To sensorer på alle eksamener vedtatt under første behandling

Torsdag vedtok Stortinget regjeringens forslag til en ny lov for universitets- og høyskolesektoren i første behandlingsrunde. Høyre beskriver det som den største revideringen og gjennomgangen av UH-loven siden 2005. Arbeiderpartiet kaller det på sin side kun en revisjon.

- Det regjeringen foreslår her er en revisjon. Arbeiderpartiet hadde basert på Aune-utvalget forventet en mer helhetlig lovproposisjon. Det er bra at noen av utvalgets forslag er parkert, som ny ledelsesmodell, tretrinns karakterskala og fjerning av kjønnspoeng, sa Arbeiderpartiets talsperson for høyere utdanning og forskning, Nina Sandberg i Stortinget.

Uenighet om sensorer

Les også: Ved mitt institutt vil to sensorer bety omlag fem ekstra årsverk.

Det som derimot er med er blant annet krav om to sensorer på alle eksamener. Dette forslaget har vært noe omdiskutert, da ledelsen og ansatte ved flere universiteter har vært imot at det skal innføres nå med begrunnelsen av at det kommer til å medføre store kostnader. På den andre siden har blant annet Norsk studentorganisasjon støttet lovendringen.

Les også: Den Eksterne Sensoren – akademias superhelt?

- Vi er svært fornøyde med dette forslaget, da et slikt krav vil kunne bidra til at studenter i større grad kan føle seg tryggere på at karakteren er riktig satt, og dermed styrker studentenes rettssikkerhet, skrev NSO i sitt høringssvar.

Forslaget hadde også bred støtte i Stortinget, selv om blant andre Roy Steffensen fra Frp stilte seg kritisk til at det ikke skulle følge med en ekstra finansieringskomponent.

Les også: Noen usensurerte betraktninger om sensur.

For lite om midlertidighet

Under behandlingen av lovforslaget i Stortinget ble det stilt flere spørsmål ved loven fra opposisjonen. Spesielt angående midlertidig ansettelse i akademia.

- Høyreregjeringen ser bort fra Auneutvalgets forslag til å redusere midlertidigheten i akademia, og kommer heller ikke med egne forslag i proposisjonen. I stedet lanserer regjeringen nok en «strategi» som ikke underlegges politisk behandling, sa Nina Sandberg fra Ap.

Statsråden for forskning og høyere utdanning, Henrik Asheim, svarte at de ønsker å se an hva slags svar de får på høringen de har ute før de velger å foreta seg noe på dette temaet.

- Aune-utvalget mener ikke det er et problem i lovverket som fører til høy midlertidighet, men et spørsmål om kulturen. Så er det også sånn at midlertidigheten er på vei ned. Vi har allerede en del tiltak som går på å endre denne kulturen.

Dette tilfredsstilte imidlertid ikke Sandberg, som repliserte at det er nødvendig å lovfeste rettigheter, heller enn å fokusere på kulturen. Ap ønsker blant annet at postdoktorer maks kan ansettes for en enkelt periode.

- Postdoktorer er ment å være en kvalifiseringsstilling, men praktiseres slik at fagfolk henvises til årevis med usikkerhet og løs tilknytning. Derfor foreslår vi at det ikke skal være adgang til å gi ansettelse til mer enn én periode som postdoktor, står det i Arbeiderpartiets respons.

Les mer om Aune-utvalget her: Utvalg vil fjerne kjønnspoeng i høyere utdanning.

Svekker studentdemokrati

Et annet forslag i den nye loven som skapte diskusjon i Stortinget var forslaget om at det ikke lenger skal være et krav om at studentvalg må skje ved urnevalg. Det betyr at ulike studentdemokratier rundt ved institusjonene kan velge sin egen valgform. Dette er noe NSO tildigere har reagert på.

- Ansattes og studenters demokrati er tema som er forsømt i styringsmeldinga, og også til dels i lovproposisjonen. Demokrati er ikke alltid det mest behagelige, men det er det som trengs for å sikre representativitet. Dette blir svekket med den lovendringa regjeringen går inn for. Hvorfor mener statsråden at han vet bedre hva studentdemokratiene trenger, enn NSO og studentene selv, spurte Sandberg.

Statsråd Asheim var ikke enig i premisset for spørsmålet. Han påpekte at om det å være uenig med NSO var det samme som å tro at man vet bedre enn dem, så tror Stortinget også at de vet bedre enn rektorene ved å vedta to sensorer.

- Her er vi bare uenig med NSO. Diskusjon om urnevalg. Jeg mener ikke det svekker demokratiet, men heller at det styrker demokratiet fordi studentpolitikere kan ta beslutninger om sin egen valgform. Mye av dette handler om at det er svært lav valgdeltakelse under studentvalgene og da vil vi gi studentdemokratiene mulighet til å organisere det fritt. NSO er mot, men det er mange i studentdemokratiene ved institusjonene som synes dette er en god ide, svarte Asheim.

For mye detaljstyring

Marit Knutsdatter Strand fra Senterpartiet hevdet at det var aspekter ved loven som bar preg av for mye detaljstyring. Hun viste til et intervju med Asheim Universitetsavisa publiserte tidligere i dag, der han hevder at det blir mindre detaljstyring med han som minister. Hun hevdet dette ikke har vært tilfellet og viste blant annet til den nylige opprettelsen av nytt superdirektorat for høyere utdanning.

- Det såkalte superdirektoratet har vært for at det skal bli lettere for institusjonene. Det er en opprydning som har vært etterspurt av sektoren. Vi er opptatt av å skape gode rammer for sektoren, sa Asheim som respons.

Asheim sa at det vil komme videre endringer i loven over tid. Han sa at delvis på grunn av korona har det blitt et stort press på departementet som har gjort det nødvendig å gjøre det litt oppdelt.

Blant det som skal jobbes videre med er å lovfeste et eget kapittel om studentenes læringsmiljø for å sikre hva de har rettigheter på, som studentens arbeidsmiljø. Dette er noe Aune-utvalget tidligere anbefaltet og som NSO har etterspurt. I tillegg har det tidligere blitt annonsert at en egen del om akademisk frihet skal behandles av et utvalg før det lovfestes.

Endringen har blitt vedtatt i første behandling, som vil si at den ved en senere dato skal behandles av Stortinget igjen før den blir lovfestet.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.