Deling av IHS:
Tett oppfølging har hindret eskalering av konflikter
Det er fortsatt spenninger mellom de to historiker-instituttene og mellom medarbeidere, heter det i et notat til NTNUs styre.
Store konflikter førte til at Institutt for historiske studier måtte deles i to. Nå er forsoningsarbeidet i full gang og har fått en god start, ifølge et notat til styret
Foto: Kristoffer Furberg
Styret har bedt om å bli orientert om status i gjenopprettingsarbeidet ved Institutt for historiske og klassiske studier og Institutt for moderne samfunnshistorie. Arbeidet bygger på en arbeidsmetodikk levert av konsulentselskapet WorkPlaceDevelopers AS. Målet var å gjøre det mulig å gjenforene de to instituttene på sikt gjennom tillitsskapende arbeid.
Som det heter i mandatet:
«Det er også viktig å legge til rette for at de to instituttene både arbeidsmiljømessig og strategisk fremover i tid utvikler seg på en måte som skaper betingelser for at historiefagene etter 2025 kan organiseres på den mest hensiktsmessige måten for NTNU, uavhengig av tidligere konflikter.»
NTNUs styre møtes torsdag 11. mars på Zoom.
Hyppige møter mellom instituttlederne og dekan har bidratt til at ulike tema har funnet sin løsning og forhindret at mulige uenigheter har eskalert, heter det i notatet. Videre har utnevning av koordinatorer fra hvert institutt, sammen med mange samtaler med enkeltpersoner, hatt tilsvarende funksjon.
Skjerme ansatte fra konflikten
I bunn for arbeidet er det lagt vekk på at arbeidet ikke inneholdt samtaler mellom enkeltansatte, og at ansatte burde skjermes fra konflikten. Etter hvert fikk alle ansatte tilbud om samtaler med instituttleder og konsulent for å følge opp hvordan de har det i sin jobbsituasjon etter konflikten og delinga av instituttet. Disse ble gjennomført fra november 2020 til ut januar i år.
Åtte samtaler er gjennomført, resten skjer når det er mulig med fysiske møter. Det skal også vurderes i løpet av den neste måneden om det bør gjennomføres formelle oppfølgingssamtaler med utgangspunkt i arbeidsmiljøbelastningene mange ansatte har opplevd. Dette fordi sterkt eskalerte konflikter utgjør en klar risiko for utvikling av både akutte og langvarige helseproblemer, som bør kartlegges, heter det i notatet.
Lite som skal til
I notatet konkluderes det med at gjenopprettingsarbeidet har fått en god start, «selv om lite fremdeles skal til for å skape usikkerhet mellom ansatte på de to instituttene. Måten arbeidet har blitt organisert med godt samvirke mellom prosjektet og ekspertise og lederstøtte fra sentralt nivå, har vært viktig», heter det.
Til slutt får ressurssterke og dyktige medarbeidere og ledere skryt for at de brenner for faget, studentene, undervisninga og forskninga, og for at de har et stort engasjement for utviklinga av instituttene sine til det beste for NTNU.
«Innsatsen de så langt har lagt ned, og legger ned hver eneste dag fortjener stor honnør», heter det.
Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.
