- Hvordan pakker man ned et helt kontor i to pappesker?

- Denne utfordringen kommer mange av NTNUs ansatte til å møte på i årene som kommer når campussamlingen trår i kraft. Vi er bare tilfeldigvis tidligst ute og møter på problemene først, sier Kiik. 

Hun sikter til logistikkutfordringene knyttet til å flytte fra enekontorer til kontorplass i åpent kontorlandskap. 

- Gjør meg opprørt

- Vi har fått beskjed om at vi kan ta med oss to pappesker med bøker og kontorrekvisita til Helgasetr, men hvordan kan man pakke ned et helt kontor i to pappesker?, spør hun. 

Bøkene som ikke får plass i de to eskene kan eventuelt tas med hjem, eller gis bort er beskjeden de har fått. Hvis de ikke har plass til bøkene hjemme vil de bli kastet.

Kontorene til mange av de vitenskapelig ansatte på Tunga bugner av bøker, så det må derfor tynnes ut i bokhyllene før flyttinga til Helgasetr. 

- Det både provoserer meg og gjør meg opprørt at masse fagbøker til bli kastet. Bøker som er delvis innkjøpt på NTNUs regning, sier Kiik. 

I Helgasetr får de vitenskapelig ansatte hvert sitt låsbare tower som er uttrekkbart ved siden av arbeidsbordet, samt en bokhylle med tre hyller i bakkant av arbeidsplassen sin. Noen steder så er det ikke plass til denne hyllen bak arbeidsplassen, men da er den satt ved siden av.

Kiik jobber som professor ved ISA, og flyttinga har vært planlagt helt siden før fusjonen mellom NTNU og HiST i 2015. 

Ifølge Bjørn Haugstad, direktør for organisasjon og infrastruktur ved NTNU, er planen at ansatte skal vurdere hvilke bøker de skal ta med seg til Helgasetr. 

Bøker som de velger å ikke ta med, blir gjort tilgjengelig for studentene. Gamle og utdaterte bøker vil bli resirkulert. 

- Vi regner også med at noen ansatte ønsker å ta med seg bøker hjem. Samtidig så innser jeg at for medarbeidere som har bygget opp en boksamling over tid og som ikke vurderer det som hensiktsmessig å ta med bøker hjem, så vil dette være en frustrerende overgang, sier han.

Ifølge Haugstad tyder den interne debatten ved NTNU omkring enekontor kontra åpne kontorlandskap på en klar skepsis til kontorlandskap, særlig blant vitenskapelig ansatte.

- Samtidig må NTNU forholde seg til den stramme arealnormen som er fastsatt for offentlige bygninger. Den gir dessverre ikke åpning for at alle ansatte kan få enekontor. Dermed så blir utfordringen å finne en god miks av åpne landskap og enekontor slik at behovene til våre ansatte kan dekkes best mulig, sier han. 

Opprinnelig et HiST-bygg

Stortinget bevilget i 2015 midler til prosjektering av nybygg for helse- og sosialfag ved daværende Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST). Statsbygg fikk i oppdrag av Kunnskapsdepartementet å prosjektere bygget fram til ferdig forprosjekt.

Verneombudene ved ISA har tidligere uttalt at de er bekymret for kontorsituasjonen i Helgasetr. I dag har samtlige av de vitenskapelig ansatte ved ISA enekontorer, men i Helgasetr vil kun rundt 10 prosent av de vitenskapelige ansatte ved instituttet få det samme. 

Til sammenlikning har NTNU satt et krav om at alle nybygg i campussamlingen skal ha minimum 40 prosent enekontorer. 

Siden Helgasetr ble planlagt før campussamlingsplanen, gjelder ikke 40-prosentregelen dem. Kravet om 40 prosent enekontorer har nemlig ikke tilbakevirkende kraft.

- Jeg har snakket med mange kollegaer ved ISA som er bekymret for at hverdagen deres i nytt bygg skal endre seg drastisk, sier Kiik.

