- Det er veldig hyggelig her og vi har blitt tatt veldig godt imot. Vi har til og med fått vært på skikkelig bygdefest, forteller Stian Topland som har studert samfunnsøkonomi ved NTNU og nå skal begynne på en master i økonomi og administrasjon ved NMBU.
Han sommerjobb for Sintef Helgeland og deres samarbeidspartnere. Det sammen med Marcus Grand Michaelsen, som tar en master i fysikk, Linda Guddal, som studerer en master i økonomi og administrasjon og Maria Hubbuck som har tatt en bachelor fornybar energi ved NTNU og skal begynne på indøk ved DTU. De bor og jobber i Saltdal kommune, som med underkant av 5000 innbyggere ligger midt i Nordland.
Vil finne ut hvordan man kan gjenbruke lokal plast
Der er de nå halvveis i et to måneders opphold hvor de jobber med det lokale vannkraftsselskapet Dragefossen, kabelprodusenten Nexans og det kommunale foretaket Saltdal utvikling. Med Sintef som fasilitator er deres jobb å tenke bærekraft og gjenvinning.
- Vi er på en måte unge folk som kommer utenfra og kan se kommunen med et nytt blikk. Så ta ting litt i den retningen vi synes er mest interessant. Vi har fått sett på hvordan ulike bedrifter og beboere forholder seg til bærekraft og bærekraftsmål. Der er det stor variasjon, forteller Topland.
Mye av fokuset deres har vært på hvordan man kan bruke ressursene som allerede eksisterer i lokalmiljøet på en bedre måte. For eksempel med det som i dag bare er avfall.
- For eksempel har Nexan, som en kabelprodusent, en del plastavfall fra produksjonen, så da så vi på hva man kan gjøre med store klumper med ren plast. Så vi besøkte den videregående skolen der, hvor de har en linje for plastarbeid. I tillegg finnes det et plaststøperi. Men om vi skal kunne bruke den plasten på nytt krever det at man har en måte å prosessere den på, forteller Marcus Grand Michaelsen.
Mange som tenker man kan fortsette å sende avfall til Sverige
Michaelsen sier at mye av arbeidet deres nå handler om å kartlegge muligheter og utfordringer.
- Så der kan en mulighet være å smelte ned plast for å lage materiale for 3D-printing. I tillegg har vi sett på muligheten at automasjonselever på vgs kan bruke gamle trepaller til å lage trepellets. Så det er mulighet her for å bruke det i undervisningen i tillegg til at det er gjenbruk, forteller han videre.
Både Michaelsen og Topland er veldig glad for å ha muligheten og er glad for at bedriftene tenker framover og har lyst til å få inn unge folk.
- Mange tenker at det er ressurskrevende å skulle gjøre denne typer grep, så noe skepsis ser vi jo. Mange tenker at det bare å sende avfallet til Sverige for å brennes som man har gjort tidligere. Men tanken med hele klimaregnskapet er at alle monner drar, så det er viktig å tenke på alle nivåer. Ikke minst er det også sånn at unge gjerne stiller krav til at bedriftene de ønsker å jobbe for tenker på klima. Så vil vi også at løsningene vi kommer med kan brukes andre steder også, forklarer Michaelsen.
En liten dose folkehøgskole
De sier at det ikke føles helt som en vanlig sommerjobb.
- Det er litt som Eksperter i team, bare på ekte, sier Michaelsen.
I stedet for landsbyene i EiT har de bygda Rognan. Der har de fire studenene fått låne et hus av Dragefossen litt utenfor tettsetedet. Der får de en liten dose folkehøgskole blandet inn også.
- Det er et veldig hyggelig, litt eldre hus. Vi har alt det vi trenger her. Vi fisker, går tur og ser på en del på The Office. Så får man bondet litt. Vi er to gutter og to jenter, alle med veldig ulike bakgrunner så det er en veldig god opplevelse, sier Topland.
Han forteller at selv om de er ganske oppå hverandre, er de ikke lei enda.
- Du kan liksom ikke la deg irritere, da blir det bare en negativ spiral og du gjør det bare verre. Må bare tenke at det går bra. Da tenker jeg man vokser litt som person, sier han.
Maria Hubbuck, Stian Topland, Linda Guddal og Marcus Grand skal holde sin endelige presentasjon av løsningene de har funnet 9. august.Foto: Stian Andre Olsen
Ut av 400 var tre på samme gruppe
Det var rundt 400 som søkte på stillinga da den ble utlyst. Topland forteller at han fant ut om stillinga etter å ha søkt en rekke internships som han ikke fikk. Etter et internship som han nesten fikk hos Salmar, ble han tipset om dette av en av de hos Salmar.
- Vi ble kalt inn til gruppeintervju og fikk presentert Dragefossen, så skulle vi jobbe med en case i grupper. Underveis deltok de på video og så hvordan hvordan man jobbet med hverandre. Tre oss var på samme gruppe, så de må ha tenkt at det samarbeidet funket bra, forteller han.
Mer velvilje en storbyene
De tenker også det kan være en god erfaring for mange studenter å jobbe på et mindre sted, som Saltdal.
- Tror flere kunne tenkt seg gjennom om de kunne tenke seg å bo på et mindre sted, heller enn å ende opp i Oslo eller de andre storbyene når de er ferdig med å utdanne seg. Vi hadde en undersøkelse her på hva tror de hindrer folk fra å flytte til Saltdal. Det er jo dette med jobber. Folk som flytter tilbake etter utdannelsen er stort sett folk i helse og omsorg. Dessverre er det få som har tatt en ingeniørutdannelse, men derfor er det også bra at bedriftene tenker på dette, sier Michaelsen.
Topland sier opplevelsen har gitt mersmak.
- Jeg merker at jeg kunne tenke meg å flytte til bygda. Hvis man banker på døra og har interessant kompetanse er de villig til i å tilpasse seg og kanskje fikse en passende stilling til deg. Det er en godvilje jeg sjeldent har opplevd i storbyene, avslutter han.
