Orgelstudiet må opprettholdes

NTNU legger ned orgel/kirkemusikkstudiet ved Institutt for musikk. Dette vil ha negative konsekvenser en åpenbart ikke kan ha tenkt over. Det innebærer at de sier nei til å forvalte den historiske kulturarven som orgelet, orgelopplæringen, organisten og orgelmusikken representerer. At de lar kvantitet, excelark og tellekanter fortrenge et humanistisk fag som adresserer universelle og eksistensielle spørsmål i menneskelivet. Og dette i en tid der humanitet er vårt samfunns aller mest påtrengende behov. Beslutningens timing kjennes nokså underlig, da den kommer straks etter Kamfest, som hadde orgelet som sitt instrument i fokus i år. Et stort publikum fikk oppleve orgelkunst på kloss hold, og utsøkte konsertopplevelser med Nathan Laube (New York) og Lars Notto Birkeland (Oslo) som høydepunkter, foruten et bestillingsverk skrevet av Magnus Asplund for seks unge organister, som ble urfremført under finalekonserten.

Ytring

- Kirkemusikkstudier i Trondheim skal selvsagt eksistere igjen

Orgelutdanningen ved NTNU er toppen i en kjede som starter med barn og unge i orgelklubben, i Trondheim kulturskole. Orgelklubbene er et pionerarbeid som bygger på praksisfellesskap og unge organister i samspill. Dette konseptet sprer seg nå til flere land, og er dokumentert i flere publikasjoner og på internasjonale konferanser. Nylig var 120 kulturskole-forskere fra Norden samlet ved NTNU. Der fikk de illustrert den nytenkende pedagogikken på en forbilledlig måte. Unge elever som improviserte på orgler imponerte en fullsatt sal. Intensjonen er å styrke rekrutteringen til organistyrket. Legges studiet ned, rammer dette også orgelklubbene. Hvordan vil NTNUs ledelse legitimere sitt pennestrøk overfor elever og foreldre som trodde de hadde muligheten for en profesjonsutdanning i Trondheim?

NTNUs argument for nedlegging er svak rekruttering. Fire nye søkere som besto prøvespill på en glimrende måte i år, var ikke nok for ledelsen. Sannheten er at dette er mer enn nok! Nok til å drive fire norske lokalsamfunn på en måte som gjør at folk vil bosette seg der. Organisten, med sin omfattende utdanning, er en drivkraft med et spekter av funksjoner: Organister er aktive komponister/arrangører. De driver barnekoret, ungdomskoret, voksenkoret. De leder musikkstunder for eldre og vanskeligstilte, behersker sang og pianospill når det trengs. De driver festivaler og de rammer inn alle livets høytider; konfirmasjonen, dåpen, bryllupet og gravferden. 

Når krisa rammer et lokalmiljø, kommer organisten de pårørende i møte med en minneverdig stund. Skal en sørgende familie møte Spotify-appen i kirka? Hadde vi kommet fra 22. juli med sjela i behold, om ikke Oslo Domkirke kontinuerlig overførte fra minnestunder, med organisten som bautaen? Hvem skal erstatte alle norske organister som går av med pensjon innen få år? NTNU har nemlig arbeidslivsrelevans som fanesak. Ironisk nok er organister en etterspurt yrkesgruppe, den musikergruppa som går fra studiene og rett ut i fast stilling, den eneste lovpålagte musikerstillingen i landet.

Arbeidsmarkedet skriker etter kirkemusikere, men snart har man ikke råd til å utdanne dem

Å nedlegge kirkemusikkstudiet vil utvilsomt få alvorlige konsekvenser også for de andre instrumentseksjonene ved Institutt for musikk. Disse trenger organister i studiemiljøet, for å få trent og framført det omfattende kirkemusikkrepertoaret som i dag er en hovedinngang til å få oppdrag etter studiene. Institutt for musikk er i dag en av Midt-Norges største konsertleverandører. Vi er alvorlig bekymret.

Ledelsen ved NTNU har både et nasjonalt og et internasjonalt ansvar: Aldri i norsk orgelhistorie har kirken hatt så mange nybygde og nyrestaurerte orgler av høy standard. I Trondheim har Nidarosdomen flere internasjonalt betydningsfulle orgler. Hvem skal spille på disse fantastiske instrumentene om vi slutter å utdanne organister? Det evinnelige spørsmålet er: Hva koster det? Ta heller til fornuft og spør: Hva koster det å legge ned? 

 Ytringen ble opprinnelig publisert i Adresseavisen.