Sykepleierforbundet reagerer sterkt på Bovims forslag.
- Det kan se ut som at Bovim har sovet i timen. Dette handler ikke om å slåss for egne domener, men kvalitet og pasientsikkerhet i avansert behandling i høyteknologiske operasjonsavdelinger, sier forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen.
I desember i fjor utnevnte Regjeringen en helsepersonellkommisjon, med Gunnar Bovim som leder.
Kommisjonen skal gi råd om hvordan landet skal sikre nok fagfolk med riktig kompetanse i helse- og omsorgstjenesten, og rapporten skal leveres i 2023.
For selv om det er flere ansatte i helse- og omsorgstjenestene i dag enn noen gang før, vil behovet bare øke framover.
- En av årsakene til det, er at det vil bli langt flere eldre over 67 år i 2030 enn det er i dag - den såkalte eldrebølgen. Det betyr også at det blir relativt sett færre yrkesaktive til å betale for tjenestene, forteller Bovim, som tidligere har vært rektor ved NTNU, direktør ved Helse Midt-Norge og direktør ved St. Olavs hospital.
Bovim mener det er mye universitets- og høyskolesektoren kan bidra med for å tilpasse det norske helsevesenet til endringene. Han understreker at dette er hans tanker om hvordan utfordringene kan løses, men at disse problemstillingene nå skal drøftes i nemnda.
- Helsefagarbeiderne bør inn igjen
Kommisjonen skal svare på hvor stor økning vi bør ha i de enkelte profesjonene. Det må vurderes om for eksempel helsefagarbeiderne bør få flere oppgaver i framtidens helsevesen, mener Bovim.
- De må få økt status. Da St. Olavs hospital nedbemannet i sin tid, var det mange helsefagarbeidere som forsvant ut. Sykepleierne ønsket å beholde sykepleiere, som de kunne bruke til alle typer oppgaver, sier Bovim.
Men med et helsevesen under økonomisk press, der det trengs flere hender og det prosentvis blir færre til å betale for dem, bør helsefagarbeiderne inn igjen, mener han.
For der hver 6. ungdomsskoleelev i 2011 måtte jobbe innen helse- og omsorg, må hver 3. ungdomsskoleelev gjøre det samme i 2035. Det betyr også at det blir færre som kan jobbe i det private, og dermed finansiere lønna til de offentlig ansatte.
- Da kan det ikke være slik at profesjonene slåss for sine egne domener lenger, slik det har vært en tendens til. Kanskje kan vi for eksempel ha operasjons-helsefagarbeidere, som har hatt en videreutdanning? Dette må vi se fordomsfritt på.
- Ikke å slåss for egne domener
Sykepleierforbundet (NSF) mener det ikke handler om å slåss for egne domener, men om pasientsikkerhet.
- Veldig mange sykepleieoppgaver utføres av helsefagarbeidere og annet helsepersonell. At oppgaver og ansvar overføres personell med mindre formell kompetanse har vært en trend over tid. Ofte begrunnet med økonomi og mangel på både sykepleiere og helsefagarbeidere, sier forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen.
NSF er opptatt av at dette skjer på en måte som sikrer nødvendig kvalitet i tjenestene gjennom å organisere kompetansen annerledes og ta i bruk ny teknologi.
- Det må være pasientbehovene og krav til kvalitet og pasientsikkerhet, som må være utgangspunkt for ansvars- og oppgavedelingen, sier Sverresdatter Larsen.
Den medisinske og teknologiske utviklingen og krav til effektivisering og best mulig bruk ressursene i operasjonsavdelingene øker.
- Dette krever rett kompetanse. Operasjonssykepleiernes kompetanse er essensiell, og kan ikke erstattes av annet hjelpepersonell i steril assistanse eller koordinerende funksjon, sier hun.
- Kom til oss sykepleiere for diskusjon
Petrin Eide er leder for Sykepleierforbundets faggruppe for operasjonssykepleie, og hun sier fagarbeiderne er en naturlig del av det utvidede operasjonsteamet.
Men NSF mener at når det gjelder direkte pasientrelatert arbeid inne på operasjonsstuene, krever det spesialsykepleierkompetanse. Dette fordi pasientgruppene er sykere, eldre og har et mer komplekst og sammensatt sykdomsbilde. Også de kirurgiske inngrep øker i kompleksitet med følgende krav til operasjonssykepleiernes kunnskaper og handlingsberedskap, ifølge Eide.
- Vi anbefaler at de som ønsker å se på andre måter å organisere vårt arbeid på kommer til oss for diskusjon. Vi er fullt i stand til å vurdere eget arbeid og komme med konstruktive løsninger, sier Petrin Eide.
Kjenner ikke hverandres kompetanse
Helsefagarbeidere utdannes i videregående skole. Bovim mener universitetene og høyskolene bør være arenaer for teamarbeid mellom helsefagarbeidere, sykepleiere og leger.
- I dag kjenner ikke sykepleiere, leger og helsefagarbeidere hverandres kompetanse godt nok. Det var også ett av mine argumenter for å slå sammen NTNU og Hist i sin tid - eksempelvis kan vi ikke ha leger som ikke har møtt sykepleiere før de har kveldsvakt sammen på sykehuset. Vi må forvente at de kjenner hverandres kompetanse, for da er det også lettere å la oppgavene gli mellom profesjonene, sier Bovim.
Etterutdanning av sykepleiere blir viktig for høyskoler og universiteter.
- Regjeringen har sørget for en økning i utdanningen av sykepleiere. Vi vil nok trenge en fortsatt økning. Men like viktig er videre- og etterutdanning av sykepleiere. I dag har vi mange sykepleiere som ikke jobber som det - kanskje kan tilbud om etterutdanning få dem tilbake i jobb igjen, sier Bovim.
Norske leger bør utdannes i Norge
Bovim mener også at utdanningen av norske leger bør foregå nettopp i Norge, og ikke i utlandet. I dag utdannes nær halvparten av norske medisinstudenter i utlandet.
- Norge må klare å utdanne alle legene vi trenger selv. Noen av de vi utdanner kan også jobbe i utlandet. Det er sannsynligvis bedre for norsk helsevesen at legene våre er utdannet i Norge enn i for eksempel Polen - der språk og kulturforskjeller kan ha betydning for hvor mye de får ut av utdanningen, sier Bovim.
- Men den store innvendingen mot å utdanne flere sykepleiere og leger i Norge er mangelen på praksisplasser?
- Praksis bør ikke være noe problem. Det kan ikke bli slik at det gode blir det bestes fiende. Vi må endre på måten vi gjennomfører praksis på, slik at man kan ha flere studenter. I dag har vi en situasjon der universitetene sier de kan utdanne flere, men helsetjenestene sier nei til flere praksisplasser. Vårt råd kommer kanskje til å bli å pålegge helsetjenesten å utvide antall praksisplasser, i takt med at studieplassene øker, sier Bovim.
I 2019 anbefalte også Grimstadutvalget at Norge skal ha en utdanningskapasitet i medisin som dekker landets legebehov. I rapporten kommer det fram at nær 47 % av alle norske medisinstudenter nå studerer i utlandet.
Desentralisert utdanning
Og kanskje bør mer utdanning foregå i utkantstrøkene. For man ser at det vil bli behov for flere ansatte i kommunenes helse- og omsorgstjenester i tiden som kommer. Allerede i dag er det mange kommuner i grisgrendte strøk som har vanskeligheter med å få nok kvalifisert personell som leger og sykepleiere.
- Vi ser blant annet at det er mye større sjanse for at helsepersonell blir boende i utkantstrøk hvis det er der de har tatt utdanning og hatt praksis. Så det betyr at vi må vurdere om vi skal ha mer desentralisert utdanning, sierP Bovim.
Hva er riktig bukett?
1. februar 2023 skal rapporten være klar.
- Vi skal vurdere hvilke og hvor mange helsepersonell vi trenger i 2040. Da har vi en ganske annerledes situasjon i befolkningen enn i dag. Hva er den rette buketten å sette sammen? Universitetskommunen Trondheim kan også bli en god arena for å se på hvordan samarbeidet mellom gruppene kan bli best mulig, sier Bovim.
I dag går nesten 400 milliarder kroner årlig til norsk helsevesen.
- Dersom denne summen ikke skal økes, må vi omprioritere - fra spesialisthelsetjeneste til primærhelsetjeneste, fra somatikk til psykisk helsevern. Og fra døgnbehandling til dagbehandling og poliklinikk. Her må det gjøres en stor jobb, og den blir ikke enkel. For ingen har lyst til å miste ressurser de allerede har, sier Bovim.
