Sykefraværet hos stipendiatene er økende

Opplysningene kommer fram i NTNUs virksomhetsrapport for 2021. For NTNU totalt er tendensen tydelig. I 2019 var sykefraværsprosenten på 2,7 prosent, så økte den til 3,3 året etter og er oppe i 3,7 prosent i første halvdel av 2021.

Ser vi på de enkelte fakultetene, er variasjonen stor (se tabell). Fraværet øker hos noen, men går ned hos andre. Flere har hatt en dupp i 2020, mens sykefraværet har økt de seks første månedene i år. Høyest er sykefraværet hos Det humanistiske fakultet, Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap og Fakultet for medisin og helsevitenskap.

I notatet til NTNU-styret som møtes på torsdag, heter det:

«Årsakene er ikke kjent, men de ulike fakultetene jobber med dette lokalt.»

- En stressende periode

Også Idd Andrea Christensen understreker at det kun blir spekulasjoner når hun skal forklare hvorfor sykefraværet øker hos stipendiatene.

- Helt generelt kan man tro at pandemien har spilt inn for årene 2020 og 2021. Vi fikk tidlig indikatorer på at denne perioden var stressende for mange, særlig i starten.

Hun peker på at det rådet usikkerhet om stipendiatene ble ferdige med prosjektene innenfor tidsramma og hvordan det skulle gå med forskningsresultatene. Dette kan ha påvirket psykisk helse.

- Studentene var veldig flinke til å ha fokus på psykisk helse. Nå er det kanskje på tide å overføre disse erfaringene til de midlertidig ansatte, sier hun.

Christensen sier de ofte faller mellom to stoler. Mange er usikre på hvor de skal henvende seg hvis de strever med noe. Her bør informasjonen bli bedre.

Hun ser heller ikke bort fra at det også være positive grunner til at sykefraværet øker.

- Kanskje flere kan ha blitt bevisste på at de kan oppsøke fastlegeordninga. Mange av de utenlandske midlertidig ansatte har liten kjennskap til den.

Noe annet som kan gjøres, ifølge Idd Andrea Christensen, er at NTNU følger opp de midlertidig ansatte i arbeidsmiljøundersøkelsene (ARK) og har fokus på arbeidsmiljøet til denne gruppa.

Sterkt berørt av pandemien

Som Universitetsavisa tidligere har omtalt, var det ikke flere forsinkede stipendiater i 2020 enn året før. I styrenotatet «Håndtering av ph.d.-kandidater og postdoktorer under koronapandemien og veien videre», blir det imidlertid pekt på at konsekvensene er langvarige.

Det har vært redusert tilgang til laboratorier og samlinger, mulighet for innsamling av data, forsinkelser i levering av lab-utstyr, hjemmekontor og reduserte muligheter for utenlandsopphold.

Status i august var at minst 366 søknader om forlenget ansettelse, med et snitt på 81 dager med forlenging. Totalt har NTNU mottatt 456 søknader, der om lag 49 ikke var ferdigbehandlet per august.

Noen PhD-kandidater er sterkt berørt av pandemien, noe som krever ei særskilt oppfølging i tida framover, heter det i notatet. Det har påvirket deres integrering i fagmiljøene og det psykososiale arbeidsmiljøet.

I notatet konkluderes det slik:

«Tiltak knyttet til det psykososiale arbeidsmiljøet vil ha et stort fokus i tiden framover.»

Økt belastning - økt sykefravær

Generelt ved NTNU er sykefraværet lavt sammenliknet med gjennomsnittlig sykefravær i Norge. Ved NTNU var fraværet i 2. kvartal på 3,55, mens snittet i Norge var på 5,3 prosent.

Det egenmeldte sykefraværet utgjør bare 0,4 prosent av det registrerte sykefraværet ved NTNU.

I 2020 var det også en dupp i sykefraværet blant de teknisk-administrativt og de vitenskapelig ansatte. Det registrerte fraværet for de vitenskapelig ansatte er i snitt lavere enn for de teknisk-administrativt ansatte, som ligger over NTNU-snittet.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.