Forrige uke sendte Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) og Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad) ut et forslag til innretning av stipender for studenter fra utviklingsland.
Ordningen er ment å delvis kompensere for innføringen av studieavgift for studenter utenfor EU/EØS. Studieavgiften har ført til at mange internasjonale mastere ved NTNU står nærmest tomme.
Opptil 200 studenter per år for 2-årige masterprogrammer. Kan justeres ut fra budsjett.
Prioriterer Norges partnerland i Afrika sør for Sahara. Unntaksvis kan kandidater velges fra andre utviklingspartnere.
Stipend dekker studieavgift og livsopphold.
Institusjonene definerer selv programmer som omfattes. Tematikk skal ta utgangspunkt i hovedområdene for norsk utviklingspolitikk.
- En dråpe i havet
Rolee Aranya er studieprogramleder for masteren Urban Ecological Planning ved Institutt for arkitektur og planlegging. Hun ser ikke på den foreslåtte stipendordningen som noen redning.
- Det blir en dråpe i havet. Vi er usikre på fordelingspolitikken ved NTNU, men vi håper at stipendprogrammet tillater at noen studenter fra de landene med laveste inntekt får søke seg til oss. Men om de får stipend er en annen sak. Dette kommer til å skape store forventninger men tilfredsstille få.
Forslaget som ligger på bordet nå vil hovedsakelig treffe studenter fra land som mottar utviklingshjelp fra Norge i Afrika sør for Sahara. Studenter fra andre utviklingspartnerland vil kunne få stipender unntaksvis.
Tross de geografiske begrensningene tror Aranya de vil klare å rekruttere studenter til studieprogrammet. Hun ser dog ikke spesielt positivt på det.
- Vi vil nok klare å rekruttere nok kandidater, men vi synes de begrensningene er diskriminerende. Det kunne lett utvides til alle land på Norads liste av prioriterte samarbeidsland. Vi har nettverk og samarbeidsinstitusjoner i flere lav- og mellominntektsland som har sikret at vi har hatt studenter fra alle kontinenter. Det er det som har vært det mest verdifulle for læringsmiljøet for vårt studieprogram, slår hun fast.
Kan styrke vannkraft-program
Oddbjørn Bruland, som leder masterprogrammet Hydropower Development, føler seg ganske sikker på at de kan få en del av de nye stipendene.
- Jeg håper og tror at dette programmet vil få ti til 20 toårige stipend, og dermed ikke bare redde, men styrke programmet. Det har vi alltid ment det er grunnlag for, sier han.
Oddbjørn Bruland sier det er viktig at stipendene ikke spres for tynt utover for mange masterprogram.Foto: NTNU
Utviklingsminister Anne Beate Tvinnereim besøkte masterprogrammet i anledning 50-årsfeiringen i januar. Bruland viser til signalene de fikk under besøket, og mener at de blir viktige for utviklingsmålene Norge har satt seg.
- Forslaget som kommer nå er til forveklsing likt det vi har lagt til grunn for Hydropower Development-programmet. Med tanke på utviklingshjelp, bærekraftsmål og klimagassreduksjon vil vannkraft være avgjørende, slår Bruland fast.
- Finner man nok studenter for deres formål innenfor de geografiske begrensningene i forslaget?
- Ja, det er et umettelig behov i Afrika, men vi ser gjerne også å kunne fortsette det gode samarbeidet vi alltid har hatt med Nepal. Det er noe vi ser bærer frukter både innenfor universitetssektoren i Nepal og med tanke på utvikling av energisektoren generelt, sier Bruland.
Rolee Aranya forteller at masterprogrammet Urban Ecological Planning er innrettet til den urbane konteksten i det globale sør.
- Vi håper på å kunne rekruttere studenter (fra Norge, EU og utenfor EØS) som forstår at globale utfordringer trenger forståelse for ulike urbane kontekster, sier hun.
Hun er bekymret for den langsiktige utviklingen av studieprogrammet.
- For å sikre en gjensidig læring i våre klasserom er vi nødt til å ha et mangfold. Tap av mangfold er en så stor endring i vårt program at vi må vurdere om vi kan fortsette med samme faglige profil og pedagogiske innretning uten det. De få stipendene vi forhåpentligvis får kan hjelpe å gjenopprette mangfoldet til en begrenset grad, men hvis vi ikke får rekruttert flere studenter må vi endre profilen på programmet, sier hun.
Aranya sier det er mye kunnskap som tas opp i programmet som er viktig og bare vil bli viktigere framover.
- Man kan for eksempel ikke håndtere flyktningstrømmer i norske byer uten å forstå hjembyene til de som flykter fra konflikt. Man kan også lære mye om redusert forbruk og en klimanøytral livsstil av byer i det globale sør, som kan brukes å endre livsstil i nord.
Når stipendene nå skal fordeles lover HK-dir og Norad at dette skal skje i tett dialog med universitetene. Det er foreløpig uklart hvor mange av de opptil 200 stipendene som vil kunne tilfalle NTNU. I forslaget som nå er på høring vil det i stor grad være opp til institusjonene å definere hvilke program som omfattes.
- Vi håper at NTNU bruker en inkluderende prosess for å etablere en fordelingspolitikk for disse stipendene. Vi forstår selvfølgelig at ressursene er veldig begrenset. Samtidig, siden det er flere program som er rammet av de endringene, er det en trøst at de er sett og deres utfordringer anerkjent, selv om de kanskje ikke blir tildelt stipendene, sier Aranya.
Med bare 200 stipend på nasjonal basis vil stipendene være langt fra å bringe antallet studenter fra disse landene i nærheten av det de var. Oddbjørn Bruland sier det vil være viktig at de 200 ikke blir spredt for tynt.
- Det er viktig at man fokuserer innsatsen så man klarer å opprettholde levedyktige tilbud og ikke strør stipendene tynt rundt. Vi bør vurdere hvor Norge har sin styrke internasjonalt, og dermed kan bidra der andre ikke har samme erfaring og kompetanse. Vannkraft er absolutt et av disse områdene, slår han fast.
Bruland sier også at det vil være viktig at man har et langsiktig perspektiv om man skal opprettholde et studieprogram som Hydropower Development.
- Skal vi rekruttere og holde på folk med den kompetansen man trenger for å undervise i dette må man minst ha en tiårs-horisont. Programmet må derfor ha et dypere rotfeste enn fram til neste kortsiktige statsråd dukker opp med «gode» ideer, sier studieprogramlederen.
Studieprogramleder Tor Berge Gjersvik viser til den korte svarfristen på høringen om stipender og sier han dermed ikke har mulighet til å utbrodere overfor Universitetsavisa. I en epost skriver han generelt om studentgrunnlaget ved programmet.
- Vi har i mange år hatt svært god søkning til toårig internasjonal master her hos oss innen petroleumsutdanning. Søkerne og studentene har i hovedsak kommet fra Øst-Asia, Midtøsten, Russland, Sør-Amerika (Brazil, Venezuela, Equador og Colombia), Afrika (i hovedsak Nigeria) og noen få fra «innenfor EU/EØS», sier Gjersvik.
Foreløpig ser han ikke stor grunn til optimisme for at stipend-forslaget vil ha stor uttelling for dem.
- Umiddelbart kan jeg ikke se at innretningen, omfanget og begrensingene i det som foreslås vil kunne «berge eller redde» programmet, slår Gjersvik fast.
