Ålesund: Et år inne i Horisont Europa har NTNU-forskere fått tilslag på forskningsprosjekter til en samlet verdi av en halv milliard kroner. Halvparten står fakultetet denne mannen leder, for.
Dekan Olav Bolland tar bølgen med ansatte: Anledningen for bildet var en bursdagsfeiring. I disse dager feirer NTNU en annen milepæl, hvor Bollands fakultet står i front.Arkivfoto: Kristoffer Furberg
Regjeringsmedlemmer kappes om å snakke ned forventningene til det kommende statsbudsjettet. Universitetene har innsett at det blir magrere tider. Det innebærer at midler til forskning må i økende grad hentes fra andre steder enn gjennom statlige fond. Særlig gjelder det grunnforskning finansiert gjennom Fripro – frie prosjektmidler.
• Invitert inn i 78 prosjekter og har sendt 463 søknader
• Tilslagsprosent på 18,8%
• Samarbeider med mer enn 550 institusjoner i disse prosjektene
• Totalt 18. mest finansiering av alle deltagende universiteter i Horisont Europa per nå:
- 27. mest finansiering i søyle 1: fremragende vitenskap (2. plass i Norge bak UiO)
- 17. mest finansiering i søyle 2: globale utfordringer og
konkurransedyktig næringsliv (1. plass i Norge)
- 23. mest finansiering i søyle 3: innovative Europa (1. plass i Norge).
KIilde: NTNU
Dermed var det kjærkomne nyheter prorektor for forskning Tor Grande kunne legge fram for NTNU-styret torsdag denne uka: Ett år etter at verdens største forskingsprogram Horisont Europa ble sjøsatt, kan NTNU notere seg at man er invitert inn i 84 prosjekter til en samlet verdi av 48 425 615 euro – om lag en halv milliard norske kroner. I snitt får nesten hver femte NTNU-søknad – 18,8 prosent – tilslag.
Halvparten av midlene, oppunder 24 millioner euro, står Fakultet for ingeniørvitenskap for. Av de 84 prosjektene har IV-fakultetet landet 42.
Miljøer 'tar av'
IV-dekan Olav Bolland forklarer hvordan det har foregått.
- Vi har jobbet med bevisstgjøring på hvor viktig Horisont Europa er. Det handler om å skrive gode søknader, noe vi bidrar med rådgivning til, men ikke minst å komme inn i de rette konsortiene.
Konsortier er internasjonale forskergrupper, bedrifter og offentlige etater. Dekan Bolland har oppfordret forskerne til å identifisere og oppsøke de gode, relevante miljøene, og samtidig anstrenge seg for å gjøre seg synlige for dem slik at man blir invitert inn. Man må bli ansett som en god og interessant partner.
- Hvordan gjør man det?
- Man publiserer, og man deltar på konferanser og i andre kontekster hvor man kan bli kjent med de riktige folkene, sier han.
De siste par årene har Bolland erfart at endel fagmiljøer «tar av» – de opplever at de lykkes, at de har knekt noen koder, noe som har en smitteeffekt i omgivelsene.
Fra 1 av 20 til 1 av 4
Å stimulere til en slik utvikling er en lederoppgave, framholder dekanen.
- Jeg så dette nokså klart for 2-3 år siden, at terskelen for å konkurrere seg til midler fra Forskningsrådet er knallhard, og hvilke følger det får for tilgangen på penger. Ved siste tildeling av Fripro-midler ble 5 prosent av søknadene bevilget midler. Med andre ord får 1 av 20 søknader finansiering. Til sammenlikning er tilslagsprosenten for Fakultet for ingeniørvitenskap på HEU på 25, altså får 1 av 4 positivt svar.
Olav Bolland innledet om maritimt forskningspotensiale i Ålesund.Foto: Tore Oksholen
Det er altså samarbeid over landegrensene som gjelder. Mange av forskerne er rekruttert fra utlandet, og samtlige 42 prosjekter ved Bollands fakultet har partnere fra andre land.
- Forskerne må bli oppfattet som gode og relevante, sier du: Men NTNU gjør det ikke noe særlig på de globale rankingene. Er det et problem?
- Nei, det vil jeg ikke si. Det viktige er hvordan den enkelte forsker og forskergruppe gjør det. Hvordan et annet miljø ved et helt annet sted ved NTNU presterer har jo ingen relevans for eget miljø. Så hvordan NTNU som institusjon presterer på disse rangeringene har ingen stor betydning, sier Olav Bolland.
