– Det som kanskje oppleves som mest presserende nå ved utgangen av 2024, er nedgangen i antall søkere til grunnskolelærerutdanningene, står det i en fersk rapport fra Nokut.
Den viser at antall søkere til grunnskolelærerutdanningen har gått vesentlig ned fra 2018 til 2024.
For utdanningen som retter seg mot første til sjuende trinn på barneskolen, er nedgangen på 33 prosent. Det samme gjelder hele 49 prosent til utdanningen for å bli lærer på femte til tiende trinn.
Evalueringen som har resultert i Nokut-rapporten, er den første store gjennomgangen av grunnskolelærerutdanningen etter at den ble endret fra å være treårig til å bli et femårig masterstudium i 2017.
Foto: Kristoffer Furberg
– En klar anbefaling er å ikke sette i gang med nye endringer og reformer av utdanningene på nåværende tidspunkt, men å la de få tid og mulighet til å utvikle seg videre, forklarer Nokut-direktør Kristin Vinje i en pressemelding.
Antallet kvalifiserte førsteprioritetssøkere, altså søkere som er kvalifiserte i henhold til opptakskravene og har grunnskolelærerutdanningen som førstevalg, sank fra 2018 til 2023.
Nedgangen ble imidlertid avløst av en markant oppgang i 2024. Som tiltak for å øke inntaket til utdanning, ble det i høst åpnet for opptak uten karakterkrav på studieplasser som sto ledige etter det ordinære opptaket.
– Dispensasjonen medførte at flere søkere ble ansett som kvalifiserte, heter det i rapporten.
Fraråder en ny omlegging
Også antallet studenter som møtte til studiestart, gikk ned fra 2018 til 2023. Tallet økte ved studiestart denne høsten, men oppgangen var ikke så stor at den motsvarer nedgangen de siste årene.
Nokut-direktør Vinje sier at grunnskolelærerutdanningen får mye oppmerksomhet – særlig etter flere år med nedgang i søkere og mangel på lærere flere steder i landet.
– Dette er en urovekkende utvikling, men løsningen på utfordringene burde ikke være nok en omlegging av utdanningene, sier hun.
I sluttrapporten kommer det nemlig fram at det er bred oppslutning om grunnskolelærerutdanningene som femårig masterstudium. Både studenter, rektorer og praksislærere er fornøyde med den faglige tyngden de opplever at studentene har fått etter reformen.
Det var nok også tanken til daværende kunnskapsminister fra Høyre, Torbjørn Røe Isaksen, da masterstudiet ble innført i 2017.
– Jeg tror det å legge om til en masterutdanning vil bli et av de aller viktigste rekrutteringsverktøyene vi har, ved å få lærerutdanningen opp i den ligaen der den hører hjemme, sa han til NTB den gang.
Koblingen bør styrkes
Selv om det er et klart flertall av studentene som ser verdien av å skrive en masteroppgave, er det også en betydelig andel som ikke ser hvordan oppgaven skal gjøre dem til bedre lærere.
Flere respondenter påpeker at de heller ville hatt mer praksis.
I rapporten påpekes det derfor at det vil være hensiktsmessig å skape en sterkere kobling mellom praksisstudiet og arbeidet med masteroppgaven.
– Det kan også bidra til at flere studenter ser relevansen i å arbeide med den, sier Nokut-direktøren.
Under evalueringen er det samlet data fra 13 utdanningsinstitusjoner som tilbyr grunnskolelærerutdanning. Evalueringen er gjennomført av en sakkyndig komité på vegne av Nokut i perioden 2022 til 2024.
