- Færre søkere er som forventet

- Jeg synes det er morsomt at han heter Skule og leder HK-dir. Det er jo til og med rett målform, fleipet statsråd Ola Borten Moe da han onsdag gikk opp på talerstolen på Universitetet i Stavanger for å kommentere søkertallene Sveinung Skule, direktør for Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, nettopp hadde lagt frem.

- Det er som forventet at det er færre søkere enn i fjor, og det går an å argumentere for at det er en god nyhet, fortsatte statsråden.

Ikke et mål at alle skal søke høyere utdanning

Han pekte på at de siste to årene har vært preget av et problematisk arbeidsmarked som følge av pandemien og stengte grenser, som har hindret folk i å reise utenlands for å studere, samt at «arbeidsmarkedet er kjempegodt» i dag.

- I tillegg er det et statistisk faktum at kullene som kommer ut av videregående er noe mindre nå enn de har vært, sa Moe og la til:

- Målet er ikke at alle skal søke høyere utdanning, men at vi skal kunne tilby så mange som mulig relevant utdanning. Og faktum er at vi kommer til å tilby flere enn noen gang en studieplass og et tilbud i år.

Fornøyd med læreroppgang

For selv med en nedgang på 12,4 prosent i antall søkere, setter norsk høyere utdanning rekord med over 62.000 utlyste studieplasser.

Ifølge direktør Skule er søkertallene med det nede på 2017-nivå, men selv om totalen viser nedgang er det endel variasjoner.

Helsefagene har for eksempel en total nedgang på 16,6 prosent, samtidig som enkeltfag som medisin og ernæring går opp.

Også ved lærerutdanningene er det et fall i antall søkere, totalt 11,4 prosent, men det skjer samtidig som at Grunnskolelærerutdanningen for de laveste trinnene har en søkervekst på 6,5 prosent.

- Det er spesielt gledelig med den økningen. Det er der vi har størst mangler, og så blir det ekstra spennende å se resultatet av opptaket etter at vi endret på karakterkravene. Statistikken viser at dette skal gi flere kvalifiserte søkere, sa statsråden.

Helsefagene er de med klart flest søkere, nedgangen til tross. Rundt 32.000 kjemper om omtrent 11.000 studieplasser. I andre enden av skalaen er reiseliv med rundt 350 søkere til omtrent like mange studieplasser.

I årets opptak fortsetter også trenden med økt kvinneandel, som nå er oppe på 59,8 prosent. Og søkere tar fremdeles tradisjonelle valg utfra kjønn, ifølge Skule, med over 70 prosent kvinner på helsefagene og 70 prosent menn i teknologifagene.

Nettbaserte studier i vinden

Videre viste Skule til en kraftig økning i søkere til nettbaserte studier.

- Kurven stiger veldig bratt, og viser en økning på 34,2 prosent. Det skyldes blant annet gode søkertall til nyopprettede studier, deriblant ni studier ved Høyskolen i Innlandet som har fått til sammen 3055 søkere til 535 plasser. Det nettbaserte deltidsstudiet i organisasjon og ledelse står alene for over 1300 søkere til 200 studieplasser, sa Skule.

- Jeg tror vi vil se mer av dette fremover. Med nettbaserte studier når vi en større andel av befolkningen. Når en har en familie og et hus å ta vare på, er det ikke like lett å flytte til en studieby og finansiere studiene over Lånekassen, og derfor er dette en god og viktig utvikling. Vi når flere og klarer å tilfredsstille en større del av kompetansekravet som stilles på denne måten, kommenterte statsråden.

Det kompetansekravet skal de nå sammen med direktoratet kartlegge.

- Vi trenger mer oversikt over hva som trengs av kompetanse på kort og lang sikt. Derfor har vi nå en ambisjon om å lage et tallsett som fremskriver behovene fremover, noe vi igjen vil legge frem i en utsynsmelding, sa Moe.

Denne meldingen kan igjen bli førende for hva som skal tilbys i fremtiden.

- Vi kommer til å gå tom for folk før vi går tom for penger i dette landet, og det betyr at vi i større grad enn til nå må utnytte den kapasiteten vi har. Det igjen betyr at vi må prioritere de områdene samfunnet har behov for.