Utreder bruken av fjerde ledernivå

- Det var nok enklere å lede et institutt før. Den gang hver disiplin hadde sitt eget, og Institutt for fransk drev med nettopp fransk. Når alle språkfagene er samlet i ett institutt blir instituttene større og vanskeligere å lede alene, sier Petter Wiig.

Han er tilknyttet NTNUs HR- og HMS-avdeling og jobber nå med å utrede et fjerde ledernivå under instituttlederne.

Bruken av et fjerde nivå har også tidligere vært behandlet av styret, senest etter at fusjonen var et faktum i 2016. Men det som ble vedtatt da var ifølge Wiig såpass rundt formulert, og åpnet såpass for tolkning, at rektoratet nå ønsker at saken skal diskuteres på nytt.

- Det er et ønske om å stramme inn og være mer tydelig på hva et slikt fjerde ledernivå er og ikke er. Det er en mistanke om at det finnes mange forskjellige løsninger. Fakultetene og instituttene har ordnet seg selv innen de relativt løse rammene det ble lagt opp til uten å melde tilbake om hvordan de har løst det. Dermed er dette et område vi ikke har veldig god oversikt over, sier Wiig.

Vedtok tydelige rutiner og klare ansvarslinjer

I styrepapirene fra 2016 står det å lese at «ved noen av instituttene med krevende lederspenn vil det være aktuelt med lederfunksjoner som kan supplere ordinær instituttledelse. Her vil det være hensiktsmessig å opprette enkelte fagennheter der lederfunksjonen gis et avgrenset utvalg fullmakter...

...Tydelige rutiner og klare ansvarslinjer er forutsetninger for god faglig ledelse ved fakultet og institutt. Formålet med denne styresaken er å etablere rammer for et tydelig plassert arbeidsgiver- og økonomiansvar ved fag- og senterenhetene ved NTNU.»

Et av instituttene som operer med et slikt fjerde nivå er Institutt for lærerutdanning. Etter det Universitetsavisa erfarer er det misnøye ved instituttet med dagens ordning. Det pekes blant annet på at personer får en lederfunksjon med personal- og fagansvar, samt noe budsjettansvar, uten at rutiner og prosesser reflekterer ansvarsområdet.

Ettersom det nå pågår en prosess for å rydde opp i hvordan slike funksjoner skal fylles, og hva som skal inngå i dem, ønsker ikke NTNU å kommentere forholdene ved enkeltinstitutt.

Skal hjelpe til i driften

Det som derimot er klart, er at utgangspunktet nå skal være at opprettelsen av fagenheter primært skal være et grep for å avlaste instituttleder i mer driftsmessige oppgaver slik at instituttleder kan konsentrere seg om større og mer strategiske oppgaver.

Wiig forteller at spørsmålet om personalansvar kommer inn i dette.

- Personalansvaret er det instituttleder som skal ha, men vi må diskutere hva det er som ligger i personalansvar. For å konstruere et eksempel: Det er jo ikke mulig for en leder av et institutt med 400 ansatte å gjennomføre alle medarbeidersamtalene selv. Derfor må vi ta en runde og avklare hva det er som faller inn under definisjonen av personalansvar, og hva som går under drift av instituttet og støttefunksjoner.

- Det må formaliseres

- Det er litt paradoksalt. På den ene siden er det helt nødvendig å ha et fjerde ledernivå. Men samtidig er ikke det fjerde nivået synlig i organisasjonskartene, og det er ikke skikkelig formalisert. Det fører til endel uheldige problemstillinger, sier Patric Wallin.

Han er lokal tillitsvalgt for Forskerforbundet ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap, samt styreleder i fagforeningen. Fakultetet hans huser Institutt for lærerutdanning som med sine 400 ansatte er et slikt institutt hvor det er nødvendig med et fjerde nivå for å få driften til å gå rundt.

- Det vi savner er at det fjerde nivået forankres i organisasjonen. Om man vil ha et slikt fjerde nivå må en gå inn for det fullt ut, og legge til rette for at det gjøres ordentlig, sier Wallin og påpeker at han snakker om bruken av et fjerde nivå på generell basis.

- Det vi har sett er at det er endel saker hvor det uavklart hvordan de skal løses og hvem som egentlig har ansvaret. Så fort det dukker opp mulige konflikter blir slike gråsoner et problem.

Forskerforbundet mener også det bør tas runder på hvordan ansettelsesprosessen på et fjerde nivå gjennomføres, samt hvilke oppgaver som skal ligge hos de forskjellige nivåene.

- Ledere på fjerde nivå er ofte veldig nært på dem de leder. På den ene siden er det veldig positivt. Det blir en finger på pulsen på det som foregår. Men samtidig kan det bli for nært når det dukker opp problemer som må løses, slik som i konfliktsaker og lønnsforhandlinger.

Men at et fjerdenivå må være der, i hvert fall ved enkelte institutt, det er ikke Forskerforbundet i tvil om.

- Når en bikker 100 ansatte blir det umulig for instituttleder å følge opp de ansatte slik de skal gjennom for eksempel medarbeidersamtaler, så vi ser at det trengs ved de store instituttene. Men det må formaliseres, sier Wallin.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.