- Vi har ikke hørt et pip om hva norskkurset for stipendiater bør inneholde

Statsråd Ola Borten Moe foreslår at doktorgrads- og postdoktorstipendiater skal få krav om å gjennomføre norskopplæring tilsvarende minst 15 studiepoeng.

Det synes Hege Langfjæran i bunn og grunn er positivt. Hun er leder for Seksjon for norsk for utlendinger, som tilbyr norskkurs for NTNUs utenlandske ansatte og forskere.

- Vi vil jo at det skal være blest rundt norskopplæringen, og at så mange som mulig skal lære seg norsk, sier hun.

Hun synes likevel det har vært veldig mye snakk om akkurat dette med 15 studiepoeng, og veldig lite snakk om innholdet i kurset.

- Hva skal kurset fylles med? Og hva er formålet med det? Vi har ikke hørt et pip om hva Kunnskapsdepartementet mener kurset bør inneholde, eller hva studentene skal kunne etter at de har gjennomført det, sier Langfjæran.

Forslaget er ett av flere forslag til tiltak for å styrke det norske fagspråket, og som vil være en del av den nye universitets- og høyskoleloven.

45 studiepoeng for å kunne studere

Et vanlig norskkurs-løp for de som ønsker å studere ved NTNU, er i dag på tre ganger 15 studiepoeng.

- Nybegynnerkurset vårt er på 15 studiepoeng, men det er egentlig bare et forberedende kurs. Så kanskje bør vi lage et eget kurs for de som kun skal ha 15 studiepoeng. Dette hadde det vært interessant å vite mer om hva Ola Borten Moe tenker rundt, sier Langfjæran.

Hun påpeker at 15 studiepoeng norskopplæring er veldig lite, når man skal lære seg et nytt språk.

- Noen phd-er er interessert i en yrkeskarriere her. Da er det ikke nok med 15 studiepoeng, verken for arbeidsplassen eller livet utenfor NTNU, sier Langfjæran.

Skal delta i norskspråklig miljø

UA har spurt Kunnskapsdepartementet hva de mener et slikt norskkurs for stipendiater skal inneholde.

Kunnskapsdepartementet viser til at et viktig formål med tiltaket er å bidra til at utenlandske doktorgradsstipendiater og postdoktorer skal kunne delta i et norskspråklig arbeidsmiljø og kvalifisere seg for andre stillinger i Norge på sikt.

Mer omfattende norskopplæring kan være ønskelig, men 15 studiepoeng er vurdert å være et realistisk ambisjonsnivå, gitt at det også er mange andre hensyn. Departementet vil komme tilbake til innretningen på forslaget når forskriften om dette skal på høring, antakelig høsten 2023, opplyser kommunikasjonsavdelingen i KD.

Færre utenlandske studenter

Langfjæran tror likevel ikke at det blir noen problemer med kapasiteten dersom norskopplæringen må åpne dørene for flere stipendiater. For nå som det innføres skolepenger for studenter fra utenfor EØS, vil det bli langt mindre pågang fra studenter fra disse områdene.

- Vi vet ennå ikke hvor mange som vil falle bort fra norskkursene på grunn av dette, men det vil være mange. En følge av det vil da være at det frigjøres plass for postdoktorer og stipendiater, sier Langfjæran.

Faktisk er det ennå ikke helt klart om ansatte fra områder utenfor EØS også må betale studieavgift for norskkurset. De er nemlig å regne som studenter i kurssammenheng. I så fall må de betale 30.000 kroner i studieavgift for å gå på norskkurs.

- Det vil jo selvsagt være helt merkelig, all den tid KD ønsker at flere skal lære seg norsk. Så vi tror virkelig ikke det, og NTNU har sagt at de foreløpig går ut fra at ansatte ikke må betale, sier Langfjæran.

På spørsmål fra UA svarer KD bare at departementet har mottatt en henvendelse fra NTNU om reglene for studiepenger, og vil besvare den på vanlig måte.

Må få tid til å øve

Langfjæran understreker at for å kunne lære seg norsk er det nødvendig å sette av tid til kursvirksomheten, i en travel hverdag. Dette gjelder både for fast ansatte og stipendiater.

- Og det er det ledelsen som må tilrettelegge for, sier hun.

Hun utdyper at det er stor forskjell på hvor interesserte de enkelte instituttlederne er i å gi de ansatte tid til språklæring. For stipendiatene kan det nå bli en fordel dersom de kan gå til veilederen sin og fortelle at de er pålagt å studere norsk, og dermed må få tid til det, mener hun.

Må få øve seg

Langfjæran merker at det er mer fokus på språklæring i organisasjonen nå, med flere språkkafeer og arenaer for å øve seg. Og det å øve er også en svært viktig bit av språklæringen.

- Jeg håper at innføringen av 15 studiepoeng vil føre til en bevisstgjøring i miljøene til phd-ene, at det legges til rette for å prate norsk og øve seg. Vi skal iallfall gjøre vårt beste for å ta godt imot dem!

Hun sier det i dag er noe ventetid på å få begynne på norskkurs, men at fast ansatte blir prioritert. Svært mange har lyst til å gå på kurs på Gløshaugen, men de fleste kursene er på Dragvoll, på grunn av plassutfordringer.

- Det er noen som takker nei når de må reise til Dragvoll for å være med på kurs, sier Langfjæran.

Fra høsten av vil det bli avholdt fysiske norskkurs i både Ålesund og Gjøvik.

- Det blir veldig bra! Vi har hatt kurs der tidligere også, men bare digitalt. Kvaliteten vil øke nå når vi kan ha det fysisk, sier Langfjæran.