Som Uniforum tidligere har omtalt, vektla både Det odontologiske fakultet og Det medisinske fakultet denne problemstillingen i sine høringsuttalelser til UiOs kommende nye språkpolitikk.
Nå ser både de to fakultetene og Farmasøytisk institutt på mulige tiltak. De påpeker at gode språkkunnskaper er svært viktige når helsepersonell skal kommunisere med pasientene, og at gode språkkunnskaper også må være på plass for at studentene skal henge med i krevende utdanninger.
Utdanningsleder ved Farmasøytisk institutt Anne Berit C. Samuelsen, sier at en del studenters svake norskkunnskaper er et vedvarende problem.
– Det vi opplever er at noen kommer inn hvert år uten å være gode nok i norsk, både skriftlig og muntlig, sier Samuelsen.
Hun påpeker at all undervisningen foregår på norsk, og at studentene trenes opp i å kommunisere om legemidler på norsk. Dermed er konsekvensen av mangelfulle norskkunnskaper at studentene vil slite med å gjennomføre studiet.
Samuelsen gjør det klart at det ikke er aktuelt å uteksaminere helsepersonell som ikke har et godt nok språk til å kommunisere presist med pasienter.
– Farmasøyter må ha tilstrekkelige kommunikasjonsferdigheter både skriftlig og muntlig for god profesjonsutøvelse og for å unngå uønskede hendelser som følge av manglende språkferdigheter. Norskferdighetene som kreves ligger derfor på et høyt nivå, noe vi informerer søkere om på nettsidene til studieprogrammet, sier hun.
I dag har farmasiutdanningen spesielle opptakskrav i tillegg til generell studiekompetanse. Samuelsen mener det er grunn til å vurdere om det også er mulig å stille andre krav som bidrar til at de studentene som kommer inn er gode nok i norsk.
– Vi har jobbet mye med å se på hvordan vi kan prøve å gjøre noe med det faktum at noen kommer inn med for svakt språk. Det har tidligere blitt vurdert om det skulle settes karakterkrav i norsk fra videregående skole, men ble konkludert med at dette ikke ville gi den ønskede effekten. For søkere med utenlandsk utdanning stiller Samordna opptak krav til bestått norsk, og kan hende kunne man se nærmere på disse kravene, sier hun.
Ifølge fagmiljøene mangler noen av studentene ved blant annet Det odontologiske fakultet nødvendige språkkunnskaper når de starter ved utdanningene.Ingar Storfjell
Å innføre en språktest er et annet tiltak som har blitt diskutert.
– Vi har per i dag ikke anledning til å ta noen språktest etter opptak, fordi kravet til språk allerede er vurdert gjennom GSK. Så har det vært diskutert mulighet for en språktest før opptak, noe som ville være svært krevende å gjennomføre innenfor dagens opptakssystem. Vi har heller ikke opptaksprøve til studiet.
– Mener du at språktest eller opptaksprøve er tiltak som bør vurderes videre?
– Absolutt, det kunne være mange fordeler med det, men det ville også være ressurskrevende.
Samuelsen påpeker at utdanningen inneholder mye kommunikasjonstrening som bidrar til språktrening for studentene. Språkopplæring utover det, mener hun imidlertid det ikke er plass for.
– Dessverre er det ikke rom for å inkludere ekstra språkopplæring i studieprogrammet. Vi har tilbudt skrivestøtte via biblioteket, men erfarer at få studenter benytter seg av dette. Dette kan henge sammen med at mange studenter opplever studieprogrammet som faglig krevende. Det er derfor viktig at studentene har tilstrekkelige språkkunnskaper før de søker seg til studiet slik at de har nødvendige forkunnskaper for å kunne gjennomføre på en god måte, sier Samuelsen.
Økende andel
Foto: Ingar Storfjell
Prodekan for studier og undervisning ved Det odontolologiske fakultet Hans Jacob Rønold (bildet), opplever at flere studenter enn før har for dårlige norskferdigheter.
