Se bildene: 60 år med studenthistorie ser nå dagslys

 Se en serie bilder fra Fotogjengens arkiv nederst i saken!

- Dette er en fantastisk bildeskatt som dokumenterer studenthistorie i mange tiår. I tillegg dokumenterer det universitetshistorie, kulturhistorie, musikkhistorie og byhistorie. Det er et veldig kult arkiv, sier universitetsbibliotekar Erlend Lund ved NTNU Universitetsbiblioteket. 

Fotogjengens bildeskatt har stått bortgjemt i kjelleren på Gamle Elektro lenge, inntil de for rundt tre år siden ble nødt til å flytte bildene. Da havnet de i NTNUs arkiver på Dora. 

- Her har de stått i påvente av en beslutning om hva som skal gjøres med dem. Vi er glade for at Fotogjengen nå har bestemt å gi arkivet til NTNU og biblioteket, sier Lund. 

Utfordrer Trondheims næringsliv

De anslår at det dreier seg om rundt 300 000 bilder. Når bildene digitaliseres fotograferer de negativet, i tillegg til at de pakker dem inn i ny emballasje for å sikre at originalmaterialet holder seg. 

 - Fotogjengen har brukt analog film helt fram til de siste årene, og det er først nylig de har gått over til digitalkamera. Det betyr at vi har negativmateriale helt fram til 2010-tallet, forteller Lund. 

Til nå har de har digitalisert drøyt 10 000 av bildene. 

- Da startet vi med de eldste fra førti-tallet, men har også tatt noen nyere bilder. Dette er bare starten på prosjektet, og vi har i første omgang fått 400 000 kr fra rektor for formålet. 

Med midlene har de engasjert en ansatt som digitaliserer på fulltid ut året, men Lund anslår at digitaliseringsarbeidet vil kreve flere årsverk. De vil derfor søke offentlige støtteordninger og stiftelser om flere midler. 

- Men vi vil også utfordre byens næringsliv, og særlig de som har utspring fra og tilknytning til NTNU, til å bli med på spleiselaget, vi trenger nok inntil et par millioner for å komme i mål.

Et mer høytidelig Studentersamfund

Jan Thomas Kobberrød skrev i 2010 boka Engasjement og begerklang: Studentersamfundet i Trondhjem 1910-2010. Han forteller at bildene vi her får se fra 50-, 60- og 70-tallet viser et ganske annet Studentersamfund enn det vi er vant med i dag. 

- Fra oppstarten i 1910 var Studentersamfundet en forening som møttes lørdag kveld. Det kunne kanskje bli dans etter hvert, men møtet var høytidelig og akademisk, forteller han. 

Dette står i stor kontrast til dagens Studentersamfund, hvor møtet bare er en bitteliten del av det som skjer på huset. 

- Etter hvert fikk man dannet en egen ungdomskultur, og ikke bare ha den akademiske kulturen man etterapet i 1910. Da var Studentersamfundet en gutteklubb som ønsket å være herreklubb, sier Kobberrød.

Det var lenge en todeling mellom de som ønsket fest på huset, og de som ville beholde det høytidelige og akademiske. En klubbaften på onsdag, etter hvert flyttet til fredag, ble startet opp for litt fyll og fest. 

- Utviklingen til dagens Studenteramfund tok lang tid, og på 50-tallet var det fortsatt veldig høytidelig. Det var superseriøse møter, og alle skulle ha på seg det peneste de hadde på møtet hver lørdag, sier han. 

Står i kø for å jobbe gratis

I dag drives huset av frivillig arbeid av studenter på dugnad, men helt fram til 90-tallet ble serveringen drevet av profesjonelle. Fram til 60-tallet var også store deler av bygget leid ut til næringsliv, blant annet frisør, utsalg for Trøndermeieriet og flatbrødbakeriet Heras. 

- Nå er oppfatningen at Studentersamfundet er et hus som skal fylles med innhold, og at dette skal gjøres på dugnad. Men ikke snakk om at gutta boys på femtitallet skulle tappe øl. For dem var Studentersamfundet et forum for piker, vin og sang, sier Kobberrød. 

Finansstyret på Studentersamfundet hadde i sin tid ikke tro på at det ville gå ordentlig for seg å drive huset på dugnad. Det ble likevel nødvendig da det ble for dyrt å beholde de ansatte. 

- Men så viser det seg at det gjeveste i verden er å få jobbe gratis, det er jo en helt fantastisk forretningsidé. Dagens situasjon er at studenter står i kø for å få jobbe på huset. 

Tilleggs-kilder til bildetekstene er: Fotogjengens interne database, sit.samfundet.no, Jubileumsmagasinet fra UKA-17.