- Studentene velvære er prioritert i det nye bygget, og det er jo kjempebra, men etter min mening har man tenkt for lite på de ansattes behov, som skal ha dette som arbeidsplass mye lenger enn studentene som går her 3-5 år. 

- Jeg nekter å kaste bøker 

I fjerde etasje i Helsebygget på Tunga har universitetslektor i sosialt arbeid, Kirsti Gjeitnes, kontoret sitt. Langs hele venstre side av kontoret er det bøker. Mange av bøkene vil ikke få plass under flyttingen, og hun har heller ikke anledning til å ta med seg bøkene hjem i leiligheten sin. 

- Jeg skal ta en ordentlig rydderunde i bokhyllene mine på kontoret, men jeg nekter å kaste bøker. Å være en kunskapsarbeider uten bøker går ikke an, sier hun. 

Gjeitnes forteller at hun i jobbhverdagen benytter seg av fagbøkene i stor grad.

- Jeg gleder meg til å flytte til nye lokaler, men jeg er skeptisk til muligheten for oppbevaring og jeg er spent på hvordan de ulike undervisningsrommene vil fungere i praksis, sier hun. 

-Kjipt å ikke få være med på flyttinga 

I kantina i første etasje sitter tre studenter som studerer sosialt arbeid (sosionom). Det er Sara Skjærvik, Live Sælensminde og Caroline Pedersen. De er tredjeårsstudenter som har studert alle årene sine i Helsebygget på Tunga. 

Siden de er går tredje året og snart er ferdig med studiene sine, skal de ikke være med på flyttinga til Helgasetr. 

- Det er litt kjipt, man har venta så mange år på flyttinga, også får vi ikke være med, sier Sælensminde.  

Studentene merker godt at flyttinga er rett rundt hjørnet. Først forsvant Orakeltjenesten, så bokhandelen Akademika og nå biblioteket.

- Ser dere behovet for flyttinga til et nytt bygg?

 - Ja, det er bare ett stort auditorium her, og når bachelorstudenter i barnevern og sosialt arbeid har fellesforelesninger er det kjempetrangt i rommet. I ett av fagene våre har vi måttet ha forelesninger i Valgrinda på grunn av sprengt kapasitet, så det har blitt mye bussing på oss disse årene, sier Skjærvik. 

Ifølge studentene er bygget også nokså utdatert når det kommer til dagens krav til utforming. 

- Det er veldig få stikk-kontakter her, noe som er et problem når alle har PC-er i undervisningen, sier Skjærvik. 

- Og grupperommene er heller ikke særlig bra, 40 er ulevelige med dårlig luft, mens fire vil jeg si er levelige å oppholde seg på, sier Sælensminde. 

Studentene liker seg likevel godt en plass, i kantina. 

- Ja, dette synes vi er den koseligste kantina på NTNU, sier de. 

Spent på hvordan samarbeidet blir

I høst skrev UA om den planlagte flyttinga til Helgasetr. I tillegg skal deler av Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap inn i nybygget.   

UA har tidligere skrevet om at det fortsatt manglet kontorplass til rundt 10-12 ansatte ved ISA på Helgaset, og ansatte fortviler. 

Ifølge instituttleder ved ISA, Kristin Viggen, har dette problemet blitt løst nå ved at ansatte som stod uten kontorplass nå har fått faste kontorplasser i fjerde etasje i bygget.

Viggen har stor forståelse for at flyttingen oppleves krevende for mange av de ansatte ved instituttet.

- Vi gleder oss til å flytte inn i fine, nye lokaler, men samtidig er vi spent på hvordan samarbeidet blir mellom de ansatte blir med et nytt kontorlandskap. De vitenskapelige ansatte har mange møter på Teams og vi har jevnlig veiledningssamtaler med studentene våre, så vi frykter at det blir rift om grupperommene, sier hun. 

Ifølge instituttlederen er det trolig studentene som gleder seg mest til å flytte inn i de nye, sentrumsnære lokalene på Øya.

- Mange studenter setter nok pris på at vi flytter nærmere sentrum, i tillegg er det treningssenter og gode vrimlearealer til studentene, sier hun.