Entreprenørielle ferdigheter og innovasjonscamp inn i lærerutdanninga nå!

Det vi vet er at 98% av 4-åringer scorer på geni-nivå når de får en kreativitetstest. Når de er blitt 9 år så er det kun 32% som scorer på geni-nivå. Det skjer også en radikal endring når man kommer til 24-åringene. Ved denne alderen har prosenten sunket helt ned til bare 2% (Jarmand & Land). Med andre ord – vi klarer ikke å ivareta kreativiteten gjennom alle årene på skolen. Tenk deg så nyutdannede lærere som har fått opplæring i metoder som bidrar til kreativitet og nytenking, som er trent for å tenke innovativt i omstilling, og kunne tenke utenfor boksen. Dette er lærere som har kompetanse som kan bidra til realisering av LK20s intensjoner om at «skolen skal la elevene utfolde skaperglede, engasjement og utforskertrang, og la dem få erfaring med å se muligheter og omsette ideer til handling».

Lærerutdanningen er under endring. I dagens lærerutdanning ved NTNU er ikke opplæring i entreprenørielle ferdigheter eller innovasjonscamp en del av den obligatoriske undervisningen. Dette til tross for at det står i rammeplanen for lektorutdanningen at lærerstudentene etter endt utdanning skal kunne bidra til innovasjonsprosesser og nytenkning og gjennomføre profesjonsrettet faglig utviklingsarbeid og legge til rette for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv kan involveres i opplæringen.

Jenssen og Haara er to forskere som er opptatt av entreprenøriell læring, som er læring man kan få gjennom å bruke innovasjonscamp i skolen. De bruker begrepet «skarpe oppdrag». Det vil si oppdrag der elevene arbeider med oppgaver som er knyttet til reelle problemstillinger i nærmiljøet, i motsetning til konstruerte utfordringer i lærebøkene. Gjennom disse skarpe oppdragene får elevene erfaring med det LK20 beskriver som å «mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner». Fortsatt er manglende kompetanse en utfordring når man i skolen skal fremme kreativitet og entreprenørielle ferdigheter, og nettopp derfor er det viktig å utruste kommende lærere med entreprenøriell kompetanse, eller i beste fall la lærerstudenter føle på kroppen hvordan det oppleves å jobbe kreativt med «skarpe oppdrag». En måte å fremme interessen for denne type tenking er å gi lærerstudenter muligheten til å delta på innovasjonscamper.

På bachelorstudiet på yrkesfag på lærerutdanningen på NTNU har vi fra inneværende studieår gjort innovasjonscamp obligatorisk for studentene. Studentenes umiddelbare tilbakemeldinger, er at det har vært en svært positiv opplevelse, som har gitt motivasjon til selv å ta det i bruk når de blir lærere. De har også sett hvordan en innovasjonscamp som metode er i tråd med mange av kompetansemålene som elevene i skolen skal jobbe med.

Vi tenker at vektlegging av entreprenørielle ferdigheter og obligatorisk deltakelse i innovasjonscamp er veien å gå for alle lærerutdanningene, ikke bare på yrkesfag. Innovasjonscamper er blitt brukt som en suksessfull undervisningsmetode blant andre teknologiske utdanninger ved NTNU, men det har ikke vært vanlig innenfor lærerutdanningen. Flere andre fagmiljøer har valgt å la det bli en obligatorisk del av utdanningen, fordi dette anses som en viktig kompetanse som arbeidslivet etterspør. For «Learn to know by doing, and to do by knowing», er ifølge den kjente forskeren John Dewey, den beste formen for læring.