Tematiske satsingsområder – TSO – angir hva NTNU skal innrette sin forskning på i årene som kommer. De skal gi rammer og retning for forskning: Være verken for trange eller så brede at det favner omtrent alt det kan forskes på.
I dag har NTNU fire satsingsområder: Helse, Energi, Bærekraft og Havrom, samt tre muliggjørende teknologier: Bioteknologi, Digital og Nano. De ble gjort gjeldende fra 2011 og varer ut inneværende år, hvor de skal bli erstattet av et knippe nye TSO-er.
Elleve forslag til nye TSO-er
I forkant av ledersamlingen ble fakultetene invitert til å levere 11 nye forslag til framtidige TSO-er. Forslaget som høstet mest oppmerksomhet har fått tittelen «Fellesskap». Fire fakulteter, HF, SU, ØK, AD og VM har samlet seg rundt det. Stikkord: hvordan demokrati, tillit kan vurderes langs ulike perspektiv på felleskap (kulturelt, sosialt, stedsforankret, digitalt). De øvrige 10 forslagene er resultat av prosesser innen de enkelte fakultetene.
Forslagene:
· Fellesskap (HF, SU, AD, ØK, VM
- Livsvitenskap og helse (NV)
- · Helse – fokus på bærekraftige helsetjenester (MH)
- · Samfunnssikkerhet (IV)
- · Resiliens (IE) – motstandsdyktighet mot samfunnsutfordringer
- · Natur og menneske (NV) – biologisk mangfold/økosytemtjenester
- · Habitat (AD) – klimaomstilling i byer, tettsteder og nabolag
- · Global (AD) – betydning av globalt perspektiv i bærekraftvisjonen
- · NanoMat (NV) – nettverksmuligheter, felles infrastruktur
- · Mineraler (kritiske) og råmaterialer (IV)
- · Create – som muliggjørende (kreativ) metode (AD)
Langtidsplanen
De nye TSO-ene eltes fram på bakgrunn av satsinger nylig pekt ut Ola Borten Moe: Regjeringen har formulert tre overordnede mål og seks tematiske prioriteringer for norsk forskning og utdanning i perioden 2023–32.
I paneldebatten deltok flere ledere av NTNUs fagmiljøer, deriblant Siri Carson. Hun slo fast at det å ha en synlig tematisk satsing har gitt NTNU faglig legitimitet på den nasjonale arenaen og i europeisk sammenheng.
Marius Widerø leder NTNU helse, ett av de nåværende TSO-ene. Han mener samarbeidet på tvers av fag utgjør en viktig forskjell.
- Det har knyttet fagmiljøer sammen, løftet temaene og knyttet dem nærmere opp til våre samfunnsoppdrag, fastslo han.
Johan Hustad ved NTNU Energi, også et TSO, understreket betydningen av å se hele verdikjeden i sammenheng.
- Samfunnet etterspør resultater, og da er det viktig at vi representerer hele bredden ved universitetet, sa han.
- Kan bli for romslig
Hvilke av de 11 innsendte forslagene bør NTNU gå videre med – og hvor godt egnet er TSO som retningsgivende verktøy for forskning? Etter gruppearbeid over oppgitte tema presenterte en person fra hvert av bordene refleksjonene som framkom der. En av dem var Heine Alexander Holmen, leder for Institutt for filosofi og religionsvitenskap. Universitetsavisa ba han utdype sine synspunkter. Hvor godt egnet er TSO som verktøy?
- Jeg ser hvorfor de gjør dette, som et verktøy for å spisse forskningsvirksomheten. Så er det alltid en fare for at det blir så romslig at det ikke treffer noen, sier Holmen.
Han legger til at NTNU i hvert fall dels har truffet godt så langt.
- Noen virkemidler må jo NTNU ha for å gi forskningen, og deretter utdanningen, form og retning.
- Er TSO et godt virkemiddel her?
- Det er jeg litt usikker på. Utfordringen er å få til tematiske satsinger på tvers av institusjonelle rammer. Man blir fort sittende i hver sin silo, med hvert sitt budsjett. Det er noe av det TSO-ene er ment å løse, men de er ingen universalløsning.
Om man ser på dagens TSO-er, så varierer suksessgraden en hel del, mener Holmen.
- Helse ble nokså vagt, mens Havrom-satsingen fungerer nokså bra.
- Hva er suksesskriteriene?
- En faktor er hvilke personer som sitter i styringsgruppene. En annen er hvor godt de treffer tematisk. Helse er jo nokså vidt, mens et tema som havrom er lett å visualisere, avgrense og operasjonalisere.
En annen viktig faktor er hvor godt det hele blir forankret.
- Om du ser på de innsendte forslagene, er Fellesskap, hvor flere fakulteter har gått sammen, godt forankret på NTNU. Det borger for godt resultat. Men det beste ville kanskje vært om denne forankringen også gikk helt fra bunn og opp, fra forskernivå. Her ligger i hvert fall utfordringen: et godt utviklet og styrt satsingsområde må få til å mobilisere grunnfjellet, sier Holmen.
Grande: - Legitim innvending
Da prorektor for forskning og formidling Tor Grande innledet til panelsamtale, betonte han at TSO-er er ett av flere elementer i NTNUs forskningsstrategi.
- Vi har mye å bidra med i de tematiske prioriteringene skissert i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Men vi skal også løfte blikket for å nå prioriteringene i EUs rammeprogram og styrke vårt internasjonale samarbeid. Samtidig er det viktig å huske på at de tematiske tverrfaglige satsingene ikke er alt vi foretar oss i NTNU. Vi gjør så mye mer, sa han.
Grande oppfatter Holmens tvisyn om TSO-ene som en legitim og god problematisering.
- Dette er noe som vi tar på alvor. Så er det vår felles jobb framover å fylle titlene med et godt og konkret innhold.
Han framholder at oppslutningen om de nåværende satsingsområdene har vært svært stor.
- Jeg vil si at jeg har til gode å høre sterke motforestillinger. De tematiske satsingsområdene og muliggjørende teknologier har vært et godt virkemiddel for NTNU, sier prorektoren.
Hvem skal ut?
I et notat til ledersamlingen vises det til at tilbakemeldingene fra fakultetene gir betydelig støtte for å videreføre energi og havrom, men med en klar forventing om fornyelse. Det er også flere fakulteter som tar til orde for en satsing innenfor helse. Det er liten støtte til at dagens tematiske satsingsområde på bærekraft videreføres som selvstendig satsingsområde.
Under diskusjonen tirsdag ettermiddag ble det ymtet frampå om at helse kunne slås sammen med livsvitenskap.
Grande understreker at ledelsen kommer til å gå nøye igjennom alle tilbakemeldingene innen man konkluderer. Det som er sikkert, er at de 4+3 i dag vil bli erstattet av 4-6 tverrfaglige satsinger.
- Etter hva vi erfarer ble det i et møte i forrige uke ble en «short list» på fem lagt på bordet: Hav og kyst, Energi og klima, Helse og livsvitenskap, Fellesskap og Samfunnssikkerhet og resiliens. Skal det tas som en indikasjon på at dere allerede har konkludert?
- På ingen måte. Lista du refererer til var en ubearbeidet tanke som ikke fikk tilslutning og derfor ble lagt bort der og da. I motsatt fall ville vi sagt det under presentasjonen på Hell. Hvilke av de 11 forslagene som blir tatt med videre, vil vi se etter at alle innspillene er gjennomgått, sier Tor Grande.
