nye planer for campus

Hun håper at instituttet hennes endelig blir samlet 

22 år etter at instituttet gikk fra to til ett, kan det endelig skje en gjenforening. 

Nora Bilalovic Kulset på balkongen i sjette etasje i Olavshallen. I bakgrunnen kan vi skimte Hovedbygningen på Gløshaugen. Hun håper Institutt for musikk kan samles i det nye bygget mellom Samfundet og Gløshaugen.
Publisert Sist oppdatert
Fakta

Endringer i planen

Hittil har campusprosjektet jobbet ut fra at Dragvoll-miljøet ved Institutt for musikk skal sitte sammen med Institutt for kunst og medievitenskap i P4 (se kart).

Resten av IMU skulle foreløpig bli i Trondheim sentrum ved Olavshallen.

På sikt ønsket NTNU å finansiere et nytt bygg på Fengselstomta, der resten av Institutt for musikk skulle inn.

Nå har rektor imidlertid bedt om å vurdere å samle hele Institutt for musikk i P4.

I så fall blir det ikke plass til Institutt for kunst og medievitenskap her.

I sjette etasje i Olavshallen har instituttleder ved Institutt for musikk (IMU), Nora Bilalovic Kulset kontor. Det er god utsikt fra balkongen, vi kan se helt opp til Hovedbygningen på Gløshaugen. Og det er til Gløshaugen hun vil, med hele sitt Institutt for musikk. Nærmere bestemt til det nye bygget som har fått det noe sterile navnet P4, bak Samfundet. 

Nå sitter NTNU og Statsbygg og regner på om dette er mulig og lønnsomt. For at kabalen skal gå opp, må Institutt for kunst og medievitenskap (IKM) ut av P4, og hvor de skal vet ingen riktig ennå. 

Les campusdirektør Harald Bjørlykkes svar på hvem som skal inn i P4 her

- Du mister balkongen din, da, hvis IMU samles i P4?

- Ja, sånn er det! Vi har ventet 22 år på synergieffekten av å slå sammen Institutt for musikkvitenskap og Institutt for musikk som skjedde i 2002. Det har vært planlagt samling av instituttet flere ganger, nå er vi glade for at NTNU vurderer det på nytt, vi føler oss verdsatt, sier Kulset.

Kollegaer på Dragvoll og i Midtbyen møtes sjelden. 

- De kunne jobbet sammen, nå møtes de i ytterste konsekvens på personaldagene våre to ganger i året.

Ansatte som sitter i Midtbyen er også fordelt på tre ulike lokasjoner. Noen har øvingsrom i Olavshallen, andre er i Krambugata, og atter andre i Fjordgata. 

Lite liv i kantina

I kantina i sjette etasje i Olavshallen møter vi to studenter som går sisteåret på jazzlinja, Børge Brustad og Mikkel Dahl Amundsen. De holder egentlig til i Krambugata. 

Børge Brustad og Mikkel Dahl Amundsen går på jazzlinja. De vil gjerne treffe andre studenter i kantina, men noe mat er det ikke å få kjøpt her.

I kantina er det heller dødt, serveringstilbudet er lagt ned fordi SiT mener det er for få studenter til å ha kantine her. Brustad synes det er synd. 

- Nå er det ingen naturlige møtesteder for studentene, sier han.

Han savner mer samarbeid mellom linjene.

- Jeg har oppdaget at det er fint å samarbeide med klassisk musikk, som sitter her. Jeg tror det hadde vært helt supert om hele instituttet ble samlet, det ville gitt store muligheter for mer samarbeid, sier Brustad.

Selv rekker han ikke å høste fruktene av en slik samlokalisering, siden han er sisteårsstudent.

- Jeg er blitt mer bevisst på mulighetene musikkteknologi gir. Hadde vi alle vært samlet kunne vi laget prosjekter sammen, og entreprenørmulighetene ville blitt større, sier Brustad. 

Dårlig lydisolasjon

I en lang gang i femte etasje i Olavshallen ligger øvingsrommene. Tonene slår imot oss idet vi kommer inn i gangen. Vi åpner ei dør og finner masterstudent Thea Haugen som spiller fløyte. 

Instituttleder Nora Kulset Bilalovic lytter til Thea Haugen

- Disse øvingsrommene er ikke lydisolert, så vi hører hverandre godt. Jeg spiller piccolo også - det er nok ganske irriterende for de på naborommene, sier Haugen.  

Dessuten blir det fort dårlig luft der inne, forteller hun - da må hun åpne døra til gangen, det er den eneste luftemuligheten. 

Trenger oppgradering

Kulset forteller at dersom denne delen av instituttet skal forbli i sentrum, så trengs det en oppgradering av lokalene.

En rullestolbruker klarer ikke å komme seg over dørstokkene i IMUs lokaler i Fjordgata.

- Blant annet er ikke lokalene utformet for rullestolbrukere. Det går ikke, i Fjordgata er det helt umulig, og her skal det faktisk snart en rullestolbruker inn, sier Kulset.

Hun viser fram lokalene der Musikkteknologi sitter i Fjordgata. Dørstokkene er minst ti centimeter høye, et resultat av ombygging for å skape bedre lydisolasjon. Rommene er små, og ifølge Kulset er det litt av en jobb å bære store instrumenter ut og inn her.

Lokalene der blåserne har øvingsrom i Krambugata er heller ikke universelt utformet, her må man opp en bratt svingende trapp. 

For å nå blåsernes øvingsrom må du forsere denne bratte trappa.

- Hvis vi skal bli her, må NTNU bruke penger på oppgradering. Så vi mener NTNU kan spare penger på samlokalisering. Da slipper de også å betale ekstern leie for disse lokalene, som er ganske dyre, sier Kulset.

Krevende for IKM

- Hva tenker du om at Institutt for kunst og medievitenskap mister plassen sin i nybygget hvis hele IMU skal samles der?

- Jeg skjønner godt at de synes dette er krevende. Nå viser den nye rapporten at det kan være mulig å få til en god løsning for dem, enten i sentralbyggene eller på Kalvskinnet. Vi har ikke lyst til å tråkke over IKM, vi vil at de også skal få gode bygg, sier Kulset. 

Men hun mener det er i NTNUs interesse å samle IMU.

- Både for kvaliteten på utdanningen, og økonomisk, vil det være en god løsning. Og det er nå det må gjøres, hvis deler av instituttet vårt først har flyttet inn i de nye lokalene sammen med IKM, blir den løsningen sementert, sier Kulset.

Følg UA på Facebook og Instagram.