De er vant til klassiske verk, men denne uka øvde de på svisker

Smektende trompetlyder fyller Orgelsalen i Olavshallen. Det er student Tyri Eide som framfører You Raise me Up. Ikke lenge etter slutter medstudent Earling Nikolaisen seg til på orgel.

- Det er ofte melodiene som står i fokus når vi snakker om svisker, forteller komponist og sanger Henning Sommerro.

Han er også professor ved NTNU. Nå står han foran studentene og underviser engasjert i hva svisker er og hvorfor de blir svisker.

Svisker er nemlig temaet for studentenes prosjektuke denne uka. Da UA var innom tirsdag, fikk vi presentert en sviskekompott bestående av moderne popmusikk og velkjente klassiske melodier.

- Relevant for arbeidslivet

- Dette har stor arbeidslivsrelevans for studentene. Mange vil som frilansmusikere opptre i bryllup eller begravelser. Dette er anledninger der folk ønsker seg kjent og kjær musikk, sier Trine Knutsen, studieprogramleder for utøvende musikk.

For Knutsen er svisker kort og slitesterk musikk. Dette står i sterk kontrast til hva studentene til vanlig får brynt seg på: Avanserte klassiske verk som det tar tid å framføre.

Spiser vi en sviske, kan vi synes den er altfor søt og klissete. Skrukkene kan gi assosiasjoner til at noe er gått ut på dato. Spiser vi flere, blir det altfor søtladent. Vi betakker oss for mer. Men Knutsen vil ikke gå med på at det er nedlatende å kalle sanger for svisker.

- Sviskene er populære og godt likt. Vi bidrar gjerne til å gjøre sviskene stuerene, og bør spille flere av dem. Jeg liker godt å spille svisker selv og har spilt i begravelser, sier fløytisten.

Dagen før framførte hun en av sviskene hun er glad i, Sommernatt ved fjorden av Ketil Bjørnstad.

Gamle sanger blir som nye

I Orgelsalen er Tyri Eide og Earling Nikolaisen nettopp ferdig med You Raise me Up, en kjent og kjær sang for mange, komponert av Rolf Løvland og framført av blant andre Secret Garden og Josh Groban.

Sangen er skreddersydd for at vi skal kjenne klumpen i halsen og at hjertet svulmer. Derfor er det kanskje ikke overraskende at den er blitt en populær sang å framføre i begravelser, og også i bryllup.

Sommerro forteller at populære sanger gjerne er inspirert av tidligere sanger.

Han setter seg ned ved klaveret og framfører en annen sang. Det er Danny Boy, som er spesielt populær i irske miljøer i USA, og som ofte spilles i begravelser. Opprinnelig er melodien en salme fra Irland kalt Londonderry Air. Hundre ulike tekster er knyttet til melodien, der teksten til Danny Boy er blant de mest kjente.

Nå nærmer Henning Sommerro seg refrenget og vi hopper i stolen. Det er som å høre refenget til You Raise Me Up! (Se video)

Komponister sto for melodiene

At svisker er så mangt, får vi høre når Jo Inti Ligaard og Ivar Skyberg skal spille Ungarsk dans av Brahms. Den er også velkjent for mange, men i motsetning til forrige sang, går den i et forrykende tempo (se filmsnutt).

- Vi kan godt kalle denne for en sviske, nikker Sommerro.

Sommerro forsetter:

- Før var det de store komponistene som laget melodier. I de siste tiårene er det band som har overtatt. Det er få samtidskomponister som tør å lage melodier lenger, de skjuler seg bak klanger og andre ting.

Han trekker fram George Gershwin (Summertime i Porgy and Bess) og Leonard Bernstein (West Side Story) som gode melodimakere.

- Bør gjøre dette oftere

Musikkstudentene kunne velge blant 99 svisker før de begynte å øve. Her er det alt mellom himmel og jord: Brudemarsjer, salmer, Air av Bach, Gabriellas sång, Jeg lagde meg så silde, Kjærlighetsvise av Halvdan Sivertsen, La Vie en Rose av Piaf, Lys og Varme av Åge Aleksandersen, My Way av Paul Anka, Seterjentens søndag og Våren av Grieg.

På lista dukker det også opp en kjent og kjær sang av Henning Sommerro: Vårsøg.

- Det er fint at vi ikke trenger å fokusere så mye. Vi jobber som regel med større verk, da er det lett å glemme sviskene. Det er nyttig og fint å få et forhold til enkle melodier, sier en av studentene som deltar på sviskeprosjektet, da vi spør i plenum om hvordan det er å fordype seg i svisker.

- Det blir litt annerledes enn de store konsertene. Vi kommer nærmere publikum, sier en annen.

En tredje slutter seg til:

- Dette er noe helt annet, det er bra, vi må gjøre dette oftere.

- Et sikkert marked

Studentene måtte selv finne repertoar, sette sammen ensembler, spille utenat, spille i ulike tonearter og fokusere på fleksibilitet.

Trine Knutsen sier at mange studenter finansierer studiene ved å opptre i begravelser og bryllup og vil leve av slike oppdrag som frilansmusikere.

- Derfor er sviskeprosjektet veldig arbeidslivsrelevant. Dessuten er dette et sikkert marked. Folk slutter ikke å gifte seg eller dø, konstaterer hun.

Torsdag fikk studentene i utøvende klassisk besøk av Flatås begravelsesbyrå, som ga studentene informasjon om det å spille i begravelse.

Prosjektet munner ut i en rekke konserter fredag og lørdag.