Det største SU-instituttet er også det eneste der ingen vil stille til instituttstyret

14. og 15. juni gjennomføres det valg av representanter fra midlertidig vitenskapelig ansatte til instituttenes medvirkningsorgan ved alle institutt ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap.

Ved fakultetets definitivt største institutt er det dog ingen som ønsker å stille. Der er instituttet unikt ved fakultetet. Alle de andre, mindre instituttene har klart å mønstre to eller tre kandidater.

- Vi fikk dessverre ikke på plass kandidater til fristen i vår og noe av forklaringen på dette handler om at aktuelle kandidater avventer avklaringer på arbeidskontrakter for høsten, forklarer instituttleder Ingfrid Thowsen ved Institutt for lærerutdanning.

- Litt tilfeldig

Noe av dette handler altså, ifølge instituttlederen, rett og slett om når nominering skjer.

- Dette kan handle om stipendiater som snart er ferdige og som til fristen ikke visste om de har vikarjobb for høsten, men som har signalisert at dette kan være interessant. Vi jobber og med å avklare om ansatte som for en periode går ut av faste stillinger og over i kvalifiseringsstillinger er aktuelle for denne typen verv.

- Hvorfor akkurat dette med timingen og når nomineringen skjer er spesielt utslagsgivende ved ILU, sammenlignet med de andre instituttene?

- Jeg kan ikke svare på vegne av de andre instituttene, men for vår del er det nok litt tilfeldig at det i år kan være aktuelle kandidater som trenger litt lengre tid før de kan si at de stiller, svarer Thowsen.

Har slitt med å få kandidater tidligere

Representant for de midlertidig ansatte i NTNU-styret og ILU-stipendiat Unni Soltun Andreassen forteller at det ikke er første gang de sliter med å få representanter ved instituttet.

Hun foreslår at for lite tid og for mye arbeid gjør at få av de midlertidig ansatte ved instituttet velger å stille.

- Ved ILU pågår det massivt mye undervisning og respons sammenlignet med andre institutt. De fleste stipendiater er involvert i slikt arbeid og har dermed fireårige stipendiatkontrakter med 25 prosent pliktarbeid. Undervisning krever mye forberedelser, og til tider nerver. Samtidig opplever nok en del stipendiater at ressursene ikke alltid samsvarer med tida som medgår til undervisningsforberedelsene, forklarer Andreassen.

Omstendig nominasjonsprosess

Hun lurer også på om det kan være del av forklaringen at få stipendiater har fått med seg at timer brukt til arbeid med instituttstyret kan avregnes som pliktarbeid.

- For meg fremstår det svært fordelaktig å stille til NTNUs styrer, så jeg forstår ikke helt hvorfor så få kan tenke seg dette. En noe omstendig nominasjonsprosess kan også være er årsak, men den er vel lik ved andre institutt. Jeg mener at en interessert kandidat burde kunne stille på eget initiativ, uten å bli nominert av andre, sier Andreassen.

- Må kommunisere bedre mulighetene

Thowsen forklarer at valget nå vil tas etter sommeren.

- Praktisk betyr dette at prosessen tas opp igjen tidlig høst for å sikre representasjon av midlertidig ansatte i instituttstyret. Så er det ingen tvil om at ILU er et stort og komplekst institutt. Vi, og andre deler av NTNU, må kommunisere bedre om hva dette innebærer og hvilke muligheter som ligger i et slikt verv med hensyn på medvirkning, medbestemmelse og innvirkning på instituttets aktivitet, konkluderer Thowsen.

Samtidig skal det også avholdes et suppleringsvalg av varamedlem for gruppen fast vitenskapelig ansatte ved Institutt for psykologi (IPS). Et suppleringsvalg av varamedlem fra gruppen teknisk-administrativt ansatte ved Institutt for sosialt arbeid (ISA) ble også utsatt på grunn av mangel på kandidater.