Bovim om nytt Forskningsrådet-verv: - Det blir et skifte i arena
Han gikk av som rektor for NTNU i 2019. Siden er dagene muligens blitt enda travlere. Men dette gleder han seg til.
- En av de viktige oppgavene blir å gi forskningspolitiske råd, sier Gunnar Bovim i forbindelse med at han utnevnes som lede for Forskningsrådet. Bildet er hentet fra da han presenterte Helsepersonellkommisjonens rapport.Foto: Javad Parsa/NTB
- Gunnar Bovim har bred ledererfaring fra komplekse virksomheter, sier forskings- og høyere utdanningsministeren om hvorfor Bovim var ønsket som styreleder.
NTNU-rektor til 2019
Gunnar Bovim var NTNU-rektor i
perioden 2013-2019, sa han gikk fra borde under henvisning til sitt kjæresteforhold
til Merete Kvidal, daværende direktør for campusprosjektet.
Før den tid ble han innstilt som
ny
styreleder for Innovasjon Norge, et verv han har hatt fram til nå. Bovim
har også ledet Helsepersonellkommisjonen, samt styreleder for Oslo
Universitetssykehus, Olavshallen og NTNU Technology Transfer. Han satt også i Kierulf-utvalget,
som så på akademisk ytringsfrihet i Norge.
Bovim er i det daglige tilsatt
som rådgiver i Rektors stab, hvor han jobber med oppgaver tilknyttet forskning
og undervisning.
Finansiere den aller beste forskningen, gi gode råd
- Bovim: Det er ikke som du
synes du har for lite å gjøre, når du nå påtar deg dette vervet?
- Jeg tenker på det som et
skifte av arena. Det fins to tunge virkemidler for utvikling av forsknings-Norge,
hvor Innovasjon Norge er det andre. Nå flytter jeg fokus til Norges
Forskningsråd, svarer den tidligere NTNU-rektoren.
- Det klassiske åpningsspørsmålet:
Hvilke utfordringer møter du som styreleder i Forskningsrådet?
- Det er fire hovedoppgaver,
slik jeg definerer oppdraget: For det første skal rådet finansiere den aller
beste forskningen i landet – en finansiering som kommer på toppen av den
institusjonene selv besørger. For det andre skal vi sørge for at norsk
forskning hevder seg internasjonalt. Det gjelder i første rekke EU og Horisont
Europa, men også andre internasjonale og globale fora er viktige. For det
tredje skal Forskningsrådet gi gode forskningspolitiske råd for hvordan Norge
bør innrette seg i årene som kommer: Gi faglige råd på tilsvarende vis som
eksempelvis Norsk folkehelseinstitutt gir helsepolitiske råd, redegjør Bovim.
Den fjerde oppgaven for
forskningsrådet bør være å understøtte forskningspolitiske initiativ, sier han.
Sjef for de dårlig tidene? Mja.
- Det sies til stadighet at de
gode tidene hvor man, slik
blant annet Ola Borten Moe har ment, kastet penger etter alskens prosjekter
innen UH-sektoren, er over. Du er ikke redd for å bli sjef for de dårlige
tidene?
- Jeg tror den største endringen
vi vil se er at det ikke blir noen økning i antall folk.
- I betydningen at Norge går tom
for folk før man går tom for penger?
- Ja. Svein Richard (Brandtzæg, red.anm.) sa det i går da han ble presentert
som leder for utvalget som skal foreslå kompetansereform i arbeidslivet. Vi
kommer nok til å ha en viss kontakt, sier Bovim.
Brandtzæg var styreleder for NTNU
i mange av de årene Bovim satt som rektor, og de to kjenner hverandre godt.
- Generelt så vil jeg si at forskningsbasert
kunnskap er enda viktigere i en periode hvor det ikke lenger er fri tilgang på alt
av ressurser, legger Bovim til.
- Du satt i Kierulf-utvalget som
studerte den akademiske ytringsfrihetens kår i landet. Har Forskningsrådet,
slik du ser det, en rolle å spille i å passe på denne friheten?
- Det hører inn under oppgaven i
å gi forskningspolitiske råd, tenker jeg. Vi skal være glad for at det er høyt
under taket i norsk akademia, og vi bør passe på at det fortsetter å være slik.
Borten Moe: Erfaring.
Statsråd Ola Borten Moe framhever
Bovims brede ledererfaring for store virksomheter når han skal peke på
egenskaper som gjorde at han var ønsket som styreleder for Forskningsrådet.
- Gunnar Bovim har bred bakgrunn
fra hva jeg vil kalle kompleks virksomhetsstyring – både på helsesida og på utdanningssida.
Han kjenner også de forskningspolitiske virkemidlene godt, både fra
Forskingsrådet (Bovim satt i styret i Forskningsrådet) og fra sin ledelse av et
universitet. Det er et godt og trygt valg, og jeg er glad for at han takket ja.
- Du valgte en tungvekter fra akademia,
ikke for eksempel en med bakgrunn som toppleder fra næringslivet. Hvordan har
du resonnert omkring dette?
- Først og fremst er jeg veldig
glad for at vi har fått på plass et godt og varig, kompetent styre, med en
erfaren styreleder.
Ikke bare penger, også rett kompetanse
- Hva blir det viktigste han får
å ta tak i?
- Det blir å videreføre den
jobben det gamle styret og administrasjonen har gjort, og i departementet har
gjort, med fortsatt god virksomhetsstyring.
- Vi spurte Bovim om han er redd
for å bli 'sjef for de dårlige tidene', i og med at tida med romslige
budsjetter er over. Hva tenker du om det?
- Dett er riktig at Norge må
husholde mer nøkternt med ressursene våre, noe også Helsepersonellkommisjonens
rapport er et meget godt eksempel på – der det ikke handler bare om penger, men
også om folk med riktig kompetanse. Det er akkurat i disse tidene det blir mer
spennende diskusjoner om valg av løsninger, enn i ei tid hvor det er mer enn
nok til alle, alltid. Selv om man må tenke mer nøye og nøkternt omkring
ressursbruk, kommer denne regjeringen til å fortsatt satse sterkt på forskning
og høyere utdanning, sier Ola Borten Moe.