Da Institutt for lærerutdanning skulle samlokaliseres på Kalvskinnet etter fusjonen ble det raskt klart at det kom til å bli trangt om plassen.
NTNU hadde satt av arealer til de rundt 280 ansatte instituttet på daværende tidspunkt hadde, men instituttets fremskrivinger viste at de innen 2022 kom til å ha et sted rundt 480 ansatte, fremskrivinger som skulle vise seg å stemme godt.
Resultatet ble at instituttet måtte ut på jakt etter lokaler.
- NTNU burde tatt det de sier om å samle fagmiljøer mer på alvor og planlagt etter fremskrivingen. De har visst at veksten kommer, og det er ikke en vekst vi er ansvarlige for, sier instituttleder Ingfrid Thowsen.
Hun forteller at økningen i antall ansatte blant annet er en konsekvens av innføringen av et femte år på grunnskolelærerutdanningen med det ekstra bemanningsbehovet som følger der.
LES OGSÅ: Misfornøyde ILU-ansatte på Kalvskinnet
LES OGSÅ: Lærerutdanningen flytter inn i nytt bygg med 20 cellekontorer
Påvirker arbeidsmiljøet
Jakten på leide lokaler gjør at instituttet nå er spredt over syv bygg og tre forskjellige huseiere. Fra instituttets side påpekes at samarbeidet med de tre utleierne er godt, og at de strekker seg langt. Det er måten NTNU agerer på instituttet reagerer på.
Den store forskjellen på byggene gjør at det i tillegg er vanskelig å holde åtte fagseksjoner og to nasjonale senter samlet, forteller instituttlederen.
- Vårt mål har hele veien vært å samle fagmiljøene våre, men det får vi ikke til med den bygningsmassen vi har. Slik det ser ut nå er det overvekt av enekontor i enkelte bygg og åpne landskap i andre. For at alle fagmiljøene skal få sin andel med enekontor må mange av dem deles mellom byggene, og det igjen påvirker arbeidsmiljøet, sier Thowsen og legger til:
- Ideelt sett burde vi fått brukt en større del av Akrinn-bygget også. Det har vært spilt inn flere ganger at vi ønsker den delen av Akrinn som Fellesadministrasjonen sitter i uten at det er blitt tatt til følge. Vi tenker jo at det hadde vært naturlig å først og fremst se på hvordan en kan få samlet fagmiljøene.
Det at Fellesadministrasjonen legger beslag på areal som kunne bidratt til å samle fagmiljøene får Thomas Ferstad, nestleder for Norsk Tjenestemannslag (NTL) ved NTNU og tillitsvalgt for Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap, til å reagere.
- Jeg savner en diskusjon om prinsippene som ble lagt til grunn for samlokaliseringen da instituttet ble flyttet til Kalvskinnet. Da ble det sagt at faglig aktivitet skulle prioriteres. Nå sitter Fellesadministrasjonen i deler av lokalene, mens instituttet må ut i leiemarkedet og med det havner lengre unna undervisningsarealene, uten at dette er blitt diskutert, sier Ferstad.
Store utbedringer på egen regning
Bygningsmassen instituttet sitter i har, og har hatt, behov for store utbedringer:
- Store åpne landskap må deles opp, og enekontor bygges.
- Dårlig akustikk gjør at ansatte sitter med dørene igjen, noe som forringer arbeidsmiljøet.
- Lysarmatur er byttet ut for å få tilfredsstillende arbeidslys.
- Fellesarealer som kjøkken og møterom må etableres og utbedres.
Også i referatet fra instituttets ledermøte i midten av desember nevnes det at det er utfordringer med bygningsmassen:
«Arbeidsplasskvalitet - Flere ILU-miljøer opplever fortsatt utfordringer når det gjelder fysisk arbeidsmiljø og fasiliteter. Vi har siste halvdel i år og i årsbudsjett og årsplan for 2022 lagt opp til at det skal gjøres flere forbedringer.»
- De lokalene vi sitter i nå er ikke laget for den aktiviteten vi har. Mye av det ble planlagt for lærerutdanningen og teknologene på gamle Hist. Siden den gang har det endret og utviklet seg, og nå sitter vi i mange forskjellige lokaler uten at det finnes noen plan, sier Thowsen.
LES OGSÅ: NTNU ønsker å ta over Statsbyggs bygninger på Kalvskinnet
Måtte selv betale for adgangskontroll
I det siste bygget instituttet tok i bruk, i EC Dahls gate 10, oppgir instituttet å ha brukt 1,8 millioner kroner på utbedringer. I tillegg måtte de selv bekoste adgangskontrollen.
- Når det gjelder adgangskontrollen mener jeg det ville vært naturlig at noen andre tar regningen, og der har vi en dialog med eiendomsavdelingen. Vi investerer en god del i å utbedre det fysiske arbeidsmiljøet for våre ansatte fordi vi ser at det er et stort behov. Det er helt klart at vi har tatt på oss flere kostnader enn vi burde, sier instituttlederen og legger til:
- Dette er sånt vi skulle hatt dekket. Det er et NTNU-ansvar, ikke instituttets ansvar.
NTL-nestleder Ferstad mener dette er kostnader som burde inngått i internhusleien.
- Jeg mener det er problematisk at instituttet må bære så mye av kostnadene ved å være på Kalvskinnet, og vi bør stille spørsmål ved hvor mye en egentlig får igjen for internhusleien når instituttet må betale såpass mye selv for å få lokalene tilpasset bruken, sier han og legger til at instituttet er heldig stilt med god økonomi.
- Men hva om de ikke hadde penger? Hva skulle en da ha gjort? Jeg synes det er bekymringsverdig at det ikke finnes bedre systemer for tilpasning av bygninger, og mener ansvaret her burde ligget på NTNU sentralt.
Vanskelig kommunikasjon
I tillegg til de økonomiske aspektene har også kommunikasjonen med NTNU sentralt vært problematisk i forbindelse med leieforholdene, nå senest i EC Dahls gate 10.
- Der var det mye som ikke var på plass da vi flyttet inn. Det var ikke planlagt renhold, det var ikke ordnet med toalettpapir, det var en heis som ikke fungerte og oppvarming av bygget var heller ikke på plass. Vi har hatt dialog med NTNU Eiendom hele veien, og de har tatt ansvar fortløpende, men for våre ansatte oppleves det som om det tar for lang tid. Dette er sånt som burde vært på plass før vi tok i bruk bygget, sier instituttleder Thowsen.
Hun forteller at de har hatt møter med økonomi- og eiendomsdirektør Frank Arntsen om utfordringene de står overfor, og at de har opplevd direktøren som lyttende.
- Vi ser frem til den videre dialogen rundt dette, sier Thowsen.
Universitetsavisa har vært i kontakt med NTNU ved økonomi- og eiendomsdirektør Frank Arntsen for å få svar på en rekke spørsmål i denne saken. Dette vil vi komme tilbake til i en senere artikkel.
