Som professor i sikkerhetsstudier ved UiT – Norges arktiske universitet har vi bedt henne kommentere Vestens massive sanksjoner mot Russland.
Hun sier det er en vanskelig balansegang dette med sanksjoner. Vesten forsøker å gjøre sanksjonene så målrettede som mulig, samtidig blir også den jevne russer hardt rammet. Det blir også russere som ikke støtter invasjonen i Ukraina.
Diskuterer akademiske sanksjoner
Tirsdag ettermiddag hadde rektorene i universitets- og høyskolesektoren et møte med ledelsen i Kunnskapsdepartementet der Russlands invasjon var tema. Der bestemte de at akademisk samarbeid blir suspendert, mens forsker til forsker-samarbeid vernes.
Deltakerne var rektorene ved UH-institusjonene, Norsk studentorganisasjon, Ansa, Forskningsrådet og Universitets- og høgskolerådet. Det ble bedt om innspill fra de institusjonene som har mest samarbeid med russiske forskere og institusjoner. Regjeringa vil vurdere ytterligere tiltak torsdag.
Uniforum har intervjuet rektor ved Universitetet i Oslo Svein Stølen, som sier det er tydelig at EU nå vurderer å holde russiske forskere utenfor det europeiske forskningssamarbeidet Horisont Europa.
Stølen skriver i sin blogg:
«Situasjonen vil også få konsekvenser for forskning og annet akademisk samarbeid. Vi kommer tilbake med tydelige beskjeder – forhåpentligvis i løpet av en dag eller to.»
Rektor advarer mot sanksjoner
Som UA har skrevet tidligere har Tyskland oppfordret universitetene til å fryse samarbeidet med russiske institusjoner. Det vitenskapelige tidsskriftet Journal of Molecular Structure nekter russere ved statlige institusjoner i Russland å publisere i tidsskriftet. Den internasjonale matematikkunionen, derimot, flytter sin verdenskongress fra St. Petersburg, men lar den være åpen for alle når den avholdes digitalt i juli.
Generalsekretær Helge Holden sa til UA mandag at det er viktig å skille mellom skyldige og uskyldige.
- Vi skal komme tilbake til en normaltilstand etterpå. Da er det viktig å holde fast på de kontaktene man har, og som ikke har støttet eller har skyld i det som skjer.
Rektor Ole Petter Ottesen ved Karolinska Institutet advarer mot at akademia blir brukt som maktmiddel i krig og konflikt. Slik han ser det, har akademia et ansvar for å søke samkvem og samarbeid med kolleger rundt om i verden for å lære av hverandre, skape dialog og medvirke til å spre de akademiske grunnverdiene om frihet og autonomi.
«Om EU:s organ skulle fatta ett generellt beslut om strypa eller bojkotta forskningssamarbete för att på så sätt öka pressen på ett annat land, kan det inte ses som annat än att den akademiska friheten inordnas som ett renodlat politiskt medel bland många andra», skriver han i sin rektorblogg.
Sanksjoner kan ha ulik effekt
Sanksjonene er ment å ramme særlig Putin, Lavrov og støttespillerne rundt dem. De skal straffe dem som er avhengig av å delta i den globale økonomien og oligarkene som har formuer i utlandet. Noen av sanksjonene det er snakk om, er at flere land har stengt sine luftrom, russiske banker er utestengt fra betalingssystemet Swift og den russiske økonomien skal rammes. Disse sanksjonene vil også russerne merke.
- Spørsmålet er hva vi ellers kan gjøre. Vi har et land som har bestemt seg for å gå inn i et annet land militært samtidig som Vesten ikke ønsker å svare militært. Vi må bare prøve å støtte våre kolleger så godt vi kan ellers, sier forskeren ved UiT.
- Hvordan tror du sanksjonene virker: Vil russerne vende seg mot de russiske lederne når de selv blir rammet, eller vil de vende seg mot Vesten som påfører dem sanksjoner?
- Begge deler kan skje. Det kunne vi se i 2014 når Russland annekterte Krim og sanksjoner ble innført. Noen ble sinte på Putin og noen på Vesten. Forskjellen den gangen var at anneksjonen hadde mer støtte i den russiske befolkninga.
Gjørv peker på at Russland berget seg unna sanksjonene den gangen ved å få støtte fra Kina. Nå er hun usikker på hvordan Kina stiller seg til Russlands invasjon.
- Det er ikke sikkert det er i Kinas interesse å ta alle konsekvensene. Det ser ut som de har blandede følelser. De er ikke en kjempeheiagjeng, men samtidig er det slik Kina spiller. De sitter litt på gjerdet og formidler både et ja og et nei.
- Styrker Nato
- Det er enorm støtte til Ukraina på sosiale medier og kritikken mot Russland er tilsvarende sterk i Vesten. Gjør det inntrykk på Russlands ledere?
- Jeg har ikke kontakt med de guttene der, så det kan jeg ikke si noe om, ler Gjørv.
Hun forsetter:
- Det som er et paradoks nå, er at Russland har vært så imot Nato. Det som har skjedd, har hatt motsatt effekt enn hva de russiske lederne ønsker: De møter et samlet Europa og det er konsensus innad i Nato, som har styrket alliansen.
Oligarkene kan stå overfor litt av et dilemma, ifølge professoren i sikkerhetsstudier. De ønsker å opprettholde sin livsstil og forbindelser til den globale økonomien. Dette må veies i forhold til truslene fra Putin og fordelene de har ved å støtte ham.
- Det har litt å si hva Putin har på dem for at de fortsatt skal støtte de russiske lederne. Det er interessant hvor stor motstand vi har sett. Fra russisk militært hold kom det uttalelser om at invasjonen er en dårlig ide. Mange russere har våget å si fra. Putin har ikke helt og fullt støtte, men har tydelig nok makt over dem til at han sitter trygt. Men jeg lurer på når vi kommer til et punkt der det bikker over.
Det er dette sanksjonene har som funksjon, mener Gjørv, at folk slutter å støtte Putin.
- Nå virker det som at Russland var forberedt på sanksjonene, blant annet har de etablert et alternativt betalingssystem til Swift. De har allerede vært utsatt for sanksjoner siden 2014. Har sanksjonene da noen effekt?
- Vi tror det. Det har en effekt på bakken hos vanlige folk. Men Putin har forberedt seg så mye som mulig. Vi har på forhånd varslet hvilke sanksjoner som kommer. Det er et spørsmål om hvor langt det går: Han kan beskytte seg selv og de andre toppene, men ikke den russiske befolkninga. Og så er det interessant å se hvor langt Kina er villig til å gå. Mange elementer er i spill her.
Ønsker fortsatt samarbeid
Gunhild Hoogensen Gjørv ser for seg at universitetslederne har en vanskelig oppgave foran seg når de skal avklare hvilke konsekvenser invasjonen får for samarbeidet med russiske partnere.
- Det er veldig vanskelig. Her er det uenighet blant russerne akkurat som at vi forskere er uenige. Noen er imot invasjonen, andre mener det er Natos feil. Vi må ikke kaste våre russiske kolleger under bussen. Som forskere er det vår oppgave å holde en åpen dialog og være ei bru når andre bruer er ødelagt.
Selv har hun forståelse for at også universitetslederne synes det er vanskelig å finne balansen. Dørene må være åpne og forskere må samarbeide så godt de kan.
- I en periode blir det kanskje vanskelig å finansiere et samarbeid med våre kolleger på grunn av Putin. Det valget må vi ta. At det er vanskelig, det skjønner jeg.
