Mange dekaner fikk fortsette da NTNU onsdag ansatte ledere for en ny fireårsperiode. En direktør og to dekaner er nye navn: Hans K. Stenøien, Siri Forsmo og Tine Arntzen Hestbek.
Hans K. Stenøien er ansatt som direktør for Vitenskapsmuseet.
- Dette er en av de aller mest spennende kunnskaps- og forskningsinstitusjonene i Norge. Å få være med å utvikle institusjonen videre, var en viktig motivasjon for at jeg søkte på jobben, sier han til UA.
Stenøien er 52 år og biolog. Han har jobbet lenge på Vitenskapsmuseet og har gradvis gått gradene, forteller han. Ved Institutt for naturhistorie har han jobbet mye med evolusjonsbiologi og genetikk. De siste årene har han vært instituttleder ved samme institutt.
Den nybakte direktøren har dermed vært involvert i mye av det arbeidet som er gjort ved museet de siste årene, og som han mener har vært vellykket.
- Å få jobbe videre med utstillinger, forskning og kunnskapsformidling er noe jeg har veldig lyst til.
- Hvilke saker brenner du for?
- Det er at museet skal være NTNUs ansikt ut mot samfunnet, og måten vi skal få til det på, brenner jeg for. At Vitenskapsmuseet på ulike plattformer og i ulike former klarer å få kunnskap ut til folk i alle aldre, og at vi er en viktig aktør i samfunnsdebatten. Det er ei viktig målsetting for oss.
Stenøien er ikke helt ukjent i media. Det vakte oppmerksomheten for mange år siden da han blandet seg inn i oppstusset rundt Märtha Louises forbindelse med engler.
- Jeg foreslo da at fagmiljøet på Vitenskapsmuseet skulle få DNA-teste englefjærene for å lære noe om arter og engler. Det ville vært fabelaktig.
- Vi må kanskje legge til her at det var med et visst glimt i øyet du kom med denne forespørselen?
- Det kan du trygt skrive, ja, svarer han underfundig.
I august overtar han jobben etter Reidar Andersen, som da har vært museumsdirektør de siste åtte årene.
Vil utdanne for framtidas helsetjeneste
- Akkurat nå er det en samfunnsmedisinsk glansperiode. Koronaviruset gjør at alle nå skjønner hvorfor vi trenger samfunnsmedisinere, sier Siri Forsmo, nyansatt dekan på Fakultet for medisin og helsevitenskap.
Og det er nettopp samfunnsmedisiner Forsmo er: Lege, professor i samfunnsmedisin og med klinisk bakgrunn fra sykehus og primærhelsetjeneste. Dessuten er hun i dag instituttleder på Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, et institutt i vekst og som etter hvert har blitt større enn størst, ifølge Forsmo selv.
- Det er et spennende fakultet, ikke minst etter fusjonen. Jeg har lyst til å være med på den videre utviklinga ved fakultetet og på et mer overordnet nivå enn som instituttleder. Vi har mange muligheter til å tenke nytt både på utdannings- og forskningssiden, og slik bidra til en enda bedre helsetjeneste, sier hun.
Forsmo er 62 år, studerte i Trondheim og har jobbet ved NTNU i 23 år. Forsket har hun særlig gjort på de store folkesykdommene, for eksempel kreft. Hun er opptatt av primærhelsetjenesten og helseforskning, det å få mye helse ut av lite.
- Det med helsetjenestens rolle, plass og bidrag i samfunnet opptar meg. Og også at vi må se tjenesten og helsetilbudet under ett, der nivåene kommuniserer godt, og helst enda bedre enn i dag til pasientens beste.
Forsmo sier at hun vil bidra til at kandidatene fakultetet utdanner er utdannet for framtidas helsetjenester. Mange oppgaver overføres til kommunene etter hvert, både oppfølging og behandling, og det må helsepersonellet de utdanner være forberedt på.
Et visst virus påvirker alles hverdag, men er kanskje ekstra påtrengende på Fakultet for medisin og helsevitenskap? Forsmo sier de er veldig på vakt.
- Vi gjør alt for ikke å være årsak eller kilde til noe som helst smittespredning i helsetjenesten, verken blant pasienter eller ansatte. Dette diskuterer vi daglig. Vi prøver å bevisstgjøre studentene på det spesielle ansvaret de har for ikke å spre sykdom, og derfor må være nøye med å følge smittevernreglene, understreker Siri Forsmo.
Sosial ulikhet og klima
- Jeg har lyst til å ivareta vårt samfunnsoppdrag. Vi har store og komplekse samfunnsmessige problemstillinger som NTNU og fakultetet skal bidra til, blant annet sosial ulikhet, demokrati og klima, svarer Tine Arntzen Hestbek på spørsmål om hvorfor hun søkte jobben som dekan på Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap.
Hestbek er 53 år og er egentlig ansatt som dosent i pedagogikk. Hun har jobbet 20 år i lærerutdanninga ved NTNU. De siste årene har hun vært ansatt som prodekan ved fakultetet og som fungerende dekan da Marit Reitan ble ansatt som prorektor for utdanning.
Faglig har hun jobbet mye med lærerutdanning. Hun sier at hun brenner for all utdanning fra barnehage og høyere utdanning.
- Jeg har faglig jobbet mye med utdanningspolitiske problemstillinger, sosial ulikhet og demokratispørsmål, og har vært opptatt av barn og unges oppvekst.
- Som dekan får du nå en vanskelig sak å finne en løsning på, nemlig konflikten rundt Eikrems angivelige Facebook-aktivitet. Hvordan ser du på det?
- Nå er det en undersøkelse på gang, men mer enn det kan jeg ikke si siden den ikke er ferdig. Det er en krevende sak. Vi jobber kontinuerlig med arbeidsmiljøet, det er prioritert og det jobbes bra med dette på instituttet.
Framover ser Hestbek for seg at det bli viktig å styrke de samfunnsvitenskapelige disipliner gjennom det arbeidet som er i gang for å forme framtidas HumSam-studier. Dette innebærer også et samarbeid med teknologifagene, opplyser hun. Hestbek har også jobbet mye med helse- og sosialfagene, og vil jobbe for å få til et godt samarbeid innad på NTNU og med de sektorene de skal samarbeide med.
- Jeg brenner også for livslang læring og etter- og videreutdanning. Her har vi et enormt potensial som vi skal jobbe for, sier hun til UA.
NTNU har også ansatt flere ledere for de neste fire årene: Anne Kristine Børresen, Ingrid Schjølberg, Olav Bolland, Øyvind Weiby Gregersen og Monica Rolfsen er tilsatt i åremål som dekaner.
Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.
