#metoo-paragraf, krav om ekstern sensor og ny karakterskala

Fredag presenterer regjeringen den nye Universitets- og høyskoleloven. Det skjer et drøyt år etter at Aune-utvalget i februar 2020 leverte sitt forslag til ny lov, formelt omtalt som NOU 2020:3.

Blant overskriftene da forslaget ble levert var blant annet å avvikle ordningen med kjønnspoeng, slutt på ordningen med rektor som styreleder, en ny alternativ karakterskala og ekstern sensor ved alle eksamener.

- Her er det mange spennende forslag som garantert vil skape debatt, sa statsråd Henrik Asheim da han mottok rapporten.

NTL kritiske til fjerning av #metoo-paragraf

Og debatt ble det, først i sosiale medier, så i avisspaltene og til slutt gjennom de ulike høringssvarene.

Norsk tjenestemannslag, som er en av de to største fagforeningene i UH-sektoren, stilte seg blant annet kritisk til forslaget om å fjerne kjønnspoeng til fordel for tiltak i videregående opplæring.

«Det må jobbes med tiltak for kjønnsbalanse i utdanning og yrkesliv gjennom hele utdanningsløpet og i arbeidslivet. Kjønnsblandede studentmasser er et gode. Vi trenger kvinnelige teknologer til å sette sitt preg på innovasjons- og teknologiutviklingen, og vi trenger mannlige psykologer og sykepleiere» skrev de i sitt høringssvar.

Fagforeningen gikk også kraftig ut mot forslaget om å fjerne § 4-3 første ledd i loven, en paragraf som ble tatt inn så sent som i 2019 og som tydeliggjør institusjonenes ansvar for, og understreker betydningen av, forebyggende arbeid mot seksuell trakassering i høyere utdanning.

Årsaken til at Aune-utvalget ville fjerne dette var at dette også er omtalt i likestillings- og diskrimineringsloven, men NTL mener dette argumentet ikke holder vann:

«Eksplisitt henvisning til trakassering i sektorloven via denne paragrafen ble tatt inn som et resultat av sektorens anerkjennelse av trakassering og seksuell trakassering som et særlig stort problem og nødvendigheten av å prioritere feltet over tid... ...De ulike kartleggingene og alle avisoppslag om saker som kom frem under #MeToo viser med tydelighet at det er behov for §4.3 første ledd i Lov om universiteter og høyskoler.»

Forskerforbundet: Vanskeligere med ekstern sensor etter fusjonene

Den andre store fagforeningen blant de ansatte i sektoren, Forskerforbundet, stilte seg i sitt høringssvar positive til at det innføres en ny karakterskala som legger til alternativet «utmerket» i dagens bestått/ikke-bestått-vurdering.

Der Forskerforbundet derimot er uenig med utvalget, en uenighet også NTL ytret i sitt høringssvar, er hva forslaget om to sensorer hvorav minst en ekstern angår. For selv om begge fagforeningene mener det på papiret er en god idé som i større grad ivaretar studentenes rettssikkerhet og bidrar til bedre kvalitet påpeker Forskerforbundet at fusjonsiveren som har ridd landet gjør det noe utfordrende i praksis:

«Fusjonerte institusjoner har gjort tidligere eksterne sensorer til interne, og i en presset eksamenstid vil det i mange fag være vanskelig å finne godt kvalifiserte og erfarne sensorer.» skriver de og påpeker at det også er fag som kun finnes ved en institusjon, og at det dermed kan være «forundet med store vansker å finne godt kvalifiserte eksterne sensorer som kjenner pensum og læringsformene tilstrekkelig.»

Konklusjon: Fint som hovedregel, men det bør finnes muligheter for unntak.

NTNU mener ny karakterskala vil føre til forvirring

NTNUs høringssvar i saken kan ved første øyekast se ut som en oppramsing av forslag universitet støtter, men den sektorens mastodont vier også en god del plass til å argumentere mot forslaget om å fjerne kjønnspoengene.

«Adgangen til å gi kjønnspoeng er et viktig virkemiddel for å rekruttere studenter til studier med skjev kjønnsfordeling» skriver de og viser til avviklingen av kjønnspoeng ved enkelte studieprogram i 2016:

«NTNU erfarte... ...en klar nedgang i kvinneandelen både blant søkere og de som fikk opptak. Selv om andelen har bedret seg i de aktuelle studieprogrammene, er det fortsatt behov for kjønnspoeng for å bedre kjønnsbalanen på flere av studiene».

NTNU går i motsatt retning av Forskerforbundet hva karakterskalaer angår, og mener en ny tredelt «utmerket/bestått/ikke-bestått»-skala kan føre til forvirring rundt hvorvidt en bestått-karakter kommer fra den todelte eller tredelte skalaen.

Der fagforeningene og NTNU derimot er enige er i spørsmålet om kravet om ekstern sensor. NTNU har ikke troen på kravet, blant annet fordi fusjonene gjør det vanskeligere å finne eksterne sensorer, men også fordi et slikt lovkrav etter deres skjønn vil «føre til økte ressurser brukt til kontroll av hva studentene har lært i stedet for å bruke ressursene til å bedre studentenes læring».

Kjønnspoeng og krav om ekstern styreleder lagt bort

I etterkant av høringsrundene har regjeringen avfeid flere av de største stridspunktene. Blant annet er regjeringen positiv til kjønnspoeng, men ønsker å utrede hvordan det egentlig fungerer.

Og tidligere denne uken kunne avisen Khrono melde at forslaget om å ha krav om ekstern styreleder når rektor er valgt, slik det er når rektor er ansatt, ligger godt begravd nederst i en skuff i denne omgang.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.