ØNSKER OPPTAKSKRAV: Studiedekan Hans Jacob Rønold mener det bør innføres opptakskrav som sikrer at de som kommer inn kan norsk godt nok. (Foto: Ingar Storfjell/OD)
– Uten at vi har ført noen statistikk på det, har jeg inntrykk av at det er en økende andel. Vi har i hvert fall blitt mer obs på det i den senere tid, forteller han.
Siden det er Samordna opptak som står for inntaket, har ikke fakultetet full oversikt over bakgrunnen til de som kommer inn på studiene der.
Han bekrefter at det i det minste gjelder for en del av studentene som har hatt norskfaget med 393 årstimer for personer med kort botid på videregående.
Rønold peker også på at noen av studentene ved odontologi innpasses i tredje eller femte semester, etter at de har tatt første del av utdanningen ved et annet universitet.
– Det er ofte studenter som kommer fra utenlandske universiteter. De må også ha generell studiekompetanse, men det kan være andre opptakskrav på universitetene hvor de har studert tidligere, sier han.
Rønold mener det bør innføres opptakskrav som sikrer at de som kommer inn kan norsk godt nok.
– Alle som driver helseprofesjonsutdanninger bør ha felles krav, sier han. Han mener også det trengs et tilbud om språkopplæring for studentene som har behov for det.
– Universitetet kunne hatt egne språkkurs eller tilbud om å bedre språkkompetansen parallelt med studiene. Det er noe UiO sentralt bør kunne bidra med, sier Rønold.
Mange utfordringer
Studiedekan ved Det medisinske fakultet, Magnus Løberg, peker på en rekke problemer som kan oppstå når studenter ikke behersker norsk godt nok.
– Vi ser at studenter som ikke forstår eller kan uttrykke seg godt nok på norsk deltar mindre i undervisningen, de er mindre aktive i smågrupper, presterer dårligere på eksamen, og har store utfordringer med praksis, skriver han i en e-post til Uniforum
Noen ganger har det blitt vurdert det slik at studenter er for dårlige i norsk til å bli helsepersonell i Norge.
– Manglende språkferdigheter er også sentralt i flere skikkethetssaker ved fakultetet, og i tilsynssaker og pasientklager i helsevesenet, skriver han.
Som Rønold ved Det odontologiske fakultet, opplever Løberg at problemet er økende.
– De fleste av disse studentene har gjennomført «Norsk 393 årstimer med kort botid» og har gode karakterer i faget. Problemet ligger i at enkelte veier til studiekompetanse ikke gir tilstrekkelige språkferdigheter.
Vil endre opptaksregelverk
Løberg ser det ikke som en løsning at studentene får ytterligere opplæring i norsk gjennom medisinstudiet.
Studiedekan ved Det medisinske fakultet Magnus Løberg, mener det er grunn til å vurdere spesifikke opptakskrav i norsk for helseutdanningene. Foto: Martin Toft
– Det er avgjørende at studentene har de nødvendige språkferdighetene når de starter på studiet; både fordi det man lærer tidlig i studiet er grunnlaget for det man lærer senere i studiet, og fordi tidsbruken til medisinstudiet er så stort at språkopplæring parallelt vil være urealistisk for de fleste.
Derfor mener han at det trengs endringer i opptaksregelverket.
– For medisinstudenter og leger er kommunikasjon det aller viktigste verktøyet i lege-pasient- forholdet. Både av hensyn til studiet og jobben som lege er det avgjørende at studentene har solid språkkompetanse når de begynner på medisinstudiet. Vi mener derfor det må jobbes for et opptaksregelverk som sikrer tilstrekkelig språkkompetanse før studentene begynner på høyere utdanning.
Når det gjelder hvilke endringer som bør gjøres, har ikke fakultetet konkludert.
– Vi er fortsatt litt usikre på handlingsrommet her i og med at det angår «definisjonen» på generell studiekompetanse. Men vi har tenkt i baner av å ha spesifikke opptakskrav i norsk på samme måte som vi i dag krever spesiell studiekompetanse som inneholder fagene matte, fysikk og kjemi på et visst nivå. På lærer- og sykepleierutdanninger har man også erfaring med nivåkrav (karakterer) innenfor enkelte fag, og også dette kan være aktuelt, skriver han.
