- Det er en interessant debatt som pågår nå. Det er både viktig og riktig at vi får opp mange ulike synspunkter. Men jeg må si at jeg reagerte på at Aksel Tjora sa at det er en fryktkultur for å ytre seg fordi det oppfattes illojalt. Jeg kjenner meg ikke igjen i det. Det er kanskje ikke alt som har vært oppe i Adressa eller Universitetsavisa, men vi har hatt friske diskusjoner i fagmiljøet, forteller Ingrid Bouwer Utne.
Hun er påtroppende representant for de faste vitenskapelig ansatte ved NTNU. I tillegg er hun professor ved Institutt for marin teknikk, midt i fagmiljøet som vil direkte påvirkes av utfallet av den pågående debatten om Ocean Space Center.
Tidligere denne uka meldte også Aksel Tjora, som vil bli Utnes kollega i styret, seg på debatten offentlig med et innlegg kritisk til det planlagte prosjektet. Der skriver han blant annet at mange fagfolk ikke velger å ytre seg, for å ikke være illojale.
- Det kan være noen føler de ikke kan ytre seg, men jeg opplever ikke det. Det har vært fullstendig mulig å stille spørsmål ved prosjektet underveis. Det vil alltid være mange som synes det er ubehagelig å ta kritikken offentlig. Men jeg har aldri opplevd at noen internt har kviet seg for å gi sin mening, fortsetter Utne.
Hun frykter at det sentrale poenget forsvinner noe i debatten. At Marinteknisk senter begynner å bli gammelt og at miljøet der trenger en en oppgradering av lokalene.
- Uten nye lokaler forvitrer det marintekniske fagmiljøet. Det er ikke noe vi har råd til med et fagmiljø som er så viktig både for NTNU og for Norge. Det fleste er nok ikke uenig i dette poenget, men det er noe som lett kan forsvinne i debatten om hva bygget skal inneholde, hvordan det skal se ut og hvor det skal ligge, sier hun.
Utne sier hun har forståelse for at naboene på Tyholt reagerer, men at man også her må beholde litt perspektiv.
- Det blir utvilsomt stort, men det er allerede store bygg der. Jeg synes reaksjonene har vært noe overdrevet. Jeg skjønner at flere er bekymret for ting som solforhold. Det jeg er mest bekymret for er den lange byggeperioden.
Hun lurer på om man ikke kunne vært flinkere til å tenke på hvordan man kan gi noe tilbake til byen og beboerne. Utne sier at de som skal bruke bygget faglig, nok fort kan bli veldig opphengt i hva det må inneholde for deres del og glemmer å tenke på at man kan tilby noe til beboerne også.
- Her kan man være litt kreativ. Vi kan anlegge en park på taket, eller kanskje parsellhager, foreslår hun.
Vanskelig for å se at risikoen er lavere på Ladehammeren
Forslaget om Ladehammeren er derimot noe hun stiller seg uforstående til.
- Tyholt har nå vært gjennom to kvalitetssikringsfaser. Det er et enormt omfattende arbeid som allerede har gått inn i forsikre seg om at det er beste mulighet. I tillegg har vi erfaringen med at det allerede har vært enormt vellykket med senter på Tyholt i mange tiår.
Kollegaer ved Institutt for marin teknikk er blant de som også diskuterer Ladehammeren. Utne har vanskelig for å se at risikoen for negative konsekvenser skal være noe mindre der.
- Det er jo nettopp fordi vi har kommet såpass langt med dette prosjektet nå som vi har at man også får reaksjoner på det. Uansett hvor vi bygger så vil det ikke være problemfritt. Men om vi skal starte denne prosessen på nytt nå, tar vi også en stor risiko.
Hun forteller at hun gjerne skulle ønske at det gikk an å pusse opp de eksisterende lokalene heller enn å bygge helt nytt. Hun sier det er mye bra med byggene de har der, og at rehabilitering ville ha vært bra i et miljøperspektiv.
- Men når vi først skal bygge nytt så må vi gå “all in”. Her investerer vi langt fram i tid. Når et stort prosjekt har kommet såpass langt som det har nå ligger det allerede mange kompromisser inne. Da skal man være forsiktig med å legge på enda flere, så vi ikke ender opp med noe som ikke oppfyller behovene.
Nødvendig med havgangsbasseng
Tidligere i debatten har det også blitt stilt spørsmål ved om det er nødvendig med et havbasseng. Flere i fagfeltet mener det fremstår lite fremtidsrettet når det er så mye man kan gjøre digitalt.
- Jeg ser det er argumenter både for og imot. Men jeg mener at om man først skal bygge et senter, så burde vi også bygge et havgangsbasseng. Vi er ikke der enda at modeller kan erstatte laboratorieforsøk og jeg vet ikke når vi eventuelt kommer til å komme dit, mener Utne.
Hun sier det er legitimt å spørre om det egentlig er noe NTNU har veldig stort behov for. Blant annet hevder Tjora at dette egentlig ikke er noe NTNU trenger, men som kun er der for Sintefs del.
- Men på den andre siden, så er NTNU og Sintef helt avhengig av hverandre. Vi må være samlokalisert, det har hatt utrolig mye å si for å utvikle det fagmiljøet vi har. Noen funksjoner har Sintef har mer behov for, men så er det andre ting ved bygget som er mest for NTNUs del.
Utne tror helt klart at Ocean Space Center er noe som vil prege hennes tid i styret. Hun er ikke bekymret for at hun selv er for nær prosjektet.
- Jeg tror det er en styrke at jeg kjenner den prosessen som har gått over lang tid nå. Jeg håper at det kan hjelpe oss med å ta bedre beslutninger. Det er klart jeg er del av et fagmiljø som berøres her. Men jeg opplever det ikke som noe personlig, for min del.
- Styret har et overordnet strategisk ansvar. Det kan bli veldig mye detaljer og konflikter som tar opp enormt mye tid. Samtidig er det utadvendte saker vi også må ha fokus på. Og vi risikerer å sakke akterut internasjonalt. OSC er også et virkemiddel for å posisjonere oss internasjonalt. Og om man skal bruke enda mer tid på utredninger kan det ta enormt mye tid. Alle kommer aldri til å bli enig. Før eller siden må man ta en beslutning.