Ytring
Campus Kalvskinnet – når «hjerterom-gir-husrom» møter arealutfordringer
Ledelsen ved ILU er enig med studentene at campus Kalvskinnet har arealutfordringer, det gjelder både felles møteplasser for ansatte og studenter, og kontorløsninger for ansatte og studenter.
Dialogen om areal og kontorplasser med de ulike aktørene tar tid, og derfor har instituttet tatt flere grep for å skape samhandlingsrom og medvirkning mens arealdiskusjonen går sin gang, skriver nestleder for utdanning ved ILU.
Foto: Espen Halvorsen Bjørgan
Tallenes tale fra Shot er tydelig og ifølge lederen i Velferdstinget Øystein Fruseth Christiansen «svært bekymrende».
De institutttillitsvalgte ved Institutt for lærerutdanning (ILU) ser en klar kobling mellom studentenes opplevelse av ensomhet og arealutfordringer på Campus Kalvskinnet: «Hva er så sammenhengen mellom beliggenheten til kontoret vårt og ensomhet? Jo, sammenhengen er så enkel som at en trenger et areal hvor studenter kan møtes utenom undervisning. Et areal hvor en kan treffe studenter på kryss og tvers av årskull, klasser og studier.»
Ledelsen ved ILU er enig med studentene at campus Kalvskinnet har arealutfordringer, det gjelder både felles møteplasser for ansatte og studenter, og kontorløsninger for ansatte og studenter. Vi har en flott campus med mange gode fasiliteter for studentene våre, så bra at studenter fra NTNUs andre campus også trives hos oss. Det er fint, da får studenter treffe hverandre på tvers av studieprogram. Men det er trangt om plassen på Kalvskinnet. Instituttet bidrar med kontinuerlig dialog og søken etter samarbeid med andre enheter som Eiendomsavdelingen, campusdrift og huseiere. Campus Kalvskinnet har flere huseiere, og instituttet er opptatt av å ivareta helheten til campus gjennom gode dialogflater.
Vi er glade for at ILU har masterleseplasser i Sukkerhuset som er utformet med læringsmiljø i fokus - med samling av studenter som har samme faglige innretning slik at studentene kan samhandle om oppgaver og pensum. Bygget er vernet, så vi har gjort en del investeringer for å kunne utnytte arealene best mulig. Tilbakemeldinger fra studentene viser at vi så langt har lykkes, og instituttet prioriterer å bruke ressurser for å ivareta godt læringsmiljø også i tiden fremover.
Studentene etterlyser en bedre utnyttelse av Lysholmparken. Det er utarbeidet en utendørsplan for hele området, den vil gi et løft som vi ser frem til. Det er fint å være bynær og ettertraktet, og enda bedre blir det når uteområdene blir oppgradert. Lysholmparken kan bli et flott areal for både rekreasjon og læring – den kan brukes til møtearena for studenter og mellom studenter og ansatte. At areal kan brukes på flere måter, og gjerne etter at undervisningen er ferdig for dagen, vil være berikende for studentene og byens øvrige befolkning.
Dialogen om areal og kontorplasser med de ulike aktørene tar tid, og derfor har instituttet tatt flere grep for å skape samhandlingsrom og medvirkning mens arealdiskusjonen går sin gang. Ett tiltak som jeg vil fremheve, er en pilot som starter i høst. Prosjektet er ment å være et fullstendig studentdrevet lavterskeltilbud som tar sikte på å nå de studentene som ikke møter opp til sosiale aktiviteter utenom forelesningene, studentene som kvir seg for å bli kjent med andre eller å engasjere seg i studentorganisasjoner.
Andre tiltak som instituttet har satt i gang:
ILU har utviklet og etablert et digitalt informasjonssystem som skal sikre god og riktig informasjon til alle studenter og besøkende. I dialogen med de instituttillitsvalgte har det vært et premiss at studentene skal få relevant informasjon til rett tid så de er oppdatert på aktiviteter utenom undervisning. Instituttet opplever stor pågang fra andre enheter i NTNU som ønsker seg en felles infrastruktur for studentenes hverdag.
Trivselslederordning: Etter søknad initierer trivselsledere inkluderende aktiviteter for sin studentgruppe. Dette arbeidet har vært en prøveordning i fjor og videreføres i år.
ILU legger vekt på å gi nye studenter god og tydelig informasjon, og vi har et flott samarbeid med fadderne våre - alt dette bidrar til trygghet og forutsigbarhet for nye studenter, noe vi håper bidrar til å forebygge ensomhet.
Temadykk: Dette er en faglig og sosial møtearena utenom undervisningstiden med foredrag eller faglige samtaler om dagsaktuelle tema, relevant for studentene om enn ikke direkte del av pensum. Blant temaene vi har dekket er kontaktlærerrolle og flyktninger, for høsten vil både digitalisering og kjønn og seksualitet i skolen være blant temaene.
ILU har faste møter mellom ledelsen og de tillitsvalgte der det vil være naturlig å ta opp funenne fra SHoT-undersøkelsen. Programrådene har formell deltakelse fra studenter. I tillegg har administrasjonen mer uformell kontakt med studentforeningene. Dette mener vi gir en nærhet slik at medvirkning og kommunikasjon er styrket.
Vi ser at det er utfordrende med arealknapphet på campus, og at det kan bremse deltakelse i studentfrivillighet. Det er synd, for det finnes stort engasjement og mye vilje til å bidra blant studentene.
Studentenes engasjement er helt avgjørende for et godt læringsmiljø, både fysisk og psykisk, og vi håper at samarbeidet vårt med de instituttillitsvalgte, andre institutt og fakultet, driftsavdelingen, Eiendomsavdelingen, huseierne våre, studentsamskipnaden og Seksjon for læringsstøtte, i tillegg til et stort kontaktnett i praksisskolene våre vil føre til at det psykiske læringsmiljøet vil få et adekvat fysisk læringsmiljø i nær fremtid.
