De jobber til de er over 70

I kjemiblokk 3 møter UA to over 70. Professor Turid Rustad ved Institutt for bioteknologi og matvitenskap, fylte 71 i år. Etter årsskiftet har hun trappet ned fra 80 prosent til 50 prosent jobb.

Bjørn E. Christensen ved samme institutt blir 71 til høsten. Han har nylig gått fra 100 prosent stilling til 15 prosent. 

Slik regelverket er i dag, var det ikke en selvfølge at de fikk fortsette etter fylte 70. Egentlig sendes oppsigelsen ut når det runde tallet nås. Derfor har både Christensen og Rustad måttet søke om å få lov til å beholde arbeidsplassen sin.

Men et flertall på Stortinget ønsker nå å flytte grensen til 72 år. 

Aldersgrensa for ansatte ved NTNU blir trolig økt til 72 år

- Tror dere flere vil stå i jobben lenger da?

- Ja, det tror jeg. Samtidig så kommer det nok litt an på hva NTNU forlanger av seniorene. Selv tenker jeg at jeg godt kan bidra i prosjekter og være støtteperson, men at jeg ikke lenger selv vil lede prosjektene eller søke om midler. Det får de yngre ta seg av, sier Rustad. 

Tror flere vil bli i jobben

Christensen tror rundt to av tre professorer vil ønske å sitte til de er 72, hvis man ikke lenger må søke om dette. 

- Det er endel som nærmer seg pensjonsalderen og kanskje får litt «panikk», de vil helst ikke slutte i jobben sin. Det kan være krevende å måtte slutte hvis man er svært involvert i jobben sin og også føler forpliktelse overfor den.

Men han påpeker at det er viktig at seniorene også holder seg oppdatert.

- For å kunne gjøre en god jobb, så må man også på slutten av karrieren holde seg oppdatert, både når det gjelder undervisning og forskning. For det er klart at en ansatt på på 71 sitter jo egentlig på slutten av karriereløpet sitt og blokkerer for at en ung forsker skal få jobb. Da må du iallfall holde deg oppdatert, og ikke bare tenke at du skal holde deg flytende de siste årene på det du allerede kan, sier han.

Rustad er enig.

- Det er bra å ha erfarne seniorer, men samtidig så er jo ikke seniorene så sultne på å jobbe helger og skrive søknader. Vi ønsker jo heller å ansette en ung fremadstormende forsker. Dessuten ser man allerede at mange forskere blir godt voksne før de får en fast jobb, det kan bli en konsekvens hvis aldersgrensen økes, at de nå blir enda eldre, sier hun.

Synes det er morsomt

Rustad fylte altså selv 71 i vinter. Hun er hovedveileder for to stipendiater, og medveileder for flere. I tillegg underviser hun.

- Hvorfor ønsker du å fortsette å jobbe?

- Først og fremst fordi jeg synes det er morsomt. Du må synes at jobben din er morsom, ellers kan du like gjerne la det være! Jeg liker å holde på med studentene, og å forske. Da jeg var 67 hadde jeg akkurat fått noen nye prosjekter, så det var iallfall altfor tidlig å gi seg! sier Rustad. 

Forskningsaktiviteten hennes er knyttet til fisk og marine råstoffer. 

- Vi hadde egentlig fått penger til et professorat i fem år, han skulle egentlig ta over mine fag. Men da han sluttet, hadde ikke instituttet nok undervisningskapasitet til å ta mine emner. Så da fortsetter jeg, da. Og det er også morsomt å se at det jeg gjør har betydning for fiskeindustrien, sier Rustad.

- Det er et slags kall

Christensen vil heller ikke gi seg riktig ennå.

- Det å være forsker kan til en viss grad være et slags kall, det ligner på enkelte måter det å være kunstner. Se på Håkon Bleken, uten sammenligning forøvrig -  han sluttet jo på ingen måte å male da han passerte 70. Jeg har fortsatt fascinasjon for det jeg driver med, og jeg er nysgjerrig, det må man være for å drive på med dette, sier han.

Selv kan han gjerne åpne en forskningsartikkel på en søndag, fordi han ikke klarer å vente til mandag med å se hva det står. Det er en indre driv. Dessuten er det en slags forpliktelse for ham, å gjøre ferdig sine prosjekter.

- Hvis jeg går av, så er det stopp for prosjektene mine, påpeker han.

Christensen jobber i samarbeid med St. Olav med å finne en kreftmedisin som kan brukes isteden for stråling. Han  undersøker om det er mulig å bruke algenat fra tang og tare for å frakte isotoper direkte til svulsten. 

- Jeg har en dyktig ingeniør som jobber sammen med meg om dette. Hun er helfinansiert over eksterne innovasjonsmidler. Å søke og få slike midler er avgjørende, men svært krevende, sier han.

Helsa

Helsa er ikke noe problem for disse to ennå.

- Turid er sprekere enn meg, da, sier Christensen. Det kommer fram at hun har gått fra Sverresborg til Gløshaugen denne dagen. 

Men han er ikke borte, han heller. Han går til jobben fra Moholt, med piggsko om nødvendig, og sykler alltid på sommerstid. Ifølge ham er det mange seniorer som er opptatt av å holde seg i form. 

- Jeg er endel på 3T på Tiller på dagtid, og der er det grått hår så langt man kan se, hehe. Det er klart, hvis helsa begynner å bli dårlig, så kan man ikke jobbe lenger. Og så er det jo også endel som heller vil være på hytta eller drive på med hobbyer, og det er jo også helt greit, påpeker han. 

Selv tenker han å fortsette ut 2026, men tar en fot i bakken innimellom for å kjenne etter om det fortsatt er riktig. Rustad fortsetter ut 2025. 

- Det er viktig hvis den nye aldersgrensen innføres, at man ikke føler seg presset til å jobbe lenger enn man egentlig vil. Man må kunne sette ned foten også. Jeg leser for eksempel ikke mail i helgene lenger. Det mener jeg må være greit, sier Rustad.