Havvind er dyrt og dårlig

Regjeringen har lansert storstilt satsing på havvind med intet mindre enn 30 GW kapasitet innen 2040. Med denne satsingen oppnår vi tre mål på en gang, mener regjeringen: Mer enn nok ren og rimelig kraft til eksisterende og ny industri over hele landet, enorme muligheter for eksport av norsk teknologi og et viktig bidrag til det grønne skiftet i Europa. Dette vil gi nesten like mye kraft som vi produserer i dag, påstås det.

Atter engang overser landets ledelse grunnleggende fysiske realiteter. Mange av disse anleggene vil komme inn under de samme værsystemene som hovedtyngden av vindkraftanleggene i Vest-Europa, som vil gi overproduksjon eller manglende produksjon om en annen på daglig nivå. Dette betyr store behov for balansekraft, som i 26 OECD land er gasskraft. Summen av dette blir svært varierende, men sterkt økende strømpriser. Analyse av prisene i Italia, Tyskland og Spania fra 2008 – 2014 viser alle en ting – mens grossistprisene faller, som betyr dårlig inntjening for kraftprodusentene med mindre de mottar subsidier, så stiger sluttkundeprisene med mange titalls prosenter. Tyskland har de senere årene lagt på de høyeste prisene i verden, og den tyske riksrevisjonen beskriver Energiewende som en «trussel [en risiko] mot tysk økonomi, industri og befolkning», og riksrevisor Kay Scheller fremhever det mens industrien klager over de høye energikostnadene. Den senere tid har vi i Norge fått smake noe av dette.

8 januar i fjor var Europa nær en stor blackout, og en av verdens fremste strømforsyningseksperter – Herbert Saurugg – skriver rett ut at med dagens politikk er det stor sannsynlighet for en stor blackout i Europa innen 5 år. Han beskriver en politikk i kontrast med fysiske realiteter. Kommer en større blackout, advarer han om at det vil gå minst 14 dager før nettet er begynt å fungere igjen. Hvordan vil Norge se ut etter 14 dager uten strøm? Spør deg selv det, og det blir ganske skremmende hvor avhengige vi er.

Texas opplevde en blackout i fjor der 210 mennesker mistet livet og kostnader på omtrent 2500 – 3000 mrd kroner. Årsakene er variabel fornybar energi som har tvunget pålitelige energikilder ut av markedet med hjelp av subsidier og politiske preferanser og resultert i en ustabil strømforsyning. I sluttrapporten skriver American Society of Civil Engineers (ASCE) at «ASCE Texas Section identified two primary and related problems: 1) a failure to support reliable dispatchable power generation, and 2) the negative impact from sources of intermittent electric power generation».

For å forstå økonomien kan vi bruke data fra ledende vindindustrikonsern (DEME Group, GE Renewable Energy, Fugro, MHI Vestas Offshore Wind, Ørsted, Siemens Gamesa Renewable Energy, Siemens Power Transmission and Distribution, Vattenfall og flere). Investeringskostnadene er omtrent 28 MNOK/MW installert kapasitet ved bunnfaste installasjoner og derved nesten 840 mrd kroner i investeringer eksklusiv finanskostnader og eventuelle prosjektutfordringer. Kan avrundes til 1000 mrd kroner. I tillegg kommer årlige driftskostnader på omtrent 1 MNOK/MW per år, eller 30 mrd kroner per år.

Hva får vi for 1000 mrd kroner i investeringer og 30 mrd årlig i løpende driftskostnader? Figuren under viser produksjonen i den tyske kraftforsyningen over 14 dager nå i april-mai 2022 som har hele 64 GW med vindkraft. Enhver ser at vindkraft har liten mulighet til å gi kraft ift behov.

Konseptet Effective Load Carrying Capacity (ELCC) gir en god indikasjon. Analyse fra østkysten i USA viser at ELCC er kun 11,5% for vindkraft. Havvind vil være noe bedre, men ikke mye da vedlikehold er mer omfattende over tid. Kostnadene er også høye med en global gjennomsnittlig livsløpskostnad på mellom 78 – 125 USD/MWh med et snitt på 95 USD/MWh, eller ca 85 ører/kWh.

Det betyr at disse 30 GW som Regjerningen, Høyre og mange andre tror skal gi oss mye strøm, gir kanskje 5 GW i lastbærende effekt og resten vil avhenge av balansekraft i tillegg. Da vil man trenger over 25 GW med balansekraft også. Hvor skal den komme fra? Da blir denne investeringen ekstremt dyr. Resultatet ser vi i Tyskland – på 20 år har de økt kapasiteten med 80% mens strømproduksjonen har økt omtrent 5% til en prislapp på over 5000 mrd kroner!

Den ene regjerningen etter den andre snakker fagert om kompetanse og læring. Nå har regjeringen og alle dets meningsfeller muligheten til å vise at de faktisk har lært noe fra Tyskland og alle andre land som har måttet betale dyrt for feilslått energipolitikk. Nå har UK snudd og satser tungt på kjernekraft – hva får norske beslutningstakere til å tro at de vil kjøpe, dyr og ustabil kraft fra norske havvindkraftanlegg? Når man ser på grafen; hva får norske beslutningstakere til å tro at Tyskland ønsker å kjøpe mer ustabil og dyr havvindkraft?

Den feilslåtte energipolitikken de siste 15 årene har gitt Norge strømprisrekord på strømprisrekord. Det burde kanskje få de fleste til å forstå at løsningen ikke er å fortsette som før?