Realfag går nedover, mens teknologi går opp: - Kan være de blir utkonkurrert
- Det er bra at teknologiutdanningene er populære, men vi må satse på realfag framover også, sier Sveinung Skule. Ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet kan det være at teknologien spiser av naturvitenskapen.
Sveinung Skule sier man gjerne snakker om realfag og teknologifag i sammenheng, men at realitetene er ganske ulike for studenter ved de to forskjellige retningene.Foto: Benedikt Erikstad Javorovic
Søkertallene til realfagene ved NTNU går ned med 11,4 prosent på NTNU, for hele Norge er tilsvarende tall 6,5 prosent. Samtidig øker teknologifagene, og universitetet er generelt sett den store vinneren på søkertall i år.
Helhetsinntrykket ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet fra årets søkertall er at det står det bra til med den tekniske delen av NTNU, men litt dårligere til med den naturvitenskapelige.
- Vi er jo litt bekymret for søkertallene på noen av disiplinfagene innenfor realfag. Det er jo motsatt trend fra det vi ser på teknologiområdet, sier prorektor for utdanning, Marit Reitan, til UA etter søkertallene ble presentert mandag.
- Hvorfor tror du det er mindre interesse for realfag og mer for teknologi?
- Det er det vanskelig å spekulere i. Vi har jo generelt og over lang tid hatt gode søkertall og vært attraktive innfor teknologiområdet, så det er ikke noe nytt. Men hvorfor det da er nedgang på realfag, det er det vanskelig å spekulere i akkurat nå, svarer hun.
Stor forskjell på teknologer og realister på arbeidsmarkedet
Sveinung Skule, direktør i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, la fram tallene fra Samordna opptak i nettopp Realfagsbygget. Han har noen teorier om hvorfor tallene viser det de gjør.
- Vi kan ikke si noe helt definitivt om det, men det er ganske stor forskjell på teknologer og realister når det gjelder overgangen fra utdanning til arbeidsmarkedet. Teknologene har høyere sannsynlighet for å få relevant jobb og får i gjennomsnitt bedre betalt. Realfag er tradisjonelt en mer forskerrettet utdanning, mens teknologiutdanningene er mer rettet inn mot arbeidslivet, forklarer Skule.
- Kan man lese det som en bekymring for at det er litt trange kår på forskerfronten?
- Alle kan jo ikke bli forskere. De som ikke blir forskere av realistene klarer seg bra, men ikke fullt så bra som teknologene. Vi snakker ofte om teknologer og realister som om det var det samme, men det er ganske stor forskjell på hvordan overgangen til arbeidsmarkedet etter studiene er, sier Skule.
Skule poengterer at selv om nedgangen i søkere til realfagene er nasjonal, er den noe sterkere ved NTNU spesifikt. Han spekulerer i at det kanskje kan være teknologifagene som er så populære at en del av de som ville valgt realfag heller går dit.
- Man kan jo se for seg at det er en del av de samme søkerne som er interessert i begge deler. Kanskje teknologifagene har høyere status og utkonkurrerer realfagene. Det er bra at teknologiutdanningene er populære, men vi må satse på realfag framover også. Vi trenger mange realfagslærere framover. Det grønne skiftet krever mye teknologisk kompetanse, men skal vi få den kompetansen så trenger vi realfag i skolen. Grunnlaget der er nødvendig for å i det hele tatt kunne studere teknologifag, resonnerer Skule.
Ikke bekymret med det første
Minister for forskning og høyere utdanning, Ola Borten Moe, sier på sin side at man ikke trenger å slå alarm for realfagene med det første.
- Jeg tror at i ethvert opptak så vil du se avvik og endringer. På en del av de endringene som vi ser så skal vi være forsiktige med å trekke bastante konklusjoner fra ett år til det neste. NTNU samla sett kan jo notere seg en bra vekst i søkertalla, sier han.