Kritiske kommentarer gjør at jeg vegrer meg for å tilkalle akutt-teamet
«Ut fra min vurdering av pasienten tilkalte jeg akutt-teamet, det oppsto misforståelser rundt hvorfor jeg tilkalte hjelp, og jeg følte at jeg ble kritisert. Slike misforståelser og kritiske kommentarer går ikke an, og det gjør at jeg vegrer meg for å tilkalle teamet neste gang jeg står i en slik situasjon», skriver Haugom.
Kommende leger og sykepleiere trenger å øve sammen. Det kan hindre misforståelser som i kan være alvorlig for pasientene, skriver artikkelforfatteren.(Illustrasjonsfoto: NTNU i Gjøvik)
Jon ViktorHaugomUniversitetslektor, Institutt for helsevitenskap, NTNU Gjøvik
Leger og sykepleiere arbeider tett sammen. Men misforståelser og uavklarte forventninger kan påvirke kommunikasjonen, og føre til samarbeidsproblemer. I en hektisk arbeidshverdag kan små bemerkninger bli oppfattet som kritikk av hverandre.
Sykehuset Innlandet (SI) Gjøvik har siden 2009 hatt et system kalt Mobilt akutt team (MAT). Dette skal fange opp symptomer hos pasienten som kan være tegn på forverring av helsetilstanden. En spørreundersøkelse som ble gjennomført ett år etter innføringen MAT viste at det i de fleste tilfeller er sykepleiere som tilkaller teamet. Men angsten for å bli kritisert for å ha tilkalt MAT ble beskrevet som en barriere, og sitatet over er et svar fra en av sykepleierne.
Gunnar Bovim, tidligere rektor ved NTNU, skrev i Forskerforum i 2016:
«I mine åtte år som sykehusdirektør var jeg stadig irritert over at legene vi ansatte, ikke hadde snakket med sykepleiere under utdannelsen, og over at sykepleiere ikke hadde peiling på hva legene kunne.»
Øistein Hovde, seksjonsoverlege ved SI Gjøvik og professor ved NTNU, har i mange år hatt ansvar for medisinstudenter i praksis. Sammen startet vi i 2016 et samarbeidsprosjekt for å gjennomføre fagdager med tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS) for medisinstudenter og sykepleier-studenter. Målet var at økt kunnskap om hverandre kan gi økt trygghet når de skal samarbeide. Studentene diskuterte blant annet:
· Hva er sykepleiernes selvstendige funksjon ved akutt forverring?
· Når bør lege kontaktes?
· Hvordan gjøre gode vurderinger i fellesskap? Hvordan kommunisere uenighet på en konstruktiv måte?
Slik ble studentene kjent med hverandres tanker og kunnskap, og i simulering av pasientsituasjoner fikk de bedre forståelse for den andre profesjonens ansvar.
Under studiet har legestudentene mer omfattende undervisning i anatomi/fysiologi/mikrobiologi og sykdomslære enn sykepleierstudentene. Sykepleierstudiet har femti prosent praksis. Her får de erfaringer og ferdigheter i å observere og kommunisere med pasienter, og utføre praktiske prosedyrer.
På fagdagen ble en medisinstudent og en sykepleierstudent utfordret på å informere pårørende til en alvorlig syk pasient om at aktiv behandling skulle avsluttes. Simuleringen startet med planlegging av hvordan de skulle løse denne utfordringen, og diskusjonene etter simuleringen dreide seg om ansvarsfordeling og hvordan støtte hverandre i vanskelige situasjoner.
Simulering som undervisningsmetode egner seg svært bra for å trene kommunikasjon og samarbeid i team. Evalueringen etter fagdagen viste at deltagerne var blitt bedre kjent med den andre yrkesgruppens kompetanse, utdanning og rolle.
Det er nå fem år siden vi tok Gunnar Bovims ord på alvor. Flere leger ved sykehuset på Gjøvik og ansatte ved NTNU i Gjøvik har bidratt med inspirasjonsforedrag og pasientbeskrivelser for simulering.
Likevel trengs det mer trening og samarbeid. For senest i august i år hadde Fagtidsskriftet Sykepleien artikkelen «Uheldige hendelser er ofte forårsaket av manglende kommunikasjon og samhandling». Derfor ønsker NTNU å fortsette med disse fagdagene når pandemirestriksjonene etter hvert oppheves. Slik kan vi øke tryggheten i kommunikasjon og samhandling mellom profesjoner.
Det vil være til beste for pasientene.
Denne kronikken er skrevet i forbindelse med Forskningsdagene 2021. Det er en nasjonal, årlig festival hvor NTNU viser frem noe av det vi jobber med gjennom ulike medier og arrangement.