- Jeg følte meg nesten som et hatobjekt til slutt, og det ble umulig å stå i lederstillingen, sier professor Tone Pernille Østern ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU.
Universitetsavisa har tidligere omtalt at det er murring i rekkene ved Institutt for lærerutdanning i forbindelse med ansettelsen av ny instituttleder, og den påfølgende ansettelsen av nye fagseksjonsledere. I etterkant av artikkelen mottok Universitetsavisa flere tips om Østerns sak.
Fra 2017 og til februar i år jobbet hun som fagseksjonsleder ved instituttet. Der hadde hun personal- og fagansvar, samt noe budsjettansvar, for en gruppe på rundt 40 ansatte. Stillingen skulle hun egentlig ha hatt frem til instituttleder Torberg Falchs åremål går ut denne sommeren.
Uenigheter om ledelse og mangfold
Arbeidsmiljøundersøkelsene viser at hun var godt likt som leder, og hun trivdes også i jobben. Det eneste problemet var gnisningene mellom henne og instituttlederen.
- Han har en autoritær lederstil, og det er for eksempel ikke mulig å ta dissens eller be om at merknader og uenighet protokollføres under ledermøtene. Dermed fremstår det som at ledergruppen ved instituttet er enige i alt, noe som ikke stemmer, sier Østern.
Hun fremhever at Falch har fått til mye ved et institutt med voksesmerter, men ønsker å sette fokus på det hun omtaler som en manglende vilje til å jobbe med mangfold og inkludering, samt en kultur for ledelse, kritikk, medledelse og medvirkning som etter hennes syn ikke er god nok.
Instituttleder Falch på sin side fremholder at det å være kritisk er spesielt viktig i ledergruppen ved instituttet, og at uenigheter i ledergruppen kommer frem i referatene. Han mener det er direkte feil å si at det er en manglende vilje til å jobbe med temaet, selv om han ser at det kan gjøres bedre. Beskrivelsen av hans lederstil som autoritær ønsker han ikke å kommentere.
Gnisningene startet ifølge Østern da instituttlederen inviterte alle de 400 ansatte med på et seminar i den estiske hovedstaden Tallinn i 2018, en tur som ble omtalt i det vide og brede ut fra et klimaperspektiv.
Ingen rullestol til Tallinn
I forkant av personalseminaret som skulle gi alle ansatte «noen gode, spennende og lærerike dager i Tallinn» hadde instituttet ansatt danseren og rullestolbrukeren Elen Øyen, som er utdannet barnevernspedagog. De to kjente hverandre fra en dansegruppe Østern hadde etablert, og Østern hadde lenge brukt Øyen på timesbasis i kroppsøving og kunstfag for å lære lærerstudentene hvordan personer i rullestol kan inkluderes i fysiske fag.
- Hun gjorde en veldig verdifull jobb og jeg forsøkte i mange år å få til en ansettelse. Hun sliter med å komme seg inn på arbeidsmarkedet ettersom hun sitter i rullestol, sier Østern.
Til slutt fikk Østern og instituttlederen til å ansette Øyen. Hun ble ansatt i 60 prosent i en såkalt inkluderingsstilling med støtte fra Nav, og kontrakten på seks måneder skulle etter planen forlenges når den utløp.
- Alle ble kjempeglade da Øyen ble ansatt og alt var fryd og gammen. Men samme høst skulle vi på den turen til Tallinn, og da viste det seg at flyene de hadde chartret ikke hadde rutiner for å ha med rullestolbrukere.
Det førte til frustrasjon. Hos både Østern og hos Øyen som beskrives som reisevant. Videre undersøkelser viste at heller ikke hotellet i Tallinn ar tilrettelagt for rullestolbrukere.
- Vi ba om å bli satt på et rutefly og om å få sjekke inn på et annet hotell, men vi fikk beskjed om at det hadde ikke instituttet råd til. I invitasjonen skrev ledelsen at alle skulle med, og at turen skulle skape fellesskap og inkludering. Resultatet ble at alle skulle med, bortsett fra Øyen, sier Østern.
Østern forteller at hun opplevde dette som uakseptabelt, ikke minst fordi instituttet mottok lønnsmidler fra Nav for at Øyen skulle få oppleve enn inkluderende arbeidsplass.
- I stedet ble dette på nytt en vond påminnelse om ekskludering fra fellesskapet, sier Østern.
I samråd med sin nestkommanderende bestemte Østern seg for å bli igjen i Trondheim sammen med Øyen. Det var ifølge Østern ingenting som tilsa at hun som fagseksjonsleder måtte bli med til Tallinn. De to kunne heller finne på noe sosialt sammen i byen.
Ble skjelt ut
- Jeg spurte ikke instituttlederen før jeg bestemte meg, og da han fikk høre at jeg ville bli igjen i Trondheim, ble han rasende. Han ringte og skjelte meg ut etter noter mens jeg sto på et tog med fullt av folk rundt meg som hørte ham.
Beskjeden fra instituttleder Falch var ifølge Østern at han ikke kunne akseptere at hun prioriterte en midlertidig ansatt vitenskapelig assistent. Østern sier hun fikk klar beskjed om at hun skulle respektere sin instituttleder og bli med til Tallinn.
- Etter det ble alt helt forferdelig. Øyen fikk ikke forlenget kontrakten sin, selv om Nav ville fortsette med lønnstilskuddet, noe jeg opplever som en ren bestraffelse av meg. Det endte med at hun ble uføretrygdet. NTNU var den siste sjansen hennes i arbeidsmarkedet. I ettertid unnskyldte Falch telefonsamtalen, men ikke personalhåndteringen, sier Østern.
Også Øyen selv bekrefter hendelsesforløpet. Hun forteller at hun hele tiden visste at engasjementet på seks måneder ikke kom til å bli en fast stilling, men hun trodde det kom til å bli forlenget.
- Alle var fornøyde, men etter seks måneder var det bom stopp. For meg var det overraskende. Det virket som om det var null vilje hos instituttleder til å la meg fortsette. Det virker som om han ikke skjønte verdien av å ha med en person med en funksjonshemming, sier danseren.
Øyen ønsker ikke å spekulere i hva som var årsaken til at hun ikke fikk forlenget kontrakten, men hun har gjort seg noen tanker om NTNUs arbeid for mangfold.
- Det virker som om mangfold og funksjonshemming er et konsept det snakkes om, men som det ikke legges vekt på i det daglige. Da jeg snakket med de som hadde organisert Tallinn-turen, ble det tydelig at det ikke hadde falt dem inn å legge til rette for personer med funksjonsnedsettelser.
- Direkte feil
Instituttleder Falch er ikke enig med Østern og Øyen i at mangfold og inkludering ikke er noe instituttet jobber godt med.
- Det er et viktig tema, og et tema det forskes mye på ved instituttet, i tillegg til at mange fagmiljø tematiserer det i undervisningen. Vi har også lyst ut vitenskapelige stillinger med innretning på dette temaet. Det er direkte galt å hevde at det er manglende vilje til å jobbe med dette, sier Falch og legger til:
- Samtidig er det selvsagt forbedringsområder, og mangfoldet i befolkningen skulle vi ønske var bedre gjenspeilet på instituttet, både blant ansatte og studenter.
Falch sier han ikke har anledning til å kommentere hendelser, samtaler eller andre forhold knyttet til enkeltansatte han har vært leder for. Han kan derfor ikke svare på hvorvidt det stemmer at instituttet sa nei til Østern og Øyen sitt ønske om å ta rutefly til Tallinn, spørsmål knyttet direkte til telefonsamtalen hvor han skal ha skjelt ut Østern, eller spørsmål om hvorfor Øyen ikke fikk forlenget kontrakten.
I stedet svarer han generelt på spørsmålet om hvorfor det ikke ble bestilt reise og overnatting som var tilrettelagt for personer med funksjonsvariasjoner:
- Institutt for lærerutdanning har ansatte fra både gamle Hist og gamle NTNU, og vi var enda ikke samlokalisert i 2018. På grunn av vår størrelse ble det brukt vanlige charterfly, og vi var på et internasjonalt konferansehotell av vanlig god standard i Tallinn, sier han.
Og hva den angivelige beskjeden om å respektere sin instituttleder angår:
- Det var selvsagt frivillig å melde seg på seminaret, men det ble generelt veldig tydelig oppfordret til å delta fordi det ble sett på som viktig for å skape fellesskap og arbeidsmiljø i situasjonen vi var i. Seminaret fikk gode tilbakemeldinger i etterkant.
Også når det gjelder forlengelsen av Øyens kontrakt holder Falch seg til generelle kommentarer.
- Instituttet har hatt flere ansatte med lønnstilskudd fra Nav. Dette er et samfunnsoppdrag vi har. Vi legger da vekt på at det skal bidra til å gi grunnlag for lengre og faste ansettelsesforhold.
Ny klinsj om mangfold
Etter seminaret roet gemyttene seg for en periode før uenigheten igjen eskalerte. Ifølge professoren har hun vært åpent kritisk mot den manglende satsningen på mangfold og inkludering ved instituttet, og hun har selv jobbet mye med inkludering av mennesker med funksjonsvariasjoner i skolen. Det var også det som var bakgrunnen for at Øyen ble leid inn i første omgang.
I februar fikk fagseksjonslederne startet arbeidet med en komité som skulle se på hvordan instituttet promoterer seg selv, spesielt for å få et økt mangfold blant lærerstudentene.
- Det er nesten bare hvite nordmenn på lærerutdanningen, og det stemmer dårlig overens med hvordan landets skoleklasser ser ut. Vi lever i et flerkulturelt samfunn, og dette er noe vi er lovpålagt å jobbe med, sier Østern.
Instituttleder Torberg Falch godkjente oppstarten av komitéen og sendte selv inn et forslag til mandat.
- Falch skrev at gruppen skulle jobbe for økt mangfold, og at det særlig var mangel på lærerstudenter fra høyresiden og populistiske delene av befolkningen. Da var det mange som reagerte. Jeg kritiserte ham åpent, og ble nødt til å trekke meg. Det gjorde også en annen fagseksjonsleder som støttet meg.
- Beskjeden jeg fikk var at jeg måtte velge om jeg skulle være del av ledergruppen eller om jeg skulle være kritisk i enkeltsaker, sier Østern.
I etterkant har Falch i en epost til de ansatte beklaget den aktuelle formuleringen. Personalhåndteringen i forbindelse med saken nevnes dog ikke med et ord, noe Østern reagerer på. I beklagelsen sier han at setningen om lærerstudenter fra høyresiden og de populistiske delene av befolkningen var ment som en provokasjon for debatt.
Universitetsavisa har vært i kontakt med den andre tidligere fagseksjonslederen. Han bekrefter at han på bakgrunn av den aktuelle saken, samt måten Østern ble behandlet på, ikke så noen annen mulighet enn å trekke seg fra stillingen. Den tidligere fagseksjonslederen ønsker ikke å kommentere saken utover dette.
- Mitt ansvar
- Etter at Østern trakk seg som fagseksjonsleder skrev jeg til fagseksjonen og beklaget at hun valgte det. Hun har vært en betydningsfull bidragsyter til utviklingen av hele instituttet, sier Falch.
Overfor Universitetsavisa utdyper instituttlederen hvorfor han skrev det han skrev i forbindelse med mandatet.
- Ledermøtet ønsket å sette ned et utvalg for å vurdere forhold rundt promotering av studiene ved instituttet. Jeg skrev et utkast til mandat til ledermøtet på omtrent en side, sier Falch.
Ledermøtet behandlet mandatet, og strøk den aktuelle setningen om høyresiden og de populistiske delene av befolkningen. Men da hadde den som nevnt allerede skapt rabalder blant de ansatte.
- Jeg var klar over at denne setningen ville skape debatt, men jeg trodde det kunne bidra til meningsfulle diskusjoner om et viktig og vanskelig tema. Reaksjonene viste imidlertid at jeg tok feil. Det er mitt ansvar at denne setningen førte til reaksjoner som instituttet burde ha sluppet, og jeg ba om unnskyldning for dette i en e-post til alle ansatte før saken ble behandlet i ledermøtet.
- Østern hevder at du ga beskjed om at hun som fagseksjonsleder ikke kunnne være kritisk i enkeltsaker. Var ikke en kritisk diskusjon nettopp det du ønsket da du formulerte dette og sendte det ut?
- Kritisk er en av verdiene i strategiene til både NTNU, fakultetet og instituttet. Verdiene i strategiene er spesielt viktige for alle i lederposisjoner, svarer Falch.
Utover det ønsker han ikke å kommentere innholdet i en samtale mellom seg og en ansatt, men legger til:
- Jeg synes det er synd og beklagelig at de valgte å trekke seg. Det har definitivt aldri vært mitt ønske.
Vises ikke i referatet
Det som hadde hendt ble også diskutert i ledermøtet ved instituttet. Prosessen og personalhåndteringen som endte med at to fagseksjonsledere ved instituttet trakk seg omtales på følgende måte i referatet fra møtet:
«Det ble stilt spørsmål rundt hva som var motivet for den provoserende formuleringen i utkastet til mandat.»
Og:
«- Ledermøtet diskuterte prosessen og hendinger som i hovedsak er knyttet til denne saken. Det er ulike synspunkter på innholdet i referatet her under «Øvrige innspill». Instituttleder har som siste instans fastsatt referatet, og har søkt å utelate forhold som det er klart ulike synspunkter om når det gjelder formuleringer i referat. Det vises i denne sammenheng til form på referater fra NTNUs øverste ledermøte, https://o365addins.it.ntnu.no/RadUtvalg/Dekanmote
- Flere mener situasjonen som har oppstått knyttet til mandatutkastet fra leder og påfølgende utvikling oppleves som krevende å håndtere.
- Ledermøtets form og funksjon, rolleforståelser knyttet til delegert lederskap og hvordan synspunkt uttrykkes i ulike fora ble drøftet.»
På spørsmål om hvorfor forhold det er ulike synspunkter om når det gjelder formuleringer i referatet er utelatt svarer Falch at han ikke har noen kommentarer annet enn det som står i referatet.
Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.
