Åpent brev til rektor fra styrerepresentanter ved Institutt for psykologi

Kjære Anne Borg.

Styret ved institutt for psykologi (IPS) har trukket støtten til Senter for psykisk helse (SPH). Konsekvensen av vedtaket er ifølge dekan ved SU-fakultet at instituttstyret er fratatt medbestemmelsesrett i den videre planleggingen av senteret.

Vi mener at prosessen rundt SPH må settes på pause inntil det foreligger en troverdig plan som viser at bygget tilfredsstiller effektmålene som opprinnelig ble formulert:

1. SPH bidrar til forløp som starter godt, henger sammen og understøtter medvirkning og bedringsprosesser.
2. SPH skal være så åpent som mulig og så lukket som det må.
3. SPH har fleksible løsninger som gir rom for sambruk og endring.
4. SPH understøtter framragende behandling, utdanning, innovasjon og forskning.
5. SPH har en utforming som fremmer god ressursutnyttelse og bærekraft.
6. SPH gir gode arbeidsvilkår for ansatte og studenter.

Etter utallige informasjonsmøter og flere arealkutt ser vi ikke hvordan ansatte og studenters kjerneoppgaver innen utdanning og forskning vil bli ivaretatt ved SPH. Vi har stilt de følgende spørsmålene gjentatte ganger, uten at de har blitt besvart. Som rektor og øverste leder for NTNU ber vi derfor om at du gir oss svar på spørsmålene våre:

Spørsmål 1: Hvor skal vi undervise?

IPS har 1200 studenter. På Dragvoll disponerer vi to auditorier med kapasitet på 350 personer. På vårsemesteret har vi sju dobbeltimer pr uke i disse auditoriene, på høstsemesteret ti. På Øya er det ett stort nok auditorium, med et høyt belegg allerede nå. På SPH er det planlagte undervisningsarealet for lite for de store studentkullene våre. Undervisningen skal etter planen ellers foregå på campus Gløshaugen, hvor det allerede er bekymring rundt kapasiteten til undervisningsarealene i campussamling. Vi ser ikke hvordan vi kan drive tilfredsstillende undervisning uten tilstrekkelig med undervisningsrom (effektmål 4)

Spørsmål 2: Hvor skal vi veilede?

Det er forhandlet frem fra fagforeningene at antall enekontor minst skal tilsvare 40% av det samlede antall ansatte. Vi er ikke trygge på at dette er oppnåelig i SPH. En stor andel ansatte vil sitte i fellesarealer som egner seg dårlig for både veiledning, behandling av sensitive student-, pasient- eller forskningsdata, og som ikke kan brukes til digitale møter (effektmål 2, 4 og 6). Rundt 350 studenter skal veiledes på gradsoppgaver til enhver tid og dette utgjør en stor andel av arbeidstiden. Vi har en rekke samtaler på enekontor, om alt fra psykososial ivaretakelse, mentorering, studierådgivningssamtaler og karriereplanlegging. Ved IPS forskes det ofte på personsensitive data som krever ekstra skjerming. Vi har vanskelig for å se for oss at multirom vil løse de drøyt 160 ansattes behov.

Spørsmål 3: Hvor skal studentene være?

Ingen studenter på første til tredje studieår får plass i det nye bygget. Det vil si at de som går årsstudium og bachelor mister tilknytning til fagmiljøet. Dette skaper verken tilhørighet, nærhet eller muligheten til å bygge studiekultur. Det fremstår paradoksalt at vi flytter for å komme nærmere andre fagmiljøer, men samtidig vil få større avstand mellom egne studenter og ansatte. Tilgang til identitetsareal er kun oppnåelig for en liten gruppe, og det er vanskelig å se for seg at bygget legger til rette for studentfrivillighet og fremragende undervisning (effektmål 1, 3, 4 og 6).

Spørsmål 4: Hvorfor ikke bygge et bygg for framtiden?

I IPS’ strategiske personalplan for 2021-2028 planlegges det for en økning i faste vitenskapelige stillinger. Vi blir oppfordret til å søke eksterne midler, som ofte innebærer flere midlertidige ansatte. NTNU forventer med andre ord at vi øker i størrelse, men det er det ikke tatt høyde for innenfor dagens rammer. Hvis det ikke er rom for vekst, de opprinnelige rammene er innskrenket og bærekraft nedprioriteres (effektmål 3 og 5), bør ikke bygget bygges nå.

Spørsmål 5: Hvorfor har ingen tenkt på en plan B?

Det er dypt foruroligende hvis ledelsen står uten en alternativ plan hvis SPH ikke kan realiseres. Hva skjer hvis St. Olavs hospital ikke kan finansiere sin del av bygget? Vi ønsker en vurdering av konsekvensene ved å bygge SPH i dagens format gitt alle de nedskaleringene som har vært. Mangelen på en slik konsekvensutredning fremstår som svak prosjektledelse.

Rammene for det planlagte bygget gir ikke IPS mulighet til å utføre sine kjerneoppgaver; forskning og utdanning. Vi ønsker at det fremlegges konkrete tiltak som vil kompensere for manglene vi påpeker ved det planlagte SPH.

Signert:

Nina Jakhelln Laugen, styrerepresentant for fast vitenskapelig ansatte ved IPS

Leif Edward Ottesen Kennair, styrerepresentant for fast vitenskapelig ansatte ved IPS

Audun Havnen, styrerepresentant for fast vitenskapelig ansatte ved IPS

Irene Buseth Raaum, styrerepresentant for administrativt ansatte ved IPS

Line Rønning, styrerepresentant for midlertidig vitenskapelig ansatte ved IPS

Josef Kayri, styrerepresentant for psykologstudenter ved IPS

Telma Eid, styrerepresentant for mastergradsstudenter ved IPS