Aldri før har så mange søkt om plass ved landets universiteter og høyskoler

– Det er veldig bra at mange ønsker å ta høyere utdanning. Erfaringen fra tidligere kriser viser at flere ønsker å utdanne seg når tidene er dårlige. Det så vi i fjor og det ser vi også i år. For kunnskapsnasjonen Norge er det gode nyheter fordi vi trenger flere kloke hoder i alle sektorer, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim i en pressemelding.

Flest søker seg til en helse- og sosialfagutdanning

Mer enn hver fjerde søker har helsefag på topp. Det er fortsatt helse- og sosialfagutdanningene som er mest populære med 39 389 førstevalgsøkere. Det er litt flere enn i fjor.

Nesten ni prosent av alle søkerne ønsker å ta sykepleierutdanningen. Sykepleie er den utdanningen flest søker med 13 370 førstevalgsøkere til 5 145 studieplasser. Det er en liten nedgang på 1,6 prosent, etter fjorårets økning på 5,8 prosent. Antallet søkere til vernepleierstudiet øker kraftig, med 22,6 prosent flere søkere enn i 2020.

– Både sykepleiere og andre yrkesgrupper i helsetjenesten har i over ett år stått i førstelinjen i bekjempelsen av pandemien. Også i årene fremover er vi helt avhengige av flere flinke folk som kal bidra inn i helse- og omsorgssektoren. Derfor er det bra at det hvert år utdannes flere sykepleiere enn året før og at det fortsatt er langt flere søkere enn er det plasser, sier Asheim.

Mange velger IKT og teknologi

Studier i IKT, teknologifag og realfag er fortsatt attraktive. I år er det spesielt søkingen til teknologifag som øker, med 4,2 prosent flere førstevalgsøkere enn i fjor. 1,6 prosent flere har søkt IKT-relaterte fag, her har søkertallene økt jevnt siden 2007.

– Når samfunnet nå sakte åpnes opp og jobbene skal komme tilbake, vil sannsynligvis smart bruk av teknologi spille en stor rolle. Derfor er det veldig bra at så mange søker seg til IKT- og teknologistudier. De vil tilegne seg kompetanse som kommer til å ha behov for når de er ferdig utdannet, sier Asheim.

Nedgang i antallet søkere til lærerutdanningene

I år har 12 421 søkere valgt en lærerutdanning som sitt førstevalg. Etter historisk høye søkertall i 2018 og 2019, er det i år en samlet nedgang på 4,3 prosent. Den største nedgangen er i søknader til grunnskolelærerutdanningen. Det er likevel 1,5 førstevalgsøkere per studieplass til lærerutdanningene samlet, og det er også mange søkere som har en lærerutdanning som andre- eller tredjevalg.

På yrkesfaglærerutdanningen derimot er det historisk mange søkere, som er gode nyheter.

– Året som har gått har vært krevende for lærere både i barnehage og skole. Jeg er imponert over innsatsen som er lagt ned for å gi barn og elever et godt tilbud med vekslende smittevernregler. Det aller viktigste for å skape en skole med muligheter for alle er en god lærer. Jeg skulle selvfølgelig ønske at enda flere hadde søkt. Jeg håper flest mulig takker ja, møter opp til høsten, fullfører og kommer ut i norske klasserom og barnehager. Hvor mange som fullfører er tross alt det viktigste, sier Asheim.

På grunn av koronapandemien har det vært vanskelig å drive aktivt rekrutteringsarbeid opp mot videregåendeelever for å få flere til å søke en lærerutdanning.

– Regjeringen har gjennom hele perioden jobbet aktivt med kvalifisering og rekruttering til lærerutdanningene. Vi vil fortsette dette viktige arbeidet og styrker nå det nasjonale rekrutteringsprosjektet og de landsdekkende digitale matematikkursene med 5 millioner kroner hver, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby.

Flere søker seg til Nordland

I år er det særlig studiesteder i Nordland, Innlandet og Rogaland som har stor økning i antall førstevalgsøkere. Økningen i antall førstevalgssøkere til Rogaland skyldes omtrent utelukkende de svært høye søkertallene til det nye studiet «Toll, varehandel og grensekontroll» ved Universitetet i Stavanger. Økningen av førstevalgssøkere til Nordland skyldes økte søkertall til NORD og til politiutdanningen i Bodø ved PHS. Økningen av førstevalgssøkere til Innlandet skyldes en kombinasjon av gode søkertall ved HINN og høye søkertall til det nye paramedisinstudiet ved NTNU med lærested i Gjøvik.

Flere eldre søkere

Selv om det er flere søkere i de fleste aldersgruppene, er økningen i år størst blant de eldste aldersgruppene. I år er det 4 253 flere søkere over 30 år enn det var i fjor.

Samtidig er det færre 18- og 19-åringer som søker sammenlignet med fjoråret. Da var det en sterk oppgang (11 prosent) blant søkere som kom rett fra videregående. I år er det en nedgang på 3,3 prosent sammenliknet med fjoråret.

108.000 søkere har fått studieplass – det er rekordmange

12 806 søkere har søkt om studieplass ved en fagskole. Dette er en økning på 37,4 prosent fra 2020. En stor del av økningen i søkertall skyldes at flere fagskoler nå deltar i det samordnede opptaket og at det derfor både er flere studier og studieplasser som er med i årets tall. I år har du kunnet søke på 494 studier mot 318 i fjor. Tar vi ut de nye skolene fra årets tall og sammenligner med fjorårets har veksten i søkere vært på 29,5 prosent.

– Det har vært en imponerende vekst i antallet søkere til fagskolene. Jeg tror det kan skyldes at mange av de en fagskoleutdanning er relevant for jobber i bransjer hvor mange nå står utenfor arbeid. Regjeringen har prioritert fagskolene, både med penger til flere studieplasser og til kvalitetsheving. Det mener jeg har vært en viktig og riktig prioritering, sier Asheim.

Det er en sterk økning i søkere til både nettstudier og deltidsstudier. Fagskolene har et bredt tilbud av utdanninger som passer for folk som er i jobb eller som ikke bor i nærheten av en fagskole.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.