Lager en arena for samtaler, men liker ikke å kalle det lavterskel.
Psykologistudentene Guro Igesund og Julie Bjerkvik ser fram til å komme med et helt nytt samtaletilbud for studentene i Trondheim neste semester.Foto: Benedikt Erikstad Javorovic
Guro Igesund og Julie Bjerkvik går begge profesjonsstudiet i psykologi. De har startet prosjektet Innom, som skal være et tilbud der psykologstudenter lager arenaer der studenter kan møtes over samtaler, diskusjoner og aktiviteter. De håper å få til et variert tilbud, både en-til-en og i grupper. Men selv om dette er psykologistudenter er det ikke snakk om behandling.
- Det handler ikke om at du skal tenke at «jeg har behov for helsehjelp», det skal være helt dagligdags. Hele samfunnet har vært nedstengt i over et år, det er klart mange er ensomme. Innom skal skape et sosialt rom som er innbydende og tilgjengelig der man kan snakke om alt mulig. Det betyr å prate skit, men også ta opp mer substansielle ting, forteller Igesund.
- Som studenter kan vi ikke drive behandling uten veiledning. Dette skal ikke være et klinisk tilbud, men et sted der man kan komme og få den samtalen man ikke har fått det siste året. Og kanskje lære litt om psykologi og litt om seg selv, legger Bjerkvik til.
Kaller det ikke lavterksel
Et begrep som ofte gripes til når man snakker om tilbud for å hjelpe de mange studentene som ifølge Shot-undersøkelsen har vært ensomme, er «lavterskel». Dette er derimot ikke et begrep Igesund og Bjerkvik er spesielt begeistret for.
- Det handler litt om hvilke assosiasjoner som er knyttet til det begrepet. Det er knyttet med nettopp behandling. At det finnes forutsetninger for at du skal ta i bruk tilbudet, forklarer Bjerkvik.
- Ja, du kan si at det skal være en lav terskel for å komme til oss. Men egentlig er det ingen terskel i det hele tatt. Det vi ønsker å drive med er sosiale tilbud. Det er et tilbud for alle, hopper Igesund inn med.
Forebygging er sentralt for Innom. De tror man kan bruke kunnskap fra psykologien til å lære om hvordan nedstengingen har påvirket studentene.
De peker på at i deres eget fag blir viktigheten av forebygging bare større. Lovfestingen av kommunepsykolog i Norge betyr at psykologien i framtiden vil drive med mer forebygging og ikke bare klinisk behandling. Derfor vil de også forske på Innom for å bidra til å utvikle framtidens forebyggende tilbud.
Skal forske på prosjektet
Gjennom Studentsamskipnaden i Trondheim, Gjøvik og Ålesund har de fått deler av midlene som har kommet fra statlig hold i den såkalte studentkrisepakken vedtatt tidligere i vår. Nå har de ansatt et team som skal hjelpe dem å utvikle Innom. Blant de ansatte er en forskningsansvarlig.
- Man må uansett evaluere et prosjekt når du får offentlig støtte for å si hva du har brukt pengene på. Det kunne man forsåvidt ha gjort ganske enkelt, men så har vi hatt kontakt med Institutt for psykologi. Ledelsen der var veldig gira og så på dette som en god mulighet til forskning og utvikling, forteller Igesund.
De har også et samarbeid med Institutt for design. Der er det et miljø som jobber med tjenestedesign.
- Det er noe jeg ikke vet så mye om. Jeg vet nok til å vite at det er mye jeg ikke vet. Så det blir også en form for kvalitetssikring. At vi får et blikk utenfra på det vi lager fra designstudentene. Sånn sett er vi veldig heldige som er tilknyttet universitetet og kan nyte godt av de ulike fagmiljøene, sier Igesund.
- Vi er opptatt av at vi ikke bare skal kjøre vårt eget løp og gjøre antakelser om hva som funker og ikke. Vi har lyst til å bruke prinsippene fra tjenestedesign til å lage et tilbud som noen kan ha glede av å benytte seg av, utbroderer Bjerkvik.
De forteller at de med både prosjektet og med forskninga kan finne tiltak og metoder som faktisk fungerer. Så om de finner resultater ser de ikke bort fra at dette er noe de kan bruke til å søke mer midler. De tror ikke behovet for den typen forebyggende sosiale tilbud vil bli mindre selv om koronaen roer seg neste semester, når de skal være i full gang.
- Shot-undersøkelsen har jo vist en negativ utvikling lenge. Ifølge Shot har det blitt flere og flere studenter som var ensomme og slet også før korona. Vi kan ikke se framtiden, men man kan i hvert fall se for seg at dette er noe vi trenger etter koronapandemien også, sier Bjerkvik.
Skjønner at Peder Kjøs provoserer
Psykologen Peder Kjøs ledet en regjeringsoppnevnt ekspertgruppe som blant annet så på effektene av pandemien på psykisk helse blant ulike grupper. Han skapte i vår en del debatt da han sa at studentene ikke var en gruppe man burde bekymre seg spesielt for. Igesund sier at det går an å ha to tanker i hodet på en gang. Både Bjerkvik og hun er enig med Kjøs-utvalget i at studenter i stor grad er resiliente.
- Samtidig tror vi at mange studenter har fått et større hjelpebehov. Det er et viktig prinsipp i forebyggende arbeid å komme inn tidlig. Studenter er også i alderen der mange psykiske lidelser starter. Små ting kan bli store, sier Igesund. Så er det ganske små justeringer som skal til for at det blir bedre, legger Bjerkvik til.
De synes mye av debatten som kom i sammenheng med rapporten til Kjøs og noen av hans mer kontroversielle utspill har vært vanskelig. Utspill som at de fleste studenter ikke egentlig har slitt psykisk under korona, men heller har kjedet seg skapte reaksjoner blant mange representanter i studentorganisasjoner.
- Det er vanskelig å snakke reflektert om psykisk helse. I tillegg til å være subjektivt er det noe som er utfordrende å forutsi. Jeg tror på Peder Kjøs når han sier at det var en spissformulering. Jeg kan forstå hvor han kommer fra som fagperson. Mange studenter tåler nok mye. Samtidig forstår jeg så utrolig godt studentlederne. Det er uheldig at en person som leder et nasjonalt utvalg kommer med et sånt utspill. Når jeg ser kampen som har vært om studentnarrativet under denne pandemien skjønner jeg at det provoserer, forteller Igesund.
Hun legger til at studenter er på et spesielt punkt i livet der sosialisering, vennskap og identitet er svært viktig. Slik virker tiltakene ekstra inngripende.
- Kjøs kan ha rett i at det vil gå bra med mange. Spørsmålet er om det er noe vi vil satse en hel generasjon på, sier hun.
Bergen inspireres av Trondheim
Til høsten er planen at de skal være fullt i gang, begge to gleder seg til å komme i gang for fullt i august. Da skal Igesund ta mindre studier og jobbe med prosjektet på fulltid, mens Bjerkvik skal jobbe med prosjektet på deltid.
Studentene i Innom samarbeider med studenter i Bergen. Et lignende tilbud er under utvikling der, inspirert av det som gjøres i Trondheim.
- Dette er et prosjekt vi har tro på. Neste semester blir forhåpentligvis et mer normalt et for alle studentene. Vi har tro på at Innom kan bidra med noe positivt i studentenes liv framover, avslutter Igesund.