Sverre Steen er instituttleder ved Institutt for marin teknikkFoto: NTNU
For å håndtere forskningsutfordringene knyttet til det grønne skiftet på havet, trenger vi oppdatert forskningsinfrastruktur. Det omfatter både simuleringsverktøy, superdatamaskiner og fysiske laboratorier, samt infrastruktur for å gjøre eksperimentell forskning i og på havet.
Dagens laboratorier i Marinteknisk senter har vært viktige for å bringe det samlede forskningsmiljøet innen marin teknologi i NTNU og SINTEF til verdenstoppen. I dag er laboratoriene gamle, nedslitte og har behov for omfattende vedlikehold og oppgraderinger. OSC-prosjektet har vurdert å pusse dem opp. Konklusjonen ble at det ville blitt kostbart og hadde ført til uakseptabelt lange driftsavbrudd. De nåværende laboratoriene er heller ikke like avanserte som de planlagte laboratoriene.
Havbassenget.Det har vært mye debatt om OSC har behov for et havbasseng og et sjøgangsbasseng på Tyholt. Det nye havbassenget vil gi unike muligheter for å teste alle slags havkonstruksjoner i et realistisk havmiljø, med bølger, vind og strøm av meget høy kvalitet.
Sjøgangsbassenget vil bli svært godt egnet til å teste modeller av skip som beveger seg fremover, både i bølger og stille vann. Den viktigste nyvinningen med sjøgangsbassenget, sammenliknet med dagens slepetank, er at det blir mulig å modellere realistiske bølger fra ulike retninger. Vi kan i økende grad erstatte fysiske forsøk i stille vann med numeriske simuleringer, men vi er langt unna å kunne gjøre tilstrekkelig gode simuleringer i sjøgang. Derfor trengs sjøgangsbassenget.
Når internasjonal skipsfart skal konverteres til nullutslipp blir det svært viktig å redusere energiforbruket og gå vekk fra å bruke billig tungolje. Det betyr at tekniske løsninger som per i dag ikke er lønnsomme, blir interessante, slik som fremdrift ved hjelp av vind, bølgefoiler, nye skrogformer, og nye typer propellanlegg. Det er hevdet med kraft fra mange hold at slik forskning vil få en renessanse. Til utvikling og verifisering av disse løsningene vil sjøgangsbassenget være et viktig verktøy.
De nye havnæringene har lavere betalingsevne enn olje- og gassnæringen, men det virker ikke som et problem for SINTEFs testvirksomhet. SINTEF har aldri hatt mindre olje- og gassrelatert virksomhet i havbassenget enn nå. Samtidig har omsetningen og overskuddet fra havbassenget i SINTEF Ocean aldri vært større, nettopp fordi man tester ny teknologi og konstruksjoner som eksempelvis offshore havvind og havbruk.
Studentlaboratoriet Flekslab. I dag er en rekke mindre laboratorier plassert i ulike deler av bygningsmassen i Marinteknisk senter. At de ligger spredt, gjør dem mindre tilgjengelig for studentene og vanskeligere å drifte på en sikker og effektiv måte. I OSC vil NTNU få en unik samling av mindre labinfrastrukturer samlet under ett tak i Flekslab. Studenter og forskere vil få tilgang til nye, større laboratorier av bedre kvalitet enn i dag. Dessuten vil en rekke nye laboratorieoppsett bli installert i Flekslab. Flekslab vil gjøre det lettere å gi god laboratorieundervisning til studentene, og vil øke vår mulighet til å gjøre laboratoriebasert forskning av høy kvalitet.
M-lab og K-lab. Nye typer drivstoffer og energibærere blir svært viktig i det grønne skiftet, slik som LNG, ammoniakk, hydrogen, og syntetiske flytende drivstoff. OSC vil investere omfattende labinfrastruktur i marine energisystemer for å kunne drive eksperimentell forskning på dette feltet. Nye typer konstruksjoner som elkabler fra havvindanlegg testes ut i K-lab, og er en viktig del av det grønne skiftet.
Etter at Regjeringen og Stortinget besluttet å bevilge 1 milliard mindre enn det som var budsjettert for OSC, er det bestemt at laboratorier for konstruksjonsteknikk (K-lab) og marine energisystemer (M-lab) ikke blir realisert som planlagt på Tyholt. Det bevilges 260 millioner til forskningsutstyr til disse laboratoriene, men ikke til bygg. Dermed blir det mindre bygging på Tyholt, og større, ledige områder her. NTNU velger å realisere sine forsknings- og undervisningslaboratorier for disse fagområdene som en del av Flekslab på Tyholt, mens SINTEF vil plassere sin M- og K-lab på Torgard ved Sandmoen 14 kilometer fra Tyholt. Forskerne tilknyttet disse laboratoriene vil fortsatt ha sine faste arbeidsplasser sammen med det øvrige fagmiljøet på Tyholt. Det vitenskapelige fagmiljøet forblir derfor samlet.
OSC gjør også en stor og viktig satsing på bruk av havet som laboratorium i det vi kaller Fjordlab som har ulike laboratorier: I Ålesund investeres det i infrastruktur for fullskala målinger på skip. På Hitra og Frøya skal det gjøres forsøk på oppdrettsanlegg og andre flytende fleksible konstruksjoner, slik som flytende solkraftanlegg. I Trondheimsfjorden får vi en kraftfull satsning på undervannsrobotikk.
Norge er en stormakt på havet og kan ta en lederposisjon i det grønne skiftet til havs. Da trengs det god utdanning og forskning. Det fordrer en moderne laboratorieinfrastruktur. Skal vi nå klimamålene, så står slaget nå og i årene framover.Derfor er Stortingets bevilgning til bygging av OSC viktig og nødvendig.
Jeg er takknemlig for at NTNU sammen med SINTEF får æren av å drive denne infrastrukturen.
