Feirer hundre år siden en av NTNUs grunnpilarer ble dannet

Søndag var det hundre år siden Norges lærerhøgskole i Trondheim ble grunnlagt på Lade Gård. Institusjonen som senere skulle bli hetende AVH, Den allmennvitenskapelige høgskole, ble en av grunnpilarene for både Universitetet i Trondheim i 1968 og det som fra 1996 til i dag har hett NTNU, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.

I dag er arvtakeren Institutt for lærerutdanning, og de feirer nå sitt centennium.

- I 1922 stilte Trondheim kommune med Lade gård til de sterke fagmiljøene som allerede eksisterte. I dag har vi over 4000 studenter og over 400 ansatte. Da vi skulle planlegge hvordan vi skulle markere 100 år ble det bestemt at det skulle være et blikk bakover. Men samtidig også at vi skulle se fremover på hvem vi er i dag og hvem vi skal bli, forteller Anne Berit Emstad, som leder arbeidsgruppa som jobber med jubileet.

Vokste seg store

At lærerutdanningen skulle vokse til proporsjonene det har, med rundt ti prosent av studenter og ansatte ved NTNU, samt å være det største fagmiljøet for lærerutdanning og undervisningsforskning i Norge, var ikke nødvendigvis åpenbart til å begynne med.

Det var rundt 60 studenter ved institusjonen i 1922, alle menn, veiledet av tre faste ansatte og noen timelærere. Så sent som i 1955 var Norges lærerhøgskole av nesten ubetydelig størrelse med 13 ansatte og 52 studenter.

Men da det som da het AVH skulle bli NTNU i 1996 hadde den høyskolen vokst forbi sitt ti år eldre storesøsken NTH i antall studenter. AVH hadde 8 750 registrerte studenter og ca. 350 fast ansatte i vitenskapelig stilling i 1994. Men da hadde det fått et bredere universitetspreg med blant annet miljøene som flyttet inn på Dragvoll i 1978 og stadig er der i dag.

Selv om lærerutdanningen i dag har sitt hovedsete på Kalvskinnet, er det likevel ikke det eneste stedet der det er lærerutdanning ved NTNU i Trondheim.

- Det er viktig å huske det utdannes lærere på både Dragvoll og Gløshaugen også, sier Kristina Karlgård, faglig leder for praksis ved ILU.

Vil vise fortiden, men se mot fremtiden

Derfor feires og markeres det der også. Mandag var det kake på alle campus og postere viser aktuell forskning på alle tre utdanningssteder.

- Måten vi ser framover på er med det vi har kalt lærekraft. Det handler om kraften som eksisterer mellom utdannerne og studentene og lærere og elever. Vi viser det fram med helt fersk forskning og tirsdag hadde vi en innovasjonscamp der studentene skal finne løsning på en utfordring vi har fått av Trondheim kommune, forteller Emstad.

Torsdag fortsatte de med en konferanse for å se på både det historiske og på hva lærerutdanningen er i dag.

- Vi har jobbet mye med å favne begge deler. Vi skal ha en masse parallelle sesjoner der deltakerne kan være med på interaktive opplegg for å lære praktiske ting de kan ta med seg inn i klasserommene. Så får de også et inntrykk av hva det er vi jobber med i dag, forteller Karlgård.

Trondheim og lærerutdanningen har vært viktige for hverandre

I og med at det som startet som Norges lærerhøgskole ble en av grunnpilarene for NTNU har det utvilsomt vært viktig for NTNU. Men utdanningen har også vært viktig for Trondheim som by forteller skolesjef i Trondheim kommune, Svein Johny Forren.

- Det har gitt Trondheim og Trondheimsskolen et veldig godt utgangspunkt. Vi har ligget tett på en læringsutdanningsinstitusjon vi har kunnet påvirket. Ettersom mange av læringsskolene og praksisskolene ligger i Trondheim gir det oss også et fortrinn når det kommer til rekrutteringen, forteller han.

- Det er en by der veldig mange vil bli lærer?

- Det er populært å være lærer i Trondheim. Det er også en unik by i Trøndelag og nasjonalt som tredje største by. Byen har nok også påvirket lærerutdanningen positivt. Det har gitt mange lærerstudenter en praksisnær utdanning og hjulpet NTNU med å være det gode universitetet som utvikler seg i takt med samfunnet, sier Forren.

- Mange forberederer seg på litt hardere kår

Men selv om lærere og lærerkraft skal feires skjer det også i skyggen av en nylig avviklet og avbrutt lærerstreik. Det har gjort at noen lærere og lærerstudenter ikke føler seg like verdsatt. Studentrepresentant ved NTNU-styret, Roar Husby Brakstad er en av dem som har uttrykt frustrasjon. Han fikk stor oppmerksomhet for sin ytring om at han føler seg mer og mer sikker på at han ikke vil bli lærer på tross av utdanningen han har valgt.

Noen føler nok statusen for yrket har endret seg i løpet av de hundre årene.

- Jeg kan skjønne at mange føler seg litt demotiverte akkurat nå, med utfallet av den streiken. Det gjør det enda viktigere å feire det å være lærer og bygge opp stoltheten rundt det. Det er et veldig kult, spennende og viktig yrke, sier Martin Fritzvold Hatlem.

Forrige studieår var han tillitsvalgt for lektorstudentene. Nå er han “bare” student. En viss grad av økt bekymring blant medstudentene kan han merke seg.

- Jeg tror mange har forberedt seg på litt hardere kår. Som lærer skal du ikke bare undervise i fagstoffet, du skal være pedagog og til og med psykolog for en gruppe elever. Det er ting som ikke nødvendigvis står i stillingsbeskrivelsen din, forteller Hatlem.

- Trist hvordan yrket har blitt fremstilt

Han tror likevel at de fleste studentene er fornøyde med å være en del av det gode, langlevde fagmiljøet ved NTNU.

- Det er ganske stort at vi har hatt hundre år med lærerutdanning her. Som tillitsvalgt har jeg fått være med å utvikle det videre. Jeg synes det er veldig gøy å feire hvor langt vi har kommet og hvor stort det har blitt, sier Hatlem.

Det istemmer Karlgård ved ILU.

- Det er veldig trist at det ble en lønnsnemd. Samtidig er det også kanskje enda mer trist hvor negativt læreryrket fremstilles i media. Det er ikke lønna som gjør at folk ønsker å bli lærere først og fremst, det er det brennende ønsket om å være der for de neste generasjonene, sier hun.

- I år er det ekstra viktig å feire læreryrket og vise fram de positive sidene med det, konkluderer Karlgård.