Å starte revylag i en tid uten verken revyer eller lag

- Det er en litt egen stemning med revy. Det er vanskelig å forklare. Men du får servert vitser og de fleste liker å le. Dyktige sangere og dansere er viktig, det er god underholding, forteller Snorre Felldal.

- Så er det identitet, man tuller med de andre linjeforeningene. Jeg tror ikke jeg hadde vært i nærheten av like knyttet til studiet mitt om det ikke var for revyen, legger Jenny Marie Ragnhild Andersen til.

De to grunnla Gløshaugen Revy- og Teaterlag for rundt ett år siden. Andersen er leder for foreninga mens Felldal er kunstnerisk leder. Nå er de halvparten av foreninga på totalt fire. Når de står utenfor Gløshaugens ikoniske hovedbygg en februardag har de også med seg økonomisjef Gina Braathen. Ikke til stede er Marthe Haltbakk, som står for revylagets grafiske profil, blant annet logoen som også viser nettopp det ikoniske bygget.

Fakta

Jenny Marie Ragnhild Andersen (26)

Studerer: Fysikk og matematikk

Verv: Leder for Gløshaugen Revy- og Teaterlag

Beste revyøyeblikk: - Når du leder en revy og får se sluttproduktet bli spilt på scenen etter alt det arbeidet som har gått inn i det. Det er utrolig deilig.

- Gløshaugen Revy- og Teaterlag bygger videre på det vi har gjort studentrevyene de siste årene. For meg var revy mye av det jeg brukte tida mi på. Etter å ha gjort studentrevy i fem år merket vi at vi trengte en ny arena med nye utfordringer. Jeg tror også mange føler på behovet for å ha noe som ikke er knyttet til en spesifikk linjeforening, sier Felldal.

Fikk spilt sin siste revy i siste liten

Idéen kom da Felldal og Andersen hadde gjennomført sin siste Nablarevy, helt i slutten av februar 2020. Da visste de ikke at det kun var på hengende håret at det i det hele tatt hadde fått spilt de forestillingene.

- Vi var heldige og ble ferdig akkurat før Norge stengte ned. Det var jo ikke alle revyene som var like heldige, sier Andersen.

Fakta

Snorre Felldal (32)

Studerer: Bygg- og miljøteknikk (tidligere fysikk og matematikk)

Verv: Kunstnerisk leder for Gløshaugen Revy- og Teaterlag

Beste revyøyeblikk: - Hvis jeg skal trekke fram noe så tror jeg det må være første gang jeg så UKErevyen, Lurifax i 2015. Da fikk jeg virkelig se hva dyktige folk kunne gjøre med de riktige rammene. Da var jeg solgt på konseptet. Jeg hadde allerede jobbet litt med linjeforeningsrevy, men det blir en litt annen skala.

En del av tanken var å skulle ha revyer på høsten, så man ikke konkurrerer med den store revyvåren på Gløshaugen. Og så ha det annethvert år, når det ikke er UKA. Revylaget har ikke ambisjoner om å konkurrere med akkurat den giganten. Men Medisinerrevyen som også går på høsten, der syntes gjengen fra Gløshaugen det var behov for litt konkurranse.

- Da vi begynte så smått å pusle rundt med denne idéen i mars 2020 hadde vi aldri sett for for oss at vi kom til å være i den situasjonen vi er nå med korona. Det var det vel få som gjorde. Uansett hadde vi bestemt oss for at høsten 2020 ble for kort tid for første forestilling, forklarer Felldal.

Nå sikter de seg inn på en urpremiere høsten 2022. Da er det forhåpentligvis litt bedre revytilstander.

- Vi lever nå hvertfall i håpet, legger Andersen til.

Trenger å le mer enn noen gang

Ting har likevel tatt litt lengre tid enn de hadde tenkt. Planen var å drive rekruttering og være synlig på campus høsten som var. Det ble vanskelig. En litt begrenset fadderuke ga heller ikke muligheten til å løpe rundt og spre det gode ord.

- Når ting dør litt ut på grunn av en pandemi og frivilligheten får seg en liten knekk det er da det trengs nye tilbud. Så vi tenker å bare jobbe på. Jeg tenker også at vi trenger revy nå mer enn noen gang. Vi trenger å le, mener Felldal.

Selv om både Snorre Felldal og Jenny Andersen fikk sin start i linjeforeningsrevyen til Nabla, linjeforeningen for fysikk og matematikk, har målet hele tiden vært å skulle jobbe med folk fra ulike revymiljø ved Gløshaugen.

Fakta

Gina Braathen (24)

Studerer: Industriell kjemi og bioteknologi

Verv: Økonomiansvarlig i Gløshaugen Revy- og Teaterlag

Beste revyøyeblikk: Første Chemikalen jeg var med i. Det var veldig gøy å være med fra starten og så se hvor bra det faktisk ble. Så framføre det og kjenne på stemningen i salen. Det var magisk.

- Vi håper på ha et mangfold av ulike bakgrunner. Folk som har vært med i helt ulike revyer og tar med sitt eget særpreg både fra organisasjonen og selve forestillingen, sier Andersen.

- Ja og når vi nå tenker Gløshaugen, så tenker vi også på det store Gløshaugen framover i tid, etterhvert som flere institutt og fag flytter inn her. Vi har jo allerede fått nye som nå har sin tilhørighet her, legger Felldal til.

Fra musikal til revy

Økonomisjef Gina Braathen var det første tilskuddet utenfra. Hun kom ikke fra Nablarevyen, men fra Høiskolens Chemikerforening, linjeforeningen for studenter ved Sivilingeniørstudiet i Industriell Kjemi- og Bioteknologi. De har ikke akkurat revy, men setter opp linjeforeningsmusikalen Chemikalen.

- Jeg har egentlig ikke hatt noe direkte tilknytning til revy før. Chemikalen ble på en måte min vei inn, men det er egentlig litt tilfeldig at jeg endte opp her også, forteller Braathen.

Spurt om hva som er best av revy og musikal, ler hun og sier at hun ikke tør å svare.

- Når en gruppe studenter lager musikal så blir det på en måte litt av det samme som revy, sier hun.

Felldal nikker og sier seg enig.

- Det er mange av de samme virkemidlene, selv om de forteller en litt mer sammenhengende historie enn vi pleier å gjøre i en revy.

Har ambisjoner langt inn i framtiden

Nå vil de ha flere nye impulser. Planen i nær framtid nå er å ta opp et styre. Å bli rundt ti personer som vil utgjøre kjernen for framtiden av revyen. Litt mer fram i tid er det noen ting de må tenke på som de etablerte revyene kanskje ikke må forholde seg til.

- Vi har ikke noe linjeforeningskontor å bruke, akkurat. Det er klart vi har tanker om både hvor vi etter hvert kunne tenke oss å sette opp revyen og hvor vi skal øve og sånn, men det tror vi også blir enklere når vi blir flere.

På enda lengre sikt skorter det ikke på ambisjonene. Her snakkes det om langtidsperspektiver. Både åtte, ti år og mer enn det.

- Litt flåsete sagt, så hadde det vært deilig å komme tilbake som gammel og kunne si «det der var jeg med å starte». Akkurat nå tenker vi mot første revy, så får vi se om vi er med videre etter det, sier Felldal.

- Vi håper at det kommer noen engasjerte folk som har lyst til å ta over etter oss. Da må vi skape et godt miljø først, konkluderer Andersen.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.