Kybernetikkstudent full av lovord om Trond Andresens videoforelesninger

Tidligere omtalte Universitetsavisa at førsteamanuensis Trond Andresen gikk av med pensjon i fjor og etterlatte en stor samling forelesninger, notater og gratis pensumbok som studentene kan ta nytte av.

En av studentene som gjorde nettopp det er Thale Eliassen Fink, som går tredjeåret på kybernetikk. I fjor vår tok hun Andresens emne reguleringsteknikk.

- Da var det enten digitale forelesninger eller opptak fra tidligere år. Vi brukte mye av de opptakene. Når det er digitale forelesninger kan det ofte bli litt tekniske problemer og styr, men det var det aldri med hans forelesninger, forteller hun.

Da Fink brukte systemet hadde man alle de forskjellige videoforelesningene fra alle år som man kunne se gjennom. Nå har Andresen lagd en serie med de han synes er best, eller som han selv sier, minst dårlig.

Et sikkerhetsnett om man er litt treg på å komme i gang

Likevel var det lett for Fink og hennes medstudenter å finne fram takket være oversikten med stikkord og tematisk inndeling. Hun skulle gjerne sett at dette er noe flere forelesere legger opp til.

- På vårt studie har man gjerne flere store prosjekter som man jobber med parallelt med forelesningene man har og det er mange timeplaner og ulike emner som skal passe sammen. Da er det veldig fint å ha alt tilgjengelig hele tiden sånn at det blir litt mer fleksibelt, forteller hun.

Så blir det også et slags sikkerhetsnett.

- Om du merker at du er dårlig på noe så kan du gå tilbake for å repetere. Så slipper du også å betale for tidligere feilsteg, det er jo ofte litt lett å ta det litt med ro helt i starten av semesteret. For å så få panikk noen måneder senere, det slipper du da.

I likhet med Andresen selv synes også Fink at forelesninger er en god læringsform. Spesielt har hun en forkjærlighet for tavleundervisningen som også Andresen benytter seg av.

- Det går ikke så utrolig fort. De siste par årene har det vært veldig mye digital undervisning med Powerpoint, og da blir det ofte sånn at foreleseren bare velter raskt gjennom det uten at man engang rekker å lese det som står der. Når du må tegne opp ting på tavla, så tvinger det foreleseren til å bruke god tid og forklare det nøye. Da blir resultatet som regel bedre, opplever Fink.

Gøy med godteri

En ting som ikke enda var tilgjengelig gratis da Fink tok faget var pensumboka som først ble skrevet av Jens Balchen og som har vært pensum siden 1963. Den nåværende versjonen ble oppdatert av Trond Andresen og Bjarne Foss i 1999. Nå er den tilgjengelig gratis på PDF, men for Fink var det fint å ha den fysisk.

- Jeg fikk tak i den brukt for en 150 til 200 kroner. Det hadde selvsagt vært fint å få det gratis, men så har det også vært veldig fint, spesielt de siste par årene, å ha noe fysisk å stirre på til avbrekk fra skjermen.

Men det viktigste som var med på å virkelig løfte boka i faget var hvor aktivt den ble brukt i forelesningene.

- Han var veldig flik til å komme med eksempler og å henvise til boka, sånn at vi enkelt kunne finne tilbake til det. Det er slettes ikke noe alle forelesere er like flinke til. Så var han også flink til å få folk til å engasjere seg og å stille spørsmål.

Hun sier det var spesielt en praksis som ble satt pris på.

- Han pleide å gi ut godteri til de som stilte gode spørsmål. Det var gøy å se opptak av at han hiver godteri ut til forelesningssalen, også på video. Han sa at han gjerne skulle gjort det da det var digitale forelesninger også. De fleste er ganske dårlig på å stille spørsmål i de fleste forelesninger, det er jeg selv også, men da hjelper det om du får et lite drops på slutten, sier hun og ler.