- Å være lærer er litt som å ta mopedlappen og så skal du plutselig fly jagerfly

Er å være lærer som å fly jagerfly, å være maskinfører eller å være jazzmusiker?

Onsdag i forrige uke var det duket for karrieredag for lærerstudentene på Kalvskinnet. Studenter kunne møte en rekke norske kommuner for å finne sin match. I tillegg arrangerte de for første gang en debatt for å både snakke om forventningene til arbeidslivet, snakke om bekymringer og å sette kritisk blikk på lærerutdanningen.

Det manglet ikke på metaforene. Lasse Arntsen, sjef for skolene i Trondheim sammenlignet det å være lærer med å være jazzmusiker. Improvisasjon og samspill, da hjelper det lite å ha lært seg å spille i symfoniorkester. selv om det høres fint ut det også. Magnus Andreassen Jensen, lektor i Tromsø kommune tok det i en litt annen retning.

- Å være lærer er litt som å ta mopedlappen og så skal du plutselig fly jagerfly, sa Jensen.

Dette istemte Torger Larsen, som er lærerstudent ved NTNU på siste året, dog han tenkte mer på det som å skulle være maskinfører. I fjor skrev Larsen en kronikk i Adressa der han kritiserte hvor teoretisk lærerutdanningen har blitt og etterspurte en mer praktisk tilnærming.

- Vitenskapsteorien og metoden har så stor plass i lærerutdanningen i dag at jeg synes man helt mister grepet om det praktiske. Fra det første faget man møter, er fokuset på helt teoretiske problemstillinger på bekostning av profesjonsrettet kunnskap, sier Larsen til UA.

Han opplever at det sier at svært mange studenter føler seg usikre på å skulle gå ut i yrkeslivet.

- En av grunnene til at lærerutdanningen ble masterrettet var at man skulle skape mer robuste lærere. Når man sitter her med master og fortsatt egentlig ikke føler seg noe tryggere, sier det jo sitt. Studentene sitter på mye kunnskap, men de klarer ikke å knytte det til skolen rent praktisk.

- Mer fagdidaktikk enn vitenskapsteori, sier instituttleder

Instituttleder ved ILU, Ingfrid Thowsen, sier det utvilsomt er mange som ikke føler seg helt klar for arbeidslivet.

- Nesten uansett hvilken utdanning du tar, vil du tenke at du ikke har alt du trenger. Det er som det språklige bildet som brukes her - hvor du tar et sertifikat og kanskje trenger det noen ytterlige kompetanser du må bygge på når du kommer ut i arbeidslivet. Så prøver vi også hele tiden å forbedre utdanningen, spesielt i samarbeidet med praksis.

- Har utdanningen blitt for teoretisk? Er det for mye vitenskapsteori og for lite om hva man faktisk skal gjøre i klasserommet?

- Det er litt som med exphil, man ser kanskje ikke relevansen med en gang, men, som det ble sagt i paneldebatten, så ser man etter hvert at metodekunnskap er relevant for arbeidet i klasserommet.

- Men det Torger Larsen snakker om er vel at det er for nesten hele utdanningen som er teoretisk?

- Totalt sett er det mye mer fag og fagdidaktikk enn det er vitenskapsteori og metode. Masterfaget utgjør 90 studiepoeng, av dette er 15 studiepoeng vitenskapsteori og metode. Selve masteroppgaven skal være profesjonsrettet og praksisnær, forklarer Thowsen.

Ikke så relevant med kvantemekanikk på mellomtrinnet

Kari Løkke er også femteårsstudent på lærerstudiet og skal snart søke på en jobb. Aller helst ønsker Løkke seg til Trondheim, men hun har hørt at det er vanskelig. Hun fikk med seg panelsamtalen på karrieredagen, og kjenner seg godt igjen i Larsens refleksjoner.

- Det er nok litt vel teoretisk. Jeg synes det er fint at vi skriver en master, at det er fokus på å bedre lærerutdanningen og at man som lærer blir mer ettertraktet. Samtidig så er det for lite praktisk. Seks uker praksis i løpet av et år blir lite og vi blir ikke spesielt stødig før vi skal begynne å jobbe i skolen.

Hun forteller det ikke er alt som oppleves som veldig relevant.

- Jeg har naturfag og jeg synes å ha om relativitetsteori og kvantemekanikk når jeg skal undervise på mellomtrinnet og ungdomsskole blir litt mye.

- Hva kunne man gjort annerledes?

- Jeg tenker både at jeg ville hatt mer om hvordan man faktisk underviser i de ulike fagene, samt å ha lengre praksisperioder der man får mulighet til å jobbe mer med relasjonsbygging hadde vært nyttig, forteller hun.

Viktig å sette kritisk blikk på utdanningen

Ruth Grüters ledet panelsamtalen.

- Det er første gangen vi arrangerer en sofaprat på karrieredagen. Jeg tror det er veldig nyttig å få perspektiver både fra kommunen, fra en nåværende student og fra tidligere studenter hos oss som har fått seg jobb. Det er viktig å snakke om de ulike forventningene man sitter med, sier hun.

Grüters tror også det er positivt at man setter et kritisk blikk på utdanningen selv.

- Vi vet at ingen er perfekte og vi har heller ikke en perfekt lærerutdanning. Vi er helt avhengig av de vi utdanner her.