Humanistisk kunnskapsinnovasjon gjennom praksis

Universitetet trenger flere emner som går på tvers av disipliner og sektorer for at ansatte og studenter skal kunne frembringe den kunnskapen samfunnet trenger. Det humanistiske fakultet har utviklet en egnet, tverrfaglig og nå godt utprøvd praktikantordning som kan brukes på alle fakulteter ved NTNU: Humanister i Praksis (ekstern lenke).

Samfunnet forventer at universiteter frembringer ny kunnskap, enten gjennom forskning eller gjennom undervisningsprogrammer og aktiviteter. Vi må derfor gjøre mer for å forberede studentene på hvordan de kan løse utfordringene samfunnet står overfor. Emnet Humanister i praksis (HiP) er et godt eksempel på hvordan kunnskap kan utvikles i krysningen mellom akademia og arbeidsliv og samtidig få studenter til å reflektere rundt sin fremtidige rolle som moderne arbeidstakere. HiP er et studieemne og en praktikantordning hvor utdanning og forskning kombineres på en nyskapende måte. Emnet gir bedrifter og institusjoner i Trondheim og omegn mulighet til å ta imot masterstudenter fra humanistiske studier.

Hva er nyskapende ved HiP?

Det første innovative aspektet ved HiP er arbeidsformen. Praktikantene jobber med prosjekter som i prinsippet kan ligge utenfor en humanistisk kontekst, hvor temaet de tar for seg kan være helt nytt både for samarbeidspartnere og for studenter. Dette var tilfellet da HiP2021 bestemte seg for å basere alle sine prosjekter på hav og kunnskap om havet, som et eget emne ved innledningen til FNs havforskningstiår for bærekraftig utvikling.

Gjennom praktikantordningen utfordrer HiP sine studenter til å bli mer bevisste på sin egen kompetanse, og til å ha et kritisk blikk på hvordan de fungerer i team og i relasjon til arbeidsgiverne. Mens studentene er i praksis, blir de ikke bare bedt om å utføre en oppgave, men blir utfordret til å bidra og frembringe ny kunnskap som kan forme organisasjonene der de jobber.

Studentene blir dessuten oppmuntret til å utfordre arbeidsgiverne gjennom sitt kritiske blikk som humanister. Vi ser at dette bidrar til at arbeidsgiverne får bedre forståelse for hva humanistisk kompetanse kan gi. De ser nødvendigheten av humanistisk kompetanse, gjennom hvordan denne bidrar til å besvare spørsmål, finne løsninger, utvikle inngående kritisk tenkning og skape merverdi i praksis. Dette stimulerer til kunnskapsproduksjon utenfor komfortsonen.

Et nylig eksempel på hvordan HiP-studenter gjennom praksis har bidratt positivt til en arbeidsplass, er et samarbeidsprosjekt med NTNU Botaniske hage. Studentene skulle jobbe med en tematikk som i starten ble sett på som litt søk: Havet og den botaniske hagen. Til arbeidsplassens overraskelse fant den tverrfaglige studentgruppen fra HiP en løsning som gjorde denne koblingen både nyttig og relevant. Studentene utviklet og leverte en lydveileder for publikum kalt "En reise rundt Nordishavet", hvor historier om de internasjonale transportrutene for frø og planter ble gjort tilgjengelige som en del av utstillingene i Botanisk hage. Produktet viste seg å være et verdifullt verktøy for Botanisk hage og deres besøkende.

Leder av Botanisk hage og førstelektor ved Institutt for naturhistorie, Vibekke Vange, sier: «Det som var viktig med HiP, var at jeg som arbeidsgiver IKKE hadde definert prosjektet fra starten av. Det gjorde at jeg var åpen for kunnskap, tanker og perspektiver som studentene med sine friske blikk og ulike fagbakgrunn brakte med seg. Det var samarbeid i ordets rette forstand.»

Alt dette får vi til blant annet på grunn av det andre innovative momentet ved HiP: opptaksprosessen. For å bli tatt opp i HiP går studentene gjennom samme utvelgelsesprosess som om de hadde søkt på en stilling. I utvelgelsesfasen må studentene presentere seg selv og vise hva de kan bidra med som praktikant i bedriften. Når de er godkjent, settes de sammen i tverrfaglige team.

Før praktikantperioden deltar studentene på en foredragsserie som stimulerer til diskusjon og kritisk refleksjon rundt roller humanister kan spille i arbeidslivet innenfor ulike sektorer. Studentene får veiledning både av deltakende bedrifter og av ansatte ved NTNU gjennom denne perioden. De oppmuntres til å lære seg å utvikle, systematisere og gjennomføre et prosjekt gjennom tverrfaglig gruppearbeid. Målet er at studentene produserer kunnskap ved å utvikle den i fellesskap. HiP utfordrer slik en tradisjonell og mer konservativ måte å forstå humanistens rolle i faglige sammenhenger på, hvor humanister ansees mer som formidlere enn utviklere.

På slutten av denne «programperioden» deltar studentene på en heldagskonferanse der de presenterer sine prosjekter og møter eksterne partnere (arbeidsgivere) i programmet og andre interessenter. Deretter går studentene ut i en 3-ukers praksisperiode. Fra et praktisk ståsted får studentene anledning til å visualisere, utforske og eksperimentere i trygge omgivelser. De setter i gang aktiviteter som gir dem praktisk erfaring i hvordan det er å være ansatt og skape verdier i ulike sektorer ved hjelp av egne kunnskaper og ferdigheter. Denne prosessen gir studentene en type erfaring og selvtillit som ikke kan formidles gjennom mer tradisjonelle undervisningsmetoder.

En vellykket formel for kunnskapsutvikling

HiP er utformet for at både studenter og deltakende bedrifter skal kunne kontrollere hvor nøyaktige og gyldige deres antakelser om humanistiske fag er. Ikke minst handler det om bevisstgjøring rundt hvor viktige disse fagene er for prosjektene som utvikles. Kursmetodikken gjør dermed at studenter og arbeidsgivere sammen kan skape prosjekter og definere nye roller innenfor allerede eksisterende rammer. Ofte vil studenter og samarbeidspartnere (arbeidsgivere) beskrive sin deltakelse i HiP som å gå gjennom en rekke aha-opplevelser, der de ser seg selv og sine egne roller i et helt annet perspektiv.

Mange vellykkede implementeringer gjennom flere år gjør HiP til et godt eksempel på et emne som forbereder studentene på relevant kunnskapsproduksjon i moderne organisasjoner. Slik kan og bør HiP fungere som en modell for fremtidige praktikantordninger i alle NTNUs fakulteter. Ved å forfølge målet om kunnskapsproduksjon for å skape en bedre verden kan NTNU utvikle flere emner som HiP innenfor ulike disipliner. Dette vil i større grad forberede studentene til et arbeidsliv de ikke bare vil bidra til, men også være med på å forme og utvikle.

For virkelig å forstå hva samfunnet trenger, må universitetene våge seg ut av komfortsonen og knytte kontakt med aktører utenfor akademia, samtidig som de inntar et kritisk ståsted og tør å påvirke og skape forbedringer innen andre sektorer. Vi skal nemlig ikke bare frembringe ny kunnskap, som universitet må vi også forstå og videreutvikle hvordan denne kunnskapen kan brukes.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Les flere ytringer her.