Nytt utvalg skal vurdere behov for sterkere vern av ytringsfriheten i akademia

– Jeg er bekymret for at det offentlige ordskiftet skremmer unge, forskere og meningsbærere bort fra å delta i den demokratiske debatten og formidle forskningsresultatene sine. Det er flere eksempler på at forskere trekker seg ut av prosjekter eller slutter å uttale seg om spesifikke tema fordi trykket blir for massivt. Denne ekspertgruppen skal se på om det er behov for å verne sterkere om den akademiske ytringsfriheten her hjemme, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) om oppnevnelsen av det nye ytringsfrihetsutvalget.

Det var Aftenposten som først omtalte saken.

Asheim viser blant annet til en ny rapport som viser at mange forskere vegrer seg for å legge fram kontroversielle funn.

- Selv om folks tillit til forskning er høy i Norge og vi ikke har politikere eller myndigheter som forsøker å styre den frie forskningen, så har vi utfordringer. Jeg er redd vi mister mange kloke hoder på veien som sitter på små og store løsninger hvis det å formidle forskningsresultater oppleves belastende. Jeg ser frem til viktige diskusjoner om dette fremover, sier Asheim.

LES OGSÅ: Borg: «Det blir stilt spørsmål om ytringsfrihetens kår ved NTNU»

Tidligere NTNU-rektor blir en del av utvalget

Utvalget skal ledes av Anine Kierulf, førsteamanuensis ved UiO og spesialrådgiver ved Norges institusjon for menneskerettigheter. De øvrige medlemmene er tidligere NTNU-rektor Gunnar Bovim (rådgiver ved NTNU), Saira Basit (visedekan ved Forsvarets høgskole), Sofie Høgestøl (førsteamanuenis ved UiO), Magnus Dybdahl (fag- og forskningspolitisk ansvarlig i NSO) og Vidar Helgesen (direktør i Nobelstiftelsen, Stockholm).

– Det er en fin kombinasjon av flere fagbakgrunner. Kierulf har for eksempel jus-perspektivet på ytringsfrihet. Bovim har vært rektor ved NTNU. Basit kommer fra forsvaret og har med det et unikt perspektiv derfra, sier Asheim til Aftenposten.

Skal vurdere trusler mot akademisk frihet

Ekspertgruppen skal vurdere om, og i så fall hvordan, universitets- og høyskoleloven bør endres for å tydeliggjøre de ansattes akademiske ytringsfrihet, og institusjonenes ansvar for og muligheter til å verne og støtte denne. Gruppen skal også vurdere hvorvidt en regulering av forholdet mellom ytringsfrihet, akademisk frihet og ansattes og arbeidsgiveres ansvar, er nødvendig. I tillegg skal gruppen beskrive trusler mot akademisk frihet og gi et grunnlag for å diskutere forutsetninger for utøvelse av akademisk frihet i akademia og akademias bidrag til samfunnsdebatten.

- Demokratiet og vår mulighet for sannhetssøken forutsetter kvalitetssikret kunnskap, uavhengige kunnskapsinstitusjoner og uredde akademikere. Akademisk ytringsfrihet er ikke noe vi kan vedta en gang for alle, den må vedvarende utøves og forsvares. Jeg håper imidlertid gruppens arbeid kan bidra til større forståelse for hvor viktig denne friheten er, og hvordan den bedre kan sikres, nå og fremover, sier utvalgets leder Anine Kierulf.

Ekspertgruppens forslag skal være klart innen 1. mars 2022.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.