over hvilke penger som går ut hvor. Det er så klart slitsomt for noen men det er et effektivt tiltak.
I tillegg til å føre regnskap og budsjett insisterer Sun på viktigheten av å ha en bufferkonto.
- Uansett hva — ha alltid et par ti tusen i bufferkonto. For noen kan det virke ganske mye, men om noe uventet skjer — og det vil det — så ligger man ganske tynt an om man ikke har en bufferkonto å lene seg på.
Sun erkjenner at han kanskje er over snittet interessert i å spare penger, og medgir at ikke alt er like relevant for alle.
- Poenget er jo å tenke økonomisk. Jeg tenker jo som regel ganske økonomisk, skriver ned alt jeg kjøper og holder kontroll på det jeg har. Men det betyr ikke at jeg ikke unner meg noe godt også. Under eksamen pleier jeg å gå i kantina og kjøpe meg noe ekstra godt.
