Ideer trenger innovatøren

Det ligger i universitetenes natur å holde på med innovasjon. Det er noe universitetene alltid har gjort. Går man dypere i definisjonen av innovasjon, så kan vi lett erkjenne at universitetenes rolle er sterkest i starten av innovasjonsprosessen. Når idéene skapes og kunnskapen rundt utvikles.

Det tilbys støtte for idéer, men hvor blir det av gode rammevilkår for innovatørene i akademia? Når vi lager statistikk og rapportering om innovasjonsaktiviteter, teller vi kun basert på antall idéer og innovasjoner. Bør vi ikke også telle antall innovatørene som vi sender ut i samfunnet?

Vi må ikke glemme at det er mennesker som har idéene, det er mennesker som utvikler idéene og det er mennesker som bringer idéene til bruk. I beste tilfelle så er det de samme personene som står ut hele dette løpet, fra start til slutt.

Hvorfor slutter universitetets rolle etter kunnskapen rundt idéene er utviklet til en viss grad? Næringslivet, offentlig sektor og samfunnet ellers tar over stafettpinnen. Hva nå? Denne overgangen må ha en overlapp, som er ett av suksesskriteriene for en vellykket innovasjon. Eksellent samarbeid mellom der hvor kunnskapen skapes og der hvor kunnskapen skal anvendes.

Vi trenger brobyggere

Hvordan kan vi som universitet bidra med å minske gapet mellom kunnskapens utvikling og kunnskapens anvendelse? Det helt åpenbare svaret er, brobyggerne. De tusenvis av kandidatene som vi sender ut i samfunnet hvert eneste år.

Vår tidligere student Erik Myhre som nå arbeider i Eltek sa, Verden flyter over med idéer, men det som virkelig har verdi, er gjennomføringskraft.

Jeg frykter at denne ressursen kan være et for åpenbart svar til at vi setter et stort nok søkelys på dette. Vi snakker mye om idéer og innovasjoner, men vi snakker alt for sjeldent om innovatørene. Erik Myre tok en sivilingeniør ved NTNU i 1997 og har siden den gang vært med på å utvikle mange produkter på denne måten.

- For en vellykket innovasjon trenger du kreativitet, erfaring, nettverk, stayerevner, og hardcore fagkunnskap. NTNU må levere kandidatene med kunnskapen, også kommer de til industrien og kan gjøre seg erfaringer med bransjen. Til sammen blir dette en bra kombinasjon for å innovere, sier Myhre.

Myhre har vært med på å utvikle ulike produkter innenfor høyeffektive, kompakte og ultrapålitelige strømforsyninger til verdens telekomnettverk og datasentre.

Samarbeid om ph.d

Samarbeid med industrien eller offentlig sektor gjennom masteroppgaver er en vinn-vinn for alle parter. En annen mulighet som setter kandidaten i fokus, det er en nærings-ph.d., en doktorgrad i bedrift. En slik doktorgrad gir gode muligheter for forskningsbasert innovasjon. Ved Institutt for Elkraftteknikk (IEL) har de seks nærings-ph.d. for tiden, og tallet er stigende. Slike kandidater bidrar ikke bare med innovasjon i sine bedrifter, men de gir også universitetet en verdifull lenke til bedriften som øker mulighet for samarbeid.

Multiconsult er et av Norges ledende miljøer innen prosjektering og rådgiving, har deltatt aktivt i norsk og internasjonal vannkraftutbygging i over hundre år. Selskapet satser også på solkraft og har bygget et faglig dyktig lag av rådgivende ingeniører over de siste årene. Når selskapet ønsket å utvikle en innovativ idé så har de satt i gang en nærings-ph.d. prosjekt sammen med IEL. Stanislas Merlet tar nå doktorgrad mellom NTNU og Multiconsult om solkraft flytende på vannkraftreservoar og hybrid energiproduksjon. Fagmiljøet i IEL (og NTNU generelt) er en av de beste i verden når det gjelder kunnskap om integrasjon av vannkraft og hybride løsninger i energisystemer. Jeg har vært selv i solenergiindustrien for en stund nå og fikk god erfaring og nettverk, men å tråkke i forskningsverdenen med dette folket gir helt nye perspektiver og idéer, sier Merlet.

Statnett bygger, eier og driver det sentrale strømnettet i Norge og er ansvarlig for å sikre strømforsyningen. De siste årene har Statnett satset på nærings-ph.d. for å finne bedre løsninger for Statnetts oppdrag. Ph.d kandidat Matthias Hofmann skal nå finne ut om forbrukerfleksibilitet i storbyene kan brukes for å redusere investeringsbehovet for nettet. Han jobber tett sammen med fagfolk i Statnett og forskerne på instituttet for Elkraftteknikk på NTNU. Innovasjon i samarbeid med eksisterende næringsliv og offentlig sektor danner den største delen av innovasjonsflyten.

Hvor er virkemidlene for start-ups?

Vi rekrutterer ikke innovatører inn i våre forskerstillinger, vi rekrutterer forskere. Vi finner det ikke vanskelig å avdekke mulige gode idéer i mitt fagmiljø, men det er en utfordring å finne kandidater som har lyst å innovere. Når vi endelig finner noen som er motiverte til å innovere, så skremmes de av et altfor dårlig tilrettelagt virkemiddelapparat. En arbeidssituasjon hvor du går fra en halvårskontrakt til neste halvårskontrakt kan rett og slett ikke konkurrere med de gode jobbtilbudene som våre kandidater får i næringsliv og offentlig sektor.

Markus Löschenbrand fikk innovasjonsstipend ved Institutt for Elkraftteknikk i 2019, som består av 6 måneder lønn for å utvikle idéen han hadde. Han kombinerte innovasjonsstipendstillingen med en deltidsstilling i SINTEF Energi, slik at han kunne strekke innovasjonsstipendet over 1 år. Det hadde både fordeler for idéutviklingen selv, fordi han kunne strekke arbeidstiden over et lengre tidsrom, men også for Markus personlig. Han sier: «Uten den sikkerheten han hadde med SINTEF stillingen i tillegg til innovasjonsstipendet, ville han ikke takket ja til en 6 måneder kontrakt.» Samtidig sier Markus at han har hatt stort utbytte av innovasjonsstipendet. NTNUs TTO har koblet Markus med en annen kandidat med en lignende idé og de to har utviklet idéen sammen videre. De vant innovasjonspris i fjor, fikk ny finansiering fra Forskningsrådet og planen er å opprette start-up sommeren 2021 med navnet: TronderDynamics.

Sett fokus på innovatørene

Jeg har jobbet to år som innovasjonsleder ved institutt for Elkraftteknikk. Stillingen er del av NTNU sitt Strategisk program for kunnskapsbasert innovasjon (SKI). Et av de 5 delmålene til (SKI) heter: «Identifisere flere ideer med potensiale til nye innovasjoner fra forskningsaktivitetene.» Jeg synes det var en lett øvelse å identifisere disse idéene fra forskningsresultatene. Men hvis vi vil øke antall start-ups, så er det ikke nok med idéen. Vi trenger en kandidat som vil innovere. Vi trenger en kandidat som kan innovere. Vi trenger innovatører. Der ligger utfordringen for oss. Og der ligger også ansvaret.

Hvilken rolle ønsker vi egentlig å ha som universitet i denne prosessen? Jeg mener vårt hovedansvar er på utdanning og forskning. Utdanning og forskning bør derfor prege det vi ha å gi til innovasjonsprosessen. Vi utdanner allerede innovatører på masternivå i en egen masterstudie på entreprenørskolen. Vi deler ut innovasjonsstipend til forskere med en idé, men 6 månder er et altfor kort tilbud som ikke er konkurransedyktig. Det er heller ikke noe krav til integrert utdanning til innovatør eller entreprenør som følger med i pakken. Jeg tror, hvis vi vil øke andel start-ups fra universitetsmiljø, så må vi skifte fokus fra idéer til innovatører.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Les flere ytringer her.