Ytring

Bevar Marinbiblioteket på Campus Tyholt – en felles kamp for kunnskap

- Det er historieløst og flaut for havnasjonen Norge å fjerne det som har vært det beste marintekniske biblioteket i verden, skriver ansatte på Institutt for marin teknikk i denne ytringen. 

Ilustrasjonsfoto: Ida (f.v.) og Emilie går femte året på sivilingeniørstudiet i marin teknikk, og bruker det midlertidige marinbiblioteket på Moholt jevnlig. – Mye av det marintekniske pensumet finnes kun i bøker, ikke på nett, så vi er helt avhengig av biblioteket og veiledningen fra bibliotekar for å finne fram, sier de to.
Publisert Sist oppdatert

Som en integrert del av det akademiske fellesskapet ved Norsk havteknologisenter, skriver vi dette innlegget for å uttrykke vår kollektive bekymring og motstand mot forslaget om å legge ned Marinbiblioteket på Campus Tyholt. Vi mister en viktig sosial møteplass, og et internt og eksternt utstillingsvindu for den forskningen som foregår her.

En visjon for Norsk havteknologisenter er at dette skal bli et verdensledende kunnskaps- og kompetansesenter innen marin- og havteknologi. Dette krever forvaltning av den marine kunnskapen og formidling av dette til studenter, forskere og folk flest, noe det marine biblioteket har ivaretatt gjennom mange tiår. Det blir merkelig om denne viktige biblioteksfunksjonen, med sine marine arkiver, skal vekk fra senteret, selve symbolet på vår genererte marintekniske kunnskap.

Enig eller uenig?

Send oss din ytring på

Marinbiblioteket representerer ikke kun en samling av bøker; det er en vital ressurs for læring og forskning. Våre marinstudenter har uttrykt en overveldende støtte for biblioteket, og anser det som en uerstattelig del av deres utdannelsesreise. En student delte med oss: «Biblioteket på Tyholt var noe av det mest inspirerende jeg møtte på som førsteklassing. Bøkene som befant seg der var selve ryggraden til skipsnasjonen Norge, samt en inspirasjon i mariningeniørenes utdanningsløp.» Her finner studenter inspirasjon og kunnskap som former vår fremtid.

Det er et paradoks at Tyholt risikerer å bli den eneste NTNU-campusen uten et eget bibliotek. Det er strider også mot prinsippet om likeverdige tjenester for alle studentgrupper. Det står i skarp kontrast til statens store investeringer i nye laboratorier og undervisningsfasiliteter å ikke opprettholde denne grunnleggende akademiske funksjonen.

Det er viktig å understreke verdien av et fysisk bibliotek. Det tilbyr et unikt læringsmiljø som ikke kan erstattes av digitale alternativer. Tilgangen til trykt litteratur skaper en atmosfære for dypere læring og forskning.

Et bemannet marinbibliotek er sterkt ønsket av fagmiljøet og studentene, og begrunnelsene for nedleggelse er tynne. Det oppgis at grunnen er at det ikke er midler til å møblere et bibliotek. Vi har allerede et bibliotek, så vi kan bruke møblene og hyllene vi allerede har, men vil miste «den kreative innredningen», som opprinnelig var planlagt og som vil gjøre biblioteket mer fleksibelt med mulighet til å ha workshops og arrangementer i tillegg til den daglige funksjonen som bibliotek og leseplass. 

Husleiekostnader for universitetsbiblioteket er også et argument, men trolig vil kostnaden i så fall bare forskyves over på Studieavdelingen som må overta leiekostnaden for leseplasser for lavere grads studenter. Dermed er ikke dette en besparelse for NTNU som sådan.

Økonomi til å bemanne en stilling er også oppgitt som begrunnelse. Instituttet har fremmet ulike forslag til alternative måter å ivareta biblioteksfunksjonen, inkludert et delvis betjent bibliotek, et ubetjent bibliotek og at vi bidrar med studentvakter, uten at dette ser ut til å endre nedleggingsbeslutningen. Uansett er det ikke ønskelig å miste det fagnære kontaktpunktet med en bibliotekar med spesifikk kompetanse på fagområdet marinteknologi. Å redusere driftskostnader skal ikke bety at vi fratar våre studenter og ansatte denne uunnværlige ressursen.

Vår spesialiserte bibliotekar spiller en kritisk rolle i å støtte forskning og studier. Kompetansen og veiledningen er fundamental for våre akademiske prestasjoner. Og som Norges ledende institusjon innen marin teknologi, bærer vi et nasjonalt ansvar for å bevare et slikt bibliotek.

Ved å stenge Marinbiblioteket, mister vi mer enn bare bøker; vi mister et sted for akademisk vekst og en del av vår identitet. Derfor oppfordrer vi beslutningstakerne til å revurdere dette forslaget og finne veier for å bevare denne uvurderlige ressursen for våre nåværende og fremtidige studenter og forskere.

Et bibliotek har ligget i planene for det nye senteret hele tiden. Hva sier Nærings- og fiskeridepartementet til at deres bestilling ikke ivaretas?

Det er historieløst og flaut for havnasjonen Norge å fjerne det som fram til den midlertidige flyttingen fra Tyholt, har vært det beste marintekniske biblioteket i verden.

Erin Bachynski-Polić – professor IMT, Stein Ove Erikstad – professor IMT, Marilena Greco – professor IMT, Lars Erik Holmedal – professor IMT, Ekaterina Kim – førsteamanuensis IMT, Pål Lader – professor IMT, Bernt Leira – professor IMT, Dag Myrhaug – professor emeritus IMT, Amir Nejad – professor IMT, Live Oftedahl – kommunikasjonsrådgiver IMT, Eilif Pedersen – professor IMT, Roger Skjetne – professor og forskningsleder IMT, Hillevi Strand – universitetslektor IMT, Asgeir J. Sørensen – professor IMT, Zhaolong Yu – førsteamanuensis IMT, David Kristiansen – professor IMT

Noen sitater fra en undersøkelse gjort blant studentene av de studenttillitsvalgte

97,7 prosent av marinstudentene oppgir i en undersøkelse at de ønsker å videreføre et marinbibliotek kombinert med leseplasser.

«Biblioteket på Tyholt var noe av det mest inspirerende jeg møtte på som førsteklassing. Bøkene som befant seg der var selve ryggraden til skipsnasjonen Norge, samt en inspirasjon i mariningeniørenes utdanningsløp.»

«Marinutdanningen som helhet vil bli bedre med et tilgjengelig bibliotek. Tilgjengelig kunnskap både i form av bøker og ansatte som kan veilede og bidra til å finne frem til gode kilder er en svært viktig ressurs for oss studenter. Noe av det mest uvurderlige innen marin litteratur eksisterer kun på marinbiblioteket.»

«Jeg har ved mange tilfeller dratt på biblioteket og fått uvurderlig hjelp til å finne det jeg skal ha, og også blitt tipset om mange andre kilder som har vært viktig i fag og prosjekter som maringrunnlag, prosjektering av marine systemer og skipsbygging. Yngre studenter vet ikke hva de går glipp av ved å avskaffe biblioteket som det er i dag. Marinbiblioteket er en så viktig del at det blir helt feil å fjerne dette. Marin teknikk vil miste mye viktig litteratur som er en del av studiets historie og studentene vil miste veldig mye mer om bibliotekaren vår ikke får bli med videre.»

«Å måtte reise til et annet campus for å låne bøker kommer ikke til å bli gjort ... Om det bare er et par kapitler som er del av pensum kommer studenter til å satse på at de består uten å studere hele pensum.»

«Jeg synes det er viktig å beholde bøker samlet på ett sted og at det er rart å ha et sånt senter uten et spesialisert bibliotek.»