Nå får Norge bedre napp på søknadene

Horisont 2020 er det største forsknings- og innovasjonsprogrammet i verden, der 800 milliarder kroner vil være fordelt i perioden 2014 til 2020. Deretter overtar et nytt program, Horisont Europa.

Til nå har norske aktører hentet hjem 8,3 milliarder kroner. Den samlede verdien av EU-prosjektene er på 56 milliarder kroner per i dag. I mars 2019 er 65 prosent av midlene fordelt.

Norges bidrag: Ca 18 mrd

Når Horisont 2020 er ferdig, har Norge bidratt med anslagsvis mellom 16 og 18 milliarder kroner. Regjeringens ambisjon har vært at minst to prosent av de konkurranseutsatte midlene i Horisont 2020 skal tilfalle norske aktører. Dette utgjør i overkant av 15 milliarder kroner.

I ei pressemelding fra Kunnskapsdepartementet heter det at Norge nå får uttelling for søknadene sine i større grad enn tidligere, og lister opp:

- Norsk returandel aldri har vært høyere og er nå på 2,22 prosent.

- Den norske returandelen på nye prosjekter siden forrige oppdatering (oktober 2018) er på 4,0 prosent.

- 15,6 prosent av norske søknader har resultert i penger fra Horisont 2020. Det er 3,5 prosentpoeng høyere enn snittet for alle søknader.

Nådde 2 prosent

I Forskningsrådets årsrapport for 2018 heter det:

«Norske forskere, bedrifter og offentlige virksomheter har i 2018 hatt betydelig suksess på den europeiske konkurransearenaen Horisont 2020. Regjeringens ambisjon om at 2 prosent av de konkurranseutsatte midlene i Horisont 2020 tilfaller norske aktører, ble for første gang nådd i 2018. Gjennom prosjektene med norsk deltakelse per oktober 2018 får norske aktører tilgang på forsknings- og innovasjonsbasert kunnskap for nærmere 50 milliarder kroner.»

Bra innen klima og miljø

Kunnskapsdepartementet skriver at Norge i den siste utlysningsrunden har gjort det spesielt bra innen områdene klima og miljø, hvor fem forskningsprosjekter ledes av norske koordinatorer:

– At norske forskere vinner frem med sine klimaprosjekter i EU viser at de er i verdensklasse. Jeg er stolt og glad over at norske forsknings- og innovasjonsaktører hevder seg så bra i den europeiske konkurransen. Skal vi nå bærekraftsmålene er det viktig å bygge politiske beslutninger på forskningsbasert kunnskap, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø i pressemeldinga.

NTNU feiret i fjor

I januar i fjor feiret NTNU at antallet NTNU-prosjekter med støtte fra Horisont 2020 var oppe i 100.

- Vi er i økning, men Norge har egentlig gjort det ganske dårlig i kampen om EU-midlene. Vi har vært for lite aktive til å søke og noen har beskrevet oss som Europas «big fat cat», altså at vi har det så bra at vi ikke orker å søke. NTNU har gjort det bra i norsk sammenheng, men vi skiller oss ikke veldig ut, sa Bovim under fjorårets markering, og mente det er mer å gå på både i antall søknader og tildelinger.