Gikk mot strømmen og beholdt det norske navnet på bygget

- Oppredningslaboratoriet er jo der man skiller verdifulle materialer fra gråstein for å si det enkelt, og det er jo en analogi til det vi driver med, sier Roger Sørheim, leder for NTNU Entreprenørskolen.

Om en uke er det offisiell åpning av de nye lokalene for studentinnovasjon ved NTNU, og mens stadig flere går for engelske navn når sentre og bygg skal navngis valgte de å beholde det historiske navnet, til tross for at både studenter, andre fagmiljø og eksterne presset på for å få et engelskklingende navn.

- Det var endel alternativer som ble spilt inn, slik som «Inovation hub», og det ble en diskusjon rundt det. Men vi ville heller ta vare på historien, sier Sørheim.

- De mente Oppredningen ikke var fancy nok, men fagmiljøet argumenterte godt for det norske navnet, sier dekan Monica Rolfsen.

- En relevant diskusjon

De har begge fått med seg diskusjonen som har gått om engelske navn den siste tiden etter at NTNU fikk beskjed fra Språkrådet om å finne et norsk navn til Ocean Space Center. Et annet eksempel på en nyvinning med engelsk navn er Zeb-laboratoriet.

- Det er en relevant og god diskusjon som går nå og det er klart at det er endel sentre som jobber internasjonalt som har, og trenger, godt innarbeidede internasjonale navn. Men vi er nå engang i Norge og da bør vi strekke oss langt langt for å bruke norske navn, sier Sørheim.

Også NTNUs Entreprenørskole er partner i et senter for fremragende utdanning som har et engelsk navn – Engage (Engaged education through entrepreneurship).

- Men det senteret har et norsk etternavn - Senter for fremragende utdanning gjennom entreprenørskap - som vi passer på å bruke. Men det er som flere har påpekt - det handler om at søknadene til Norges forskningsråd må være på engelsk. Da er det lett at også navnet blir på engelsk, sier Rolfsen.

Hun mener dog flere bør være mer bevisste rundt navnevalg.

- En må være bevisst hvem det er som er målgruppen. Er det et senter som jobber nasjonalt bør det brukes norske navn, og for bygg på campus er det helt unødvendig å bruke engelske navn bare for å være fancy, mener hun.

Mener det bør brukes mer tid på navn

Skal en først ha båe norsk og engelsk navn mener Rolfsen det bør jobbes for å unngå forvirring.

- De må være gjenkjennbare slik at en forstår hva det snakkes om uavhengig av språk.

De to tror dog det er tidspress og tilfeldigheter som gjør at mange ender med engelske navn heller enn vond vilje.

- Det er jo ofte sånn at navnet er det siste en har klart, og når søknaden er ferdig skrevet og navnet må på plass er det ikke alltid en har tid til å jobbe så mye med det, men jeg mener det må legges mer vekt på den delen av arbeidet. Kanskje bør en i større grad få hjelp av språkviterne til dette arbeidet, sier Rolfsen.

- Og kanskje skal en prøve å lete opp akronymer som fungerer på begge språk, sier Sørheim.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.