Ytring

Å kutte i utenlandsstipend er dårlig sosialpolitikk

Tapet for den enkelte student, og for kunnskaps-Norge, er enormt mye høyere enn den slanten med penger, sett i et større perspektiv, staten sitter igjen med.

Norske studenter er Skandinavias ivrigste til å studere i utlandet, men på grunn av en gjennomgående svak krone de siste årene og pandemi i 2020-2021 har man sett en utvikling hvor flere studenter velger å holde seg hjemme skriver Simen Klemp Petersen.
Publisert

Regjeringens valgløfter i 2021 skulle styrke studentenes tilværelse; flere studentboliger skulle bygges, og kjøpekraften skulle opp. Ett år senere er realiteten derimot en helt annen. Utdanningsinstitusjoner har fått mindre subsidier, studiestøtten ligger fortsatt på samme nivå, og nå ser det ut til at stipendandelen for utenlandsstudenter også blir lavere. Det er tydelig at statsbudsjettet ekskluderer studentene.

Norske studenter er Skandinavias ivrigste til å studere i utlandet, men på grunn av en gjennomgående svak krone de siste årene og pandemi i 2020-2021 har man sett en utvikling hvor flere studenter velger å holde seg hjemme. Situasjonen blir ikke bedre når regjeringen nå kommer med et forslag om å kutte i stipendandelen for utenlandsstudenter. En ordning som før sikret opptil 70 prosent i studiestipend, vil nå bli svekket ned til 40 prosent. Ifølge ANSA vil forslaget føre til at enkelte norske studenter kan få over 20.000 kroner mer lån årlig. Staten derimot, ifølge kunnskapsdepartementet, vil spare i underkant av 129 millioner kroner ved å innføre en slik ordning.

Konsekvensen av å føre en slik politisk linje er at lommeboken til den enkelte i større grad blir med på å avgjøre hvem som har mulighet til å ta høyere utdanning i Norge. Dette er ikke bare synd for studentene, men også for kunnskaps- Norge i seg selv. På en side vil økt gjeldsbyrde og ingen reell økning i studiestøtte være med på å øke de sosiale forskjellene. Dette vil i realiteten bety at Akademia vil gå glipp av talenter som rett og slett ikke har god nok kjøpekraft til å dra ut for å studere. På den andre siden vil forslaget også påvirke arbeidsmarkedet ved at man vil tape konkurransekraft. Norge tjener nemlig enormt mye på kunnskaps- og erfaringsutveksling mellom mennesker og kulturer. Det fører til en deling av kunnskap på tvers av institusjoner og generelt større forståelse i landet. Det er derfor trist at regjeringen fremmer et slikt forslag som aktivt er med på å svekke kvaliteten i fremtidig norsk næringsliv, og ikke minst det gode internasjonale samarbeidet studentene har fått lov å ta del i de siste tiårene. Det er med andre ord tydelig at tapet for den enkelte student, og for kunnskaps-Norge, er enormt mye høyere enn den slanten med penger, sett i et større perspektiv, staten sitter igjen med. Regjeringen har rett og slett gjort det vanskeligere for folk flest å ta utdanning i utlandet.

Utdanning burde være en av de sikreste investeringene man velger å gjøre. Regjeringen må nå ta grep om å fortsette å ta vare på de gode prinsippene utdanningspolitikken har tatt til orde for i mange tiår allerede. Norge skal være et land som sikrer utdanning for alle. Utdanning sikrer selvstendighet og muligheter for enkeltmennesket, og i kunnskapssamfunnet Norge skal ingen oppleve å falle fra på grunn av sosial bakgrunn, og fordi man ikke mottar den nødvendige hjelpen man fortjener. Studentene trenger nå at regjeringen følger Solbergregjeringens klare mobilitetsmelding; utveksling burde være normalen. Det å satse på studentene vil aldri være bortkastet. Det har det aldri vært, og aldri vil. Ny kunnskap betyr nemlig videre utvikling, noe regjeringen tydeligvis har problemer med å forstå.

Hilsen en fortvilet utenlandsstudent i USA.