Studenter som Hussna Janjua er overrepresentert i høyere utdanning

På 1970-tallet flyttet Hussna Janjuas far fra Pakistan til Norge som arbeidsinnvandrer. Han slo seg ned i Oslo og stiftet familie. Faren og moren hennes har alltid jobbet hardt for at de ni barna deres skal få de beste forutsetningene for et godt liv.

- Foreldrene mine har alltid oppmuntret meg til å legge en god innsats i skolearbeidet, og de rådet meg til å ta høyere utdanning. De fikk aldri muligheten til å studere selv, så det er kanskje derfor de virkelig ser verdien av det, sier Janjua. 

Studerer mer og velger andre studieprogram 

En rapport som nylig ble publisert av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) viser at svært mange norskfødte studenter med innvandrerforeldre velger samme karrierevei som Janjua. 

Rundt halvparten av alle norskfødte med innvandrerforeldre i alderen 19–24 år studerte i 2022. Dette er en mye høyere andel enn for innvandrere (25 prosent) og den øvrige befolkningen (39 prosent). 

I tillegg studerer flere norskfødte studenter med innvandrerforeldre økonomiske og administrative fag, bachelor i samfunnsfag og juridiske og naturvitenskapelige fag, sammenlignet med innvandrere og den øvrige befolkningen.

- Jeg har lagt merke til det selv, at mange norskfødte studenter med innvandrerforeldre studerer ingeniørfag, sier Janjua. 

Hun sikter til årene hun tok en bachelorgrad i byggingeniør ved Oslomet. Etter tre år ved Oslomet startet hun på mastergraden sin i bygg- og miljøteknikk ved NTNU.

Der var det langt færre innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre enn ved Oslomet. 

- Da jeg leste om studiet ved NTNU var det tydelig at studiet var både mannstungt og besto av få norskfødte kvinnelige studenter med innvandrerbakgrunn. Dette ga meg egentlig bare ytterligere motivasjon til å starte på studiet, for jeg ser behovet for flere kvinner i sektoren, sier hun. 

Elever fra alle verdenshjørner 

Janjua har vokst opp på Stovner i Oslo. Både på barne- og ungdomsskolen gikk hun i klasse med elever fra alle verdenshjørner. 

- En av fordelene med dette var at alle hadde samme bakgrunn, så vi forsto hverandre godt. Enten kom foreldrene til Norge som arbeidsinnvandrere eller flyktninger. I tillegg hadde mange av oss samme kultur og tradisjoner, så vi møttes i dette, forteller hun. 

Etter ungdomsskolen så Janjua behovet for å tre ut av «boblen» som hun kaller det. «Boblen» hun ofte følte klassen på barneskolen og ungdomsskolen var inne i, med lite perspektiv på omverdenen utenfor miljøet. 

Hun søkte seg inn på Elvebakken videregående skole i Oslo. Skolen er den mest populære i Oslo, og da Janjua søkte seg inn på studiespesialisering var snittet for å bli tatt opp på svimlende 5,44. 

- Jeg gikk fra å være i en klasse med nesten bare innvandrere og norskfødte studenter av innvandrere på barne- og ungdomsskolen, til en skole med nesten bare etniske nordmenn. I klassen min på videregående var vi kun fem elever som var norskfødte med innvandrerforeldre, sier hun og ler. 

På videregående skole valgte hun fordypning innen realfag, slik at hun skulle ha mulighetene åpne for å kunne studere realfag i fremtiden. 

- Jeg har alltid likt og vært god i realfag, så det har alltid vært tydelig for meg at jeg kom til å studere noe innenfor dette, sier hun. 

Rapporten som nylig ble publisert bærer navnet: «Mangfold og ulikhet i høyere utdanning». Der kommer det også frem at foreldrenes utdanningsnivå har mindre påvirkning på om norskfødte med innvandrerforeldre tar høyere utdanning sammenlignet med det to andre gruppene. 

Særlig stor forskjell er det blant 19–24-åringer med foreldre med grunnskoleutdanning. Her er andelen som studerer 39 prosent blant norskfødte med innvandrerforeldre, og 15 prosent blant den øvrige befolkningen (det vil si dem uten innvandrerbakgrunn).

Tror økonomi er en viktig faktor 

Janjua tror at mange norskfødte barn av innvandrerforeldre har en kraftig indre motivasjon til å ta høyere utdanning fordi de har sett hvor hardt foreldrene har jobbet for å gi barna sine et best mulig liv i ett nytt land. 

- Jeg har sett hvor hardt foreldrene mine har jobbet for å gi oss barna et godt liv, og jeg har derfor et sterkt ønske om å gjøre foreldrene mine stolte, og bli mer suksessfull enn de har vært karrieremessig, forteller hun. 

Økonomi er nok også en viktig motivator for at mange norskfødte av innvandrerforeldre velger å ta høyere utdanning, tror Janjua. 

- Det er klart, de fleste ønsker jo å leve et så komfortabelt liv som mulig, der de slipper å bekymre seg for økonomien. Mange barn av innvandrerforeldre er jo fra lavinntektsfamiler og har sett hvor krevende det kan være. Det er derfor naturlig at de ønsker annen fremtid for seg selv, sier hun. 

Ulike studentgrupper tar forskjellige fag- og programvalg

Som tidligere nevnt er det mest populært for norskfødte med innvandrerforeldre å ta en bachelorgrad i økonomiske og administrative fag. Hele 16 prosent av denne gruppen velger denne studieretningen. Blant innvandre og den øvrige befolkningen er også økonomi og administrasjonsfag mest populært å studere, og rundt 13 prosent av studentmassen i disse gruppene studerer innenfor denne studieretningen. 

Norskfødte med innvandrerbakgrunn utmerker seg også ved at de i større grad enn de øvrige studentgruppene studerer bachelor i samfunnsfag, samt juridiske og naturvitenskapelige fag.

Både innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre som studerer, går i større grad enn studenter fra den øvrige befolkningen på ingeniørfag og ulike helsefagutdanninger.

Det er flere norskfødte med innvandrerforeldre som studerer medisin (3,3 prosent) sammenlignet med  innvandrere (1,7 prosent) og den øvrig befolkning (2 prosent). Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre velger også i  større grad enn den øvrige befolkningen å studerer odontologi og farmasi.

Både innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre er underrepresentert på grunnskolelærerutdanningene. 

Ifølge rapporten er det flest studenter med innvandrerbakgrunn ved Oslomet, Universitetet i Oslo (UiO), Høyskolen i Østfold (HiØ) og Universitetet i Sørøst-Norge (USN). 

Politihøyskolen (PHS) og Forsvarets høyskole (FHS) havner nederst på listen, med henholdsvis bare fire prosent og en prosent studenter med innvandrerbakgrunn.