Stor forskjell i trivsel ved de to historieinstituttene
De ble tvangsskilt etter bitter og langvarig konflikt. Hvordan trives de ansatte ved de to instituttene i dag? Det korte svaret er dette: De trives svært forskjellig.
Jan Frode Hatlen leder IHK mens Karl Erik Haug leder IMS. UA møtte dem til samtale i forbindelse med gjenopprettingsaarbeidet som ble satt i gang etter at det gamle instituttet ble oppløst. De to instituttlederne møter ulike utfordringer hva arbeidsmiljøet angår.Espen Halvorsen Bjørgan
Av funnene i den ferske ARK-rapporten framkommer at de som, for en vesentlig del mot sin vilje, ble flyttet ut i nytt institutt, i dag er blant dem som trives vesentlig bedre enn de som ble igjen - tross for at for mange i sistnevnte gruppe var det et uttalt ønske om mindre konflikt som utgjorde hovedargumentet for å ville «bli kvitt» dem som ble flyttet.
Historisk konflikt
Konflikten ved daværende Institutt for historiske studier framstår som noe av den bitreste og lengst varende i norsk akademia. Konflikten, som startet som faglig uenighet og etter hvert utviklet seg til harde personmotsetninger, ble offentlig kjent sommeren 2017, da en gruppe vitenskapelig ansatte forfattet et brev til ledelsen hvor de protesterte mot en tvangsforflytning av en kollega.
Straks etter fikk man et liknende skriv fra den andre siden. Siden ballet konfliktene på seg, fram til NTNU-styret etter Rektors innstilling høsten 2019 vedtok å splitte IHS. Det skjedde ved at en gruppe ble flyttet ut av instituttet og etablert som eget institutt med tittel Institutt for moderne samfunnshistorie (IMS) mens de som ble igjen ble hetende Institutt for historiske og klassiske studier (IHK).
En rekke av ansatte ved det nydannede instituttet, IMS, argumenterte mot splittingen forut for styrets vedtak. Man ga uttrykk for at konfliktene ikke burde være til hinder for fortsatt sameksistens. Når styret etter engasjert debatt over bordet til sist landet på skilsmisse, baserte man seg for en vesentlig del på argumentasjon fra ansatte ved det andre instituttet, IHK, som ga klart og tydelig uttrykk for at brudd med den andre grupperingen var nødvendig for å skaffe ro og trivsel.
Ved forrige arbeidsmiljøundersøkelse, i 2019, ble historiemiljøene unntatt deltakelse med begrunnelse i at man måtte la forholdene der få gå seg til innen ny ARK ble foretatt. Gangen før der, i 2017, utmerket instituttet seg med et dårlig arbeidsmiljø.
Ved ARK 21 er historiemiljøet tatt med. Universitetsavisa bad om innsyn i resultatene for de to historieinstituttene, for å se hvordan situasjonen er nå, fire år etter forrige gang, og to år etter at instituttet ble «skilt ved dom» - i.e. tvangsoppløst.
* Skalaen som brukes i ARK-undersøkelsen går fra «svært enig» (5) til «svært uenig» (0).
* I de temaene som tas opp. 3 betyr «hverken/eller». Stjernediagrammene er laget slik at det regnes som positivt å ha en stor stjerne.
* Hva som er et normalt svar varierer fra tema til tema. Et referansepunkt vil være NTNU-gjennomsnittet.
Resultatene er presentert de ansatte i et digitalt møte i andre halvdel av januar.
Hvordan ser situasjonen ut ved de to instituttene i dag?
Størst forskjell: Fravær av mistro
Det mest iøynefallende er den betydelige forskjellen ved de to instituttene. Mens ansatte ved Institutt for moderne samfunnshistorie jevnt over skårer svært godt, både sammenliknet med gjennomsnittet for NTNU og for institutter flest (UA gjennomgikk skårene for samtlige NTNU-institutter for ARK 2019), rapporterer kollegene ved Institutt for historiske og klassiske studier om et til dels temmelig dårlig arbeidsmiljø – igjen sammenliknet med NTNU-snittet.
Gjennomsnittlig for de 17 hovedvariablene skårer IHK 0,44 poeng lavere (på en skala fra 0 til 5) sammenliknet med IMS. Som figurene viser er avstanden i skåre størst på «kultur for utvikling» (4,2 vs 3,3), «fravær av personkonflikt» (4,8 vs 3,7), «fellesskap mellom kolleger» (4,7 vs 3,9) og «respektfull omgangstone» (4,3 vs 3,7).
En gjennomgang av underparameterne viser at på «fravær av mistroiskhet og mistenksomhet» er forskjellen på 1,3 – 5 for IMS og 3,7 for IHK. Det er også på dette parameteret man ser det laveste standardavviket for svar avgitt ved IMS (0.2).
Ved IMS svarte 24 av de 30 ansatte på undersøkelsen - 80 prosent - mens ved IHK svarte 35 av 48 ansatte. hvilket utgjør 73 prosent.
ARK 2021 for Institutt for historiske og klassiske studier.
ARK 2021 for Institutt for moderne samfunnshistorie.
Haug: - Som forventet
Instituttleder Karl Erik Haug ved IMS legger ikke skjul på at han er godt fornøyd med resultatene for eget institutts del. Selv ble han tilsatt som leder en tid etter at IHS ble splittet opp.
- Det var som vi både hadde håpet og forventet. Det har vært lagt ned mye arbeid med arbeidsmiljøet ved instituttet. Vi har jobbet systematisk med å forsterke den kollektive kulturen, ikke bare rent arbeidsmiljømessig, men også med tanke på undervisning og forskning. Da er det jo hyggelig at ARK viser at vi er på rett vei, og at vi samtidig scorer høyt på kultur for utvikling, kommenterer Haug.
- Ditt institutt ble opprettet av folk som ble flyttet ut av IHS fordi noen mente de var årsak til konfliktene der. I dag viser ARK at dere har det ganske så fredelig, mens konfliktnivået fremdeles er betydelig ved de som ble igjen i det som nå er IHK. Er ikke det litt av et paradoks?
- Jeg kan bare kommenterer forhold ved instituttet jeg leder. Min opplevelse er at de ansatte ved IMS i første rekke ønsker å utvikle instituttet både faglig og sosialt, og at vi ser fremover. Så merker jeg meg også at medarbeidere som har kommet til etter at IMS ble opprettet er like fornøyde med arbeidsmiljøet som de som ble med over. Det er et positivt tegn, sier Karl Erik Haug.
Hatlen: - Bør gi gode diskusjoner
Leder for IHK Jan Frode Hatlen besvarer UAs henvendelse i en epost:
- Jeg er glad for god deltakelse i spørreundersøkelsen, som gir oss et godt grunnlag for det videre arbeidet med arbeidsmiljøet i den kvalitative delen av dette arbeidet. Det er mye positivt å lese i spørreundersøkelsen for IHK, men det er de ansatte som skal få definere hva de mener er gode resultater, og hvordan de skal tolkes. Nå skal vi diskutere dette på et personalseminar med alle ansatte, og i fellesskap finne bevarende og utviklende tiltak for arbeidsmiljøet. Svarene på spørreundersøkelsen bør kunne gi oss gode diskusjoner og jeg ser frem til å lytte til de ansatte.
Hele NTNU: Litt mer tilfreds
Resultatene for ARK 21 ble presentert på Innsida for kort tid siden. Til tross for en utfordrende og uvanlig periode, viser den overordnede resultatrapporten for NTNU at ansatte i gjennomsnitt var noe mer tilfreds med arbeidsmiljøet i 2021 sammenlignet med 2019, ifølge NTNUs intranett. Det var en positiv endring i spørsmål om kultur for utvikling, forholdet til kolleger, kommunikasjon og lederrelasjoner.
NTNUs rektor Anne Borg uttalte her at hun var spesielt spent på resultatene denne gangen.
- Det er godt å se at så mange av våre ansatte opplever at de har et godt arbeidsmiljø og at de trives på jobb, sa Borg til Innsida